‘den unge mannen’ eller ‘den unge mann’?

Innledning

‘Dobbelt bestemthet’ (også kalt ‘overbestemthet’) vs. ‘enkel bestemthet’ i skriftlig norsk blir noen ganger diskutert. Ved dobbelt bestemthet, som i den unge mannen, har vi en demonstrativ den eller denne, etterfulgt av et substantiv (mannen) som også står i bestemt form, eventuelt med mellomliggende adjektiver.  Ved enkel bestemthet, som i den unge mann,  står substantivet i ubestemt form.

Ulike egenskaper nevnes ofte som relevante for motsetningen mellom de to: mer norsk vs. mer dansk; mer muntlig vs. mer formell; spesifikt refererende vs. ikke-spesifikt refererende; konvensjonelt begrep eller navn vs. produktivt dannet frase. Spesifikk vs. ikke-spesifikk referanse kan illustreres med den eleven du traff i går (spesifikk elev) vs. den elev som opptrer slik (ikke spesifikk elev), eller der sitter den unge mannen (en spesifikk mann) vs. klær for den unge mann (i sin alminnelighet). Et konvensjonelt begrep har vi i den nye tid vs. den lange tiden; et navn i Det indiske hav vs. det dype havet.

Vi skal ikke gå inn på alle disse vurderingene her, men heller undersøke hva slags informasjon om denne motsetningen vi kan fremskaffe  gjennom søk i en trebank, som et mulig grunnlag for nærmere studier. Vi skal konsentrere søket om eksempler som har minst ett adjektiv mellom demonstrativen og substantivet, siden det først og fremst er ved slike eksempler at vi kan vente å finne et trykkløst (ikke-kontrastivt) den. Den som måtte være interessert i hvordan trebankanalysene ser ut, og hvordan søkeuttrykket formuleres, kan finne en kort beskrivelse av det her.

Enkel bestemthet i bokmål

Vi søker etter enkel og dobbelt bestemthet i ca. 46 mill. ord av bokmålsteksten i trebanken. Denne delen består av:

Avistekst: 3,2 mill. ord
Sakprosa: 11,5 mill. ord
Barnebøker: 4,1 mill. ord
Romaner: 27,5 mill. ord

De globale tallene i bokmålsdelen:

Frasetype Antall
Dobbelt bestemt

260 933

Enkelt bestemt

17 862

Dobbelt bestemthet er som ventet sterkt dominerende: Globalt er bare 6,4% av de relevante konstruksjonene enkeltbestemte.

Enkel og dobbelt bestemthet ved de enkelte substantiver

Et mer nyansert bilde fremkommer hvis vi undersøker hvordan denne variasjonen er korrelert med andre variabler, f.eks. type av substantiv, eller forfatter. I undersøkelsen av substantiver begrenser vi oss til slike som opptrer minst 10 ganger i denne konstruksjonen – enkelt eller dobbelt bestemt. Det gir 3 538 substantiver. For hvert substantiv kan vi nå registrere hvor mange prosent av treffene som har enkelt bestemthet. Hvis vi ordner substantivene etter denne prosentsatsen, får vi grafen nedenfor:

Andel enkel bestemthet fordelt på substantiver

78 av de 3538 substantivene opptrer med enkel bestemthet i mer enn 50 % avtilfellene, det vil si 2,2 % av substantivene. Det store flertall av substantiver har sterk overvekt av dobbelt bestemthet.

Tabellen nedenfor viser de 40 substantivene som har sterkest overvekt av enkel bestemthet – begynnelsen av kurven. Første kolonne viser substantivlemmaet, annen kolonne antall forekomster med enkel eller dobbelt bestemthet, og tredje kolonne den prosentandelen av disse som har enkel bestemthet.

