Er han i tvil når det gjelder refleksivene sine? Om ‘når det gjelder’ og ‘sin’

1. Refleksiver og det de reflekterer

Den enkle regelen

seg (selv) og sin er refleksiver i norsk. Av disse er seg (selv) et refleksivt pronomen, og sin en refleksiv possessiv. Det typiske for refleksiver er at de viser tilbake til nærmeste subjekt i setningen – subjektet er antesedenten for refleksiven:

(1)
(a) Per fortalte Pål om seg selv.
(b) Per fortalte Pål om ham selv.

(2)
(a) Per viste Pål huset sitt.
(b) Per viste Pål huset hans.

Per er subjekt i alle fire setninger. I (1a-b) må seg selv være Per, og ham selv, et ikke-refleksivt pronomen, må være Pål. Her kunne engelsk ha himself i begge tiilfeller. I (2a-b) må huset sitt være Pers hus, mens huset hans, med en ikke-refleksiv possessiv, enten  må være Påls hus eller huset til en tredje person. Her ville engelsk ha his i begge tilfeller.

Men refleksivene viser ikke tilbake til et hvilket som helst subjekt i setningen – det må vanligvis være det nærmeste. Dermed kan vi ikke lett begrave refleksiven inne i en leddsetning som har sitt eget subjekt – da blir den vanligvis usynlig for subjektet foran, f.eks. i (3):

(3)
Per er ulykkelig fordi Pål mislikte huset sitt.

Her må det være Påls hus fordi Pål er subjekt i fordi-setningen og dermed står nærmest.  Det øverste subjektet Per  rekker ikke inn i leddsetningen med sitt ønske om å styre en refleksiv – leddsetningen blir en utilgjengelig «øy» for Per. Det hjelper ikke å skifte  Pål ut med noe som ikke kan være antesedent til sitt (asterisk * markerer ugrammatisk setning):

(4)
(a) *Per er ulykkelig fordi jeg mislikte huset sitt.
(b) *Per er ulykkelig fordi det handler om huset sitt.

Da blir setningene bare ugrammatiske (i hvert fall for de fleste). Her må det stå hans hvis det er Pers hus.

Er når det gjelder et unntak?

Men enkle regler er ofte for enkle, og det finnes en del interessante unntak fra regelen ovenfor. Her skal vi se nærmere på ett slikt mulig unntak, nemlig refleksiv possessiv i leddsetninger innledet av når det gjelder. For hvor ille lyder egentlig (5)?

(5)
Per er ulykkelig når det gjelder huset sitt.

Strukturen i (5) er veldig lik den i (4b) – forskjellen er at vi har subjunksjonen når istedenfor fordi og verbet gjelder istedenfor handler – men begge leddsetningene har refleksiv possessiv, og begge har et tomt, ‘ekspletivt’ det som subjekt, ute av stand til å kontrollere sin egen refleksiv fordi det ikke refererer til noe . Likevel lyder da (5) tydelig bedre enn (4b)? Og oppstår det ikke en aldri så liten tvil om det er Pers hus hvis vi skifter sin ut med hans og får (6)?

(6)
?Per er ulykkelig når det gjelder huset hans.

Slik tvil oppstår neppe når vi skifter sin ut med hans i (4b) og får (7):

(7)
Per er ulykkelig fordi det handler om huset hans.

Hvordan kan dette forklares? Før vi forsøker å forklare det, må vi undersøke nærmere om det virkelig forholder seg slik – om dette faktisk er noe vi finner i vårt felles språk, og ikke bare er en fiks idé som oppstår i eget hode. Til dette kan vi bruke en trebank.

2. Hvordan ser det ut i tekstene?

Trebanken NorGramBank

NorGramBank  er en norsk trebank – et tekstkorpus der hver setning er forsynt ned en utførlig syntaktisk analyse. NorGramBank er utviklet i prosjektet INESS, og analysen har skjedd automatisk ved hjelp av en omfattende komputasjonell grammatikk NorGram som er utviklet for bokmål og nynorsk. Nynorsk utgjør bare ca. 5 % av tekstmengden i NorGramBank, som til sammen er på ca. 112 mill. ord analysert tekst. (Ca. 77  % av den totale tekstmengden på ca. 146 mill. ord er analysert. NorGramBank er utvidet til 210 mill. ord, hvorav 163 mill er analysert tekst, etter at denne studien ble gjennomført.) Tekstene omfatter barnebøker, romaner, sakprosa, avistekst og stortingsforhandlinger; en nærmere oversikt over deltrebankene i NorGramBank finnes på denne siden. Den syntaktiske annotasjonen i trebanken gjør det mulig å søke etter og sortere eksempler etter syntaktiske kriterier.