Substantiv etter prosentandel enkel bestemthet

Substantivlemma # med demonstrativ og adjektiv % enkelt bestemt
faktum 72 100,0
intet 30 100,0
selvfølge 12 100,0
selvfølgelighet 33 100,0
anelse 34 97,1
halvkule 138 92,0
fare 22 90,9
forseelse 10 90,0
samfunnslag 10 90,0
jaktmark 12 83,3
fakultet 162 80,2
orden 61 78,7
ytre 14 78,6
fornuft 32 78,1
respekt 27 77,8
garde 13 76,9
psykologi 25 76,0
gral 12 75,0
istid 64 75,0
ære 20 75,0
vanvidd 19 73,7
snev 15 73,3
ånd 91 72,5
samaritan 18 72,2
brorskap 14 71,4
anelse 33 69,7
stadium 66 69,7
tilfeldighet 13 69,2
helvete 25 68,0
dumhet 12 66,7
legeforening 21 66,7
dagsorden 25 64,0
nullpunkt 22 63,6
publikum 44 63,6
verdighet 11 63,6
moral 19 63,2
arme 45 62,2
tidsalder 21 61,9
imperativ 13 61,5

Noen av disse substantivene inngår i navn eller navnelignende betegnelser, for eksempel Den hellige ånd, den nordlige halvkule, den lille istid, Det muslimske brorskap, den barmhjertige samaritan. Navn med denne formen har enkel bestemmelse i bokmål. Ved flere andre er det tale om ikke-spesifikk referanse til noe av en viss art, gjerne i kombinasjon med absolutt superlativ: den største selvfølgelighet, den minste forseelse, den ringeste anelse.

Et utvalg korpuseksempler:

Det fysiske faktum tok fra meg tryggheten.
Det er underlig hvordan andre husker de objektive fakta i ens liv;
Jeg følte i uklar triumf at nå hadde jeg allikevel klart å omgå det uomgjengelige faktum.
Nødlanding kunne bety at de bare forsvant – ble slukt i det store grønne intet.
da den første vognen skrattet mot det åpne intet, dundret sistemann hult i gjelet.
Den vonde hånden skalv da han forsiktig heiste seg ned i det mørke intet.
For Berkeley ville vel spillenes virtuelle virkelighet vært den største selvfølge?
Du tar det vennene dine gjør for deg som den rene selvfølge.
Hun brukte ord som ondskap, hat og kjærlighet med den største selvfølge.
Jeg skjønner det ikke – jeg har ikke den minste anelse.
Så kom dagen de hadde sett nærme seg med de verste anelser:
Han fløy over den, uten å ha den fjerneste anelse om han satte rekord eller ikke.
I tillegg er bildet på den sørlige halvkule veldig sammensatt.
Ved siden av isbjørnen er den det største landlevende rovdyret på den nordlige halvkule.
Det er i de store farer man ser det store mot.
På hospitset kom den gule fare Tom til unnsetning.
– De er derfor fullstendig uegnet i polare farvann hvis det er den minste fare for flerårig is i klumper eller store isflak i bevegelse, sier Riska.
I tillegg til å lære fransk med barnet, snakket morfaren om Trygve Lies storhet og om Den røde fare.
– Og dessuten ville det være det rene vanvidd av deg å se etter noe annet også.
Det er det glade vanvidd – og nå snør det faktisk!
Nok en by skulle ofres på ondskapens alter, i en strid der det absolutte vanvidd var opphøyet til den ypperste form for krigskunst.

Ved dette mindretallet av substantiver ved begynnelsen av kurven ser vi da grammatiske grunner (navn), semantiske grunner (ikke-spesifikk referanse) og idiomatiske grunner (faste uttrykk) til overvekten av enkel bestemthet. Men stil, sjanger og forfatteres preferanser er uten tvil også faktorer som påvirker valget av denne formen, og kan ligge bak innslagene av enkel bestemthet ved de øvrige substantivene. Vi kan nærme oss disse faktorene ved å se på hvordan valget er korrelert med forfatter, og med type av tekst.

Enkel bestemthet blant bokmålsforfatterne

På samme måte som vi kan studere fordelingen mellom enkel og dobbelt bestemthet ved det enkelte substantiv, på tvers av forfattere, kan vi gjøre det samme ved den enkelte forfatter, på tvers av substantiver. Som ved substantivene begrenser vi oss til forfattere som har minst ti forkomster av den aktuelle konstruksjonen demonstrativ + ett eller flere adjektiver + substantiv. Dette gir 895 forfattere. Grafen nedenfor viser at forfatterne fordeler seg på lignende måte som substantivene: Et lite fåtall har overvekt av enkel bestemthet, mens det store flertall har sterk overvekt av dobbelt:

Andel enkel bestemthet fordelt på forfattere, bokmål

31 av de 895 forfatterne har 50 % eller mer enkel bestemthet i de tekstene de er representert med i korpuset. Tabellen nedenfor viser disse 31 forfatterne med antall eksempler på den aktuelle konstruksjonen, og i tredje kolonne den prosentandel av disse som har enkel bestemthet.

Bokmålsforfatter etter prosentandel enkel bestemthet, toppen av listen

Forfatter # demonstrativ
+ adj.* + subst.
% enkelt bestemt
Heyerdahl, Nils 46 95,7
Flemestad, Roald 117 92,3
Slagstad, Rune 12 91,7
Folven, Reiel 10 90,0
Romarheim, Arild 18 88,9
Fardal, Rune 34 88,2
Olsen, Dag Rune 14 85,7
Weisæth, Lars 26 80,8
Döderlein, Jan M. 14 78,6
Aarnes, Asbjørn 22 77,3
Næss, Per Øivind 13 76,9
Wassmann, Paul 38 76,3
Ellestad, Ole Henrik 72 73,6
Hessen, Dag Olav 26 73,1
Oftestad, Bernt Torvild 18 72,2
Waaler, Arild 42 71,4
Emilsson, Eyjólfur Kjalar 26 69,2
Egeland, Kirstin 25 68,0
Standage, Tom 30 63,3
Larsen, Alexandra Irene 18 61,1
Mevåg, Bente 15 60,0
Vasstrøm, Mikaela 10 60,0
Sr, Eystein Husebye 19 57,9
Valland, Anders 42 57,1
Thommessen, Øystein B. 11 54,5
Espedal, Bruse 13 53,8
Harris, Shane 15 53,3
Humlum, Ole 40 50,0
Kanestrøm, Ingolf 16 50,0
Wikan, Unni 12 50,0
Solli, Brit 10 50,0

Sjanger er en åpenbar faktor. Noen av de til dels korte tekstene som flere av disse forfatterne er representert med, har et religionsfilosofisk eller generelt filosofisk innhold. Det refereres derfor ofte til allmenne begreper eller ulike filosofiske posisjoner, der enkel bestemthet kan være nærliggende. Vi kan betrakte noen eksempler fra fire forfattere på toppen av listen.

Eksempler på enkel bestemthet:

Nils Heyerdahl («Avskummets verdighet. Pascal mellom skeptisisme og rasjonalisme»):
Fremgangen i disse forskningsgrener ga knapt grobunn for mistro til den menneskelige fornuft.
I vitenskapelige miljøer i Clermont og Paris finner vi Pascal som den selvsikre vitenskapsmann.
Her var Montaigne det store dannelsesideal, med sin blanding av skeptisisme, stoisisme og epikureisme.
Det fremlegges resultater, det gjøres front mot den gamle aristotelisk-skolastiske vitenskap.
Om referenten har gjengitt ham rett, stiller Pascal her datidens skeptisisme (pyrrhonisme) opp mot den rasjonalistiske dogmatisme.
Inspirert bl.a. av den gjenoppdagede hellenistiske forfatter Sextus Empiricus, hvis verk Hypotyposeon ble en hovedkilde til kunnskap om oldtidens skeptisisme, går han veier som ender i den totale uvisshet.
For dogmatikernes vedkommende fester Pascal seg ved det han kalle[r] deres eneste vektige argument: at man ikke kan tvile på «de naturlige sannheter», dersom man skal være ærlig.
Naturen kommer den avmektige fornuft til unnsetning og hindrer den i å vrøvle seg helt bort.

Roald Flemestad («Pascal som teologisk tenker for vår tid»):
I dette oppbrudd kunne man fra første stund ane en motsetning mellom den nye rasjonalistiske livsholdning og tradisjonell kristendom med dens bibelske forestillinger om Gud og menneskelivet.
I hans samtid fremstod Pascal som en skarp kritiker av den frembrytende rasjonalisme.
Mot denne tekniske prometeisme anfører Pascal i Pensées at «det stadige fremskritt ikke er menneskets vesen.
Noen sier det ligger i fullkommen uvidenhet… og de sanne skeptikere påstår at det høyeste gode ligger i den urokkelige sinnsro
Overfor de mange konkurrerende sannhetskrav konstaterer Pascal:
Overfor det politiske narrespill reiser Pascal spørsmålet:
Folk må oppdras til å anse den [hevdvundne vane] som gyldig og evig.»
Denne krise ville barokk-kulturen møte ved å skape en ny symbolsk orden som ikke bare skulle gjenskape den tapte opplevelse av virkeligheten som en helhet, men som også kunne gi de styrende en ny mulighet for sosial kontroll.
Sentralt i denne restaureringsprosess står den monarkisk-absolutte styreform som nu oppstår.

Rune Slagstad («Vitenskapen, kallet og profesjonen»):
Den vitenskapelig emansiperte elite ble en ny ledende kulturelite.
Lochmann ville holde den positivistiske og ugudelige smittebærer unna Universitetet, men lyktes ikke:
Utnevnelsen markerte Universitetets løsrivelse fra det teologiske overoppsyn;
på den annen side det moderne begrep om vitenskap, det jeg vil kalle den liberale vitenskapelighet, bestemt av noen tilgrunnliggende normer som gjør vitenskap til vitenskap:
Det nye universitet var med sine «brødstudier» med en term som ikke var i omløp på den tiden, i realiteten et […]
Det praktisk-teologiske seminar ble formelt opprettet i 1848, knyttet til så vel fakultet som kirke, med et tyngdepunkt i de gudstjenestelige oppgaver.
Velferdsstatens profesjoner produserer ideologi med tilbakevirkende kraft på de vel etablerte profesjoner.
Kanskje er det noe som går tapt med den profesjonsideologiske ekspansjon

Arild Romarheim («Førmoderne religion er atter moderne»):
Noen ser i dette et behov hos det moderne menneske for en «fortryllelse», en kompensasjon for den moderne sivilisasjons dennesidige, grå hverdag.
Dette kan muligens ha å gjøre med den kristelige interesse man gjerne forbinder med fin de siecle, avslutningen av et århundre.
Det religiøse innhold – i den grad det forekommer – er her som oftest fjernt fra kristendom.
Kjendisbladene troner høyt oppe på statistikken men disse er mindre vesentlig for vårt tema, da den religiøse tematikk her er nærmest fraværende.
Ateisten Dawkins anbefaler fornuftens opplysning som motgift til dette kulturelle forfall.
Den samme respektfulle holdning bør vi også vise overfor islam, en religion som – i økende grad – gir sitt bidrag til det førmoderne nærvær i vårt samfunn.
Forskerne tror ikke lenger på religionens generelle tilbakegang som følge av den moderne, vitenskapelige tidsalder.
Den danner en slags grasrot-religiøsitet også innenfor de store religioner som i og for seg anser ånde-kontakt som en mindre essensiell del av religionen (islam, kristendom, buddhisme).
Det virker heller ikke som viteskapelig skepsis kan kompensere for denne manglende religiøse skepsis.
Denne vage framvoksende basisreligiøsitet omtales gjerne som «spiritualitet», en åpen, individuelt tilpasset tro på at «det er mer mellom himmel og jord».
Skaperguden finnes, men er fjern og tas helst fram ved de store høytider.

Halen på kurven ovenfor omfatter forfattere som har 0 % innslag av enkel bestemthet. Tabellen nedenfor viser dem av disse som er representert med flest eksempler på konstruksjonen, da med dobbelt bestemthet.

Bokmålsforfatter etter prosentandel enkel bestemthet, nær bunnen av listen

Forfatter  # demonstrativ
+ adj.* + subst.
% enkelt bestemt
Østby, Magnus 134 0,0
Abelsen, Atle 84 0,0
Hurum, Eirin 70 0,0
Müller, Anne Marie 63 0,0
Kvalshaug, Vidar 62 0,0
Østli, Vegard 55 0,0
Sjøli, Hans Petter 54 0,0
Hjorthol, Lars Martin 50 0,0
Jenssen, Hugo Lauritz 46 0,0
Andersen, Pål Flodin 45 0,0
Valberg, Anna 44 0,0
Baksjøberg, Marianne 43 0,0
Grandaunet, Hilde Jensen 43 0,0
Hanssen, Torkil Marsdal 42 0,0
Østveit, Karine 40 0,0
Solerød, Mari 40 0,0
Karkov, Rasmus 38 0,0
Aftenposten 37 0,0
Fjellberg, Anders 37 0,0
Johnsen, Hilde Føreland 37 0,0
Kazankov, Andrey 35 0,0
Milde, Svein Harald 33 0,0
Vestergård, Gunver Lystbæk 33 0,0
Gravklev, Bente Rognan 32 0,0
Valsø, Karen 32 0,0
Vold, Henrik Brattli 32 0,0
Aall, Carlo 31 0,0
Klaveness, Luisa 31 0,0
Kagge, Gunnar 30 0,0
Lundereng, Kristine 30 0,0

Fraværet av enkel bestemthet her skyldes utvilsomt dels sjanger og innhold og dels forfatternes egne preferanser. Tekstene omfatter for eksempel avisartikler og Forskningsnytt-artikler. Referanse til konkrete gjenstander favoriserer dobbelt bestemthet, mens dobbelt bestemthet ved mer abstrakte begreper kan ha mer å gjøre med forfatterens valgte stil.  Vi tar med noen eksempler.

Eksempler på dobbelt bestemthet:

Magnus Østby (artikler i Stavanger Aftenblad):
De større modellene til John Deere som ikke har B-stolpe, har dør bare på venstre side.
De fire minste modellene, fra 83 til 115 hk, har firesylindra motorer med et sylindervolum på 4,5 liter .
Det elektriske hurtiggiret betjenes med knapper på girspaken eller bryter på betjeningskonsollen.
De små traktorene rydder småvegene og transporterer snøen til de større vegene.
Den vendbare hytta er unik.
Når spakstyringa er aktivert, styres hjula med en rullebryter på den ekstra styrespaken.
– Når du ser det er slitasje på de tverrstilte gripeelementene på kjettingen, bør du snu kjøreretningen på kjettingen.
Den manuelle delen av arbeidet er i hovedsak relatert til sluttproduksjon og herding.
Herdeovnene går tre skift, mens de øvrige maskinene går to.
Årsaken er at de kanta elementene på lettkjettingen biter seg godt fast i isen.
Når den fremste enheten er full, sendes kornet til neste enhet.
De viktigste instrumentene er plassert på høyre A-stolpe, mens resten er i konsollen på siden av førersetet.
Det betyr at hvis Søren vil ha automatisk styring, trenger han bare å montere den gule kula på taket og skjermen, samt aktivere systemet.
De to forskjellige produksjonene gir oss dessuten to bein å stå på.
De samla leasingkostnadene er 10 000 kroner per måned, forklarer Atle.