Søk i NorGramBank

For å undersøke om vår intuisjon om bruk av refleksivt sin i når-det-gjelder-setninger finner støtte i tekstene, skal vi søke etter når-det-gjelder-setninger med sin og sammenligne med når-det-gjelder-setninger som bruker vanlige possessiver (hans, hennes, dens, deres osv.) isteden. Vi skal også sammenligne med bruk av sin vs. vanlig possessiv i andre adverbiale leddsetninger, for å fastslå om når-det-gjelder-setninger er spesielle.

I den aktuelle setningstypen, f.eks.  (5) Per er ulykkelig når det gjelder huset sitt, viser sitt tilbake til subjektet Per i oversetningen, altså subjektet i den setningen som har når-det-gjelder-leddsetningen som et adverbialt ledd. Dessuten er subjektet i leddsetningen et tomt, ekspletivt det som ikke selv kan styre noen refleksiv. De setningene vi sammenligner med, må da ha de samme egenskapene: En possessiv (hans, hennes, dens, deres) eller en refleksiv sin må vise tilbake til subjektet i oversetningen, leddsetningen må være adverbial, og subjektet i leddsetningen må være et tomt det. Det meste av dette kan vi bygge inn i søkeuttrykket, forøvrig er vi henvist til manuell kontroll til slutt, først og fremst for å sjekke at antesedenten faktisk er subjektet i oversetningen (det er det vanskelig å sikre gjennom automatisk analyse). Vi søker da etter fire kategorier av eksempler:

I. når-det-gjelder-setninger med refleksiv possessiv

II. når det gjelder-setninger med vanlig possessiv

III. Andre adverbiale leddsetninger med refleksiv possessiv

IV. Andre adverbiale leddsetninger med vanlig possessiv

I. når det gjelder-setninger med refleksiv possessiv

Vi finner 46 eksempler på leddsetninger innledet med når det gjelder og dermed med et ekspletivt subjekt det, og med en refleksiv possessiv sin som viser tilbake på subjektet i oversetningen. Setningene kan inspiseres her:

når det gjelder + det + refleksiv possessiv (46 setninger)

 

Av disse 46 eksemplene er det riktignok ett der sin ikke viser tilbake til subjektet, men til det indirekte objektet i oversetningen, men like fullt viser det ut av leddsetningen:

Ein samla komité sluttar seg til endringane i foretakspensjonslova, som gjev innehavarane av fripolisar fleire val når det gjeld forvaltinga av kapitalen sin.

Ved de øvrige vises det tilbake til subjektet, som i:

–  Åh, Edward er altfor naiv når det gjelder sine ansatte.
Han er modig og full av glød når det gjelder arbeidet sitt.

Det kan det også gjøre når subjektet følger etter leddsetningen:

Bare når det gjaldt sin egen sønn, var han motstander av krigstjeneste.

Spørsmålet er nå hvor vanlig dette er sammenlignet med bruk av ikke-refleksiv possessiv i den samme typen setninger.

II. når-det-gjelder-setninger med vanlig possessiv

Vi finner 33 eksempler på leddsetninger innledet med når det gjelder, dermed med et ekspletivt subjekt det, og med en ikke-refleksiv possessiv som viser tilbake på subjektet i oversetningen. Setningene kan inspiseres her:

når det gjelder + det + ikke-refleksiv possessiv (33 setninger)

 

Det er litt færre enn eksemplene med refleksiv sin, men likevel et sammenlignbart antall. Det er heller ingen tydelig gjennomgående forskjell mellom disse eksemplene og eksemplene med refleksiv possessiv, selv om ett og annet eksempel kan sies å ha et mindre agentivt subjekt (noe som kunne tenkes å spille en rolle for valg av refleksiv):

«Og når det gjelder omstendighetene rundt hennes herkomst, så er hun riktignok rent formelt ingen betydelig person, men i folks omdømme gjelder ikke det.

De fleste er likevel av samme art som de forrige:

Aksel er vag når det gjelder hans egen rolle.

Han var muligens monoman når det gjaldt hans avdøde elskede, men på alle andre punkter var han like fornuftig som jeg.

Men det skulle ennå ta to år før partiet hadde fått bena under seg når det gjaldt dets stilling til forsvaret.

Det gjenstående spørsmålet er da i hvilken grad når-det-gjelder-setninger adskiller seg fra andre adverbiale leddsetninger i forekomsten av refleksiv possessiv.