Atle Abelsen (artikler i Forskningsnytt):
Han peker på at absolutt alle kunnskapsbaserte produksjonsbedrifter over en viss størrelse på det internasjonale markedet har plassert nanoteknologi i sin bedriftsstrategi, og de fleste bruker til dels store beløp på forskning innen dette feltet.
De startet i fjor en prøveprodukjson av nanorør,
et [sic] av de viktigste byggesteinene for svært mange nanoprodukter.
Men da må de industrielle aktørene komme på banen nå.
Han forteller at flere av de internasjonale innlederne var overrasket over å treffe så mange av sine kolleger på konferansen.
Til den neste konferansen i 2005 kommer vi til å jobbe spesielt aktivt for å involvere de industrielle brukerne enda mer, sier Høvik.
Derfor må vi teknologer komme tidlig på banen og sette premissene for den etiske diskusjonen, oppfordrer han.
Statssekretær Helle Hammer i Nærings- og handelsdepartementet understreket at etablering av nye forretningsområder er det viktigste suksesskriteriet for nanoforskningen.
Professor Johan Sjøblom ved NTNU pekte for øvrig på de store mulighetene som olje- og gassutvinnerne og industrien har for økt verdiskaping ved å satse på materialteknologi i nanoskala.
Også han var opptatt av å fokusere sterkt på de etiske aspektene.
Den tørre forsommeren gjorde forholdene ideelle til å lete etter strukturer på bakken som bare kan sees fra stor høyde, forteller Raaen.
Ved å kombinere resultatene fra alle disse avanserte målemetodene, håper Stenvik og hans gruppe at det skal tre tydelig fram hustufter, ildsteder og andre ting som tyder på at det har vært folk her.

Eirin Hurum (artikler i Aftenposten):
Den blide pensjonisten, kledd i klassisk vaffeljakke og sixpence har det ærefulle oppdraget å servere jaktlaget den tradisjonsrike «stirrup cup» – en liten sterk en – før startskuddet går for dagens revejakt – den tredje denne uken.
Midt på eiendommen troner det gamle godset.
Tilhengerne hevder at jakten er den beste måten å kontrollere revebestanden på.
– Ja, det er det store spørsmålet, sier Butler og slår ut med armene.
Vi har bestemt oss for å holde oss på den sikre siden, sier han.
– Men jaktlagene hevder at dette ikke handler om dyremishandling, og at jakt med hunder er den mest humane måten man kan avlive reven på?
– For oss, og jeg tror for de fleste som bor på landet, er revejakten en del av det sosiale limet i lokalmiljøet.
Til det har den konservative regjeringen for mange andre presserende oppgaver.
Den dukker opp i horisonten, piler over de grønne gresslettene og inn i et skogholt.
Den tradisjonsrike revejakten har foregått i århundrer.
Det britiske skolesystemet har vært på politikernes agenda i årevis.
Det fastslår Den nasjonale likestillings- og diskrimineringskommisjonen i sin rapport «How fair is Britain?», den mest omfattende levekårsundersøkelsen gjort i Storbritannia de siste årene.

Anne Marie Müller (artikler i Forskningsnytt):
Bare i noen få av studiene som inngår i oversikten er det med pasienter som har gjennomgått de nye og lange behandlingsformene som gis til dagens brystkreftpasienter.
Det er i det hele tatt en slående kontrast mellom de små og spredte studiene som fins innen rehabilitering og den brede internasjonale forskningen innen behandling, og som har bidratt til de store framskrittene der.
Den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund (se faktaramme) har siden 1998 gjennomført internasjonale spørreundersøkelser om helsevesenet.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten står for den norske delen av undersøkelsen.
Selv om spørreskjemaet er utviklet for norske forhold, er det imøtesett med betydelig interesse også innen det nordiske indikatorsamarbeidet.
De store europeiske etterkrigskullene vil snart tre ut av arbeidsstokken og tappe helsetjenesten for sykepleiere uten at en tilsvarende mengde unge