III. Andre adverbiale leddsetninger med refleksiv possessiv

Andre adverbiale leddsetninger er setninger med en av de mange adverbiale subjunksjonene (over 70 i NorGramBank) som f.eks. når (utenom når det gjelder), da, hvis, fordi, om, før, mens, som om, for at, selv om, dersom, så, slik at, ettersom osv. Av slike leddsetninger med ekspletivt subjekt det og en refleksiv possessiv som viser tilbake på subjektet i oversetningen, finner vi null eksempler i trebanken, i klar kontrast til situasjonen i når-det-gjelder-setninger.

Siste kategori å undersøke er da adverbiale leddsetninger med ekspletivt det og ikke-refleksiv possessiv.

IV. Andre adverbiale leddsetninger med vanlig possessiv

Vi finner 63 eksempler på adverbiale leddsetninger utenom når-det-gjelder-setninger som har ekspletivt subjekt det og ikke-refleksiv possessiv som viser tilbake til subjektet i oversetningen, fordelt over 19 subjunksjoner:

ANDRE ADVERBIALE LEDDSETNINGER + DET +ikke-refleksiv possessiv (63 setninger)

 

Dette viser at slik referanse fra en possessiv tilbake til subjektet i oversetningen er mulig i adverbiale leddsetninger i sin alminnelighet, men at den ikke markeres med en refleksiv possessiv (utenom i når-det-gjelder-setninger) i dette materialet.

Mulig analyse

Hvordan kan vi inkorporere disse observasjonene i en grammatisk analyse? Det er en ganske fast regel i norsk, i det minste i skriftspråket, at det ikke er mulig å binde en refleksiv inn i en adverbial leddsetning: Hvis refleksiven står i en adverbial leddsetning, må binderen – det ordet den viser tilbake til – også stå innenfor den samme leddsetningen. Må vi løse opp på denne regelen?

Alternativet er å behandle når det gjelder som et flerordsuttrykk, en fast sekvens av ordformer som sammen opptrer som om den utgjorde ett ord. Språket har mange slike flerordsuttrykk. Blant subjunksjoner – innledere av leddsetninger som da, når, hvis osv. – har vi f.eks. som om, for at, selv om, så snart m.fl. Blant preposisjoner som til, fra, på, over osv. har vi f.eks. sammen med, på grunn av, ved siden av, i løpet av, i forbindelse med, i forhold til m.fl. Løsningen kunne da være å analysere når det gjelder som en flerords-preposisjon. I betydning ligger den nær preposisjonen angående, som i likhet med andre preposisjoner ikke er noen sperre mot styring av refleksiver:

Deltagerne måtte svare på spørsmål angående godtesuget sitt ved flere anledninger.
Noe som også gjorde at de ofte kom på ting de lurte på angående sine egne tenner.
Noen av disse undersøkelsene synes å tyde på at det er spesielt de flinke jentene som nærer tvil angående sine egne evner.
Det er mange som vil ha fyllmasse for å fylle opp eiendommen sin på en eller annen måte.
Jeg gjør det mest for at hun skal få en stund alene med faren sin.

I disse eksemplene kunne angående erstattes av når det gjelder.

Men bruk av refleksiv etter når det gjelder er ikke konsekvent. Uttrykket kan fortsatt bli analysert på den tradisjonelle måten som del av en adverbial leddsetning, eventuelt med en vanlig, ikke-refleksiv possessiv som viser ut av den, som vi så under II ovenfor. I tillegg kommer det forhold at når det gjelder også kan opptre med refleksiv når det står i preteritum:

Bare når det gjaldt sin egen sønn, var han motstander av krigstjeneste.
Han var kanskje litt sår når det gjaldt sine sicilianske aner og det begrepet «gudfar» sto for der.
Han var uklar til og med når det gjaldt medikamentene sine.

Dette gjør flerordsanalysen som  preposisjon vanskelig – vi har ikke tidsbøyde preposisjoner.

Konklusjonen er at vi neppe kan sies å stå overfor et fullt utviklet flerordsuttrykk – i beste fall et embryonisk flerordsuttrykk, et flerordsuttrykk i sin vorden. Uttrykket når det gjelder/gjaldt har fått noen preposisjonslignende egenskaper uten å ta skrittet fullt ut over i preposisjonenes rekker, og er således et godt eksempel på den velkjente innsikt at «alle grammatikker lekker», som Edward Sapir skrev. En fullstendig regimentert klassifisering av alle uttrykk i et levende språk er neppe noensinne mulig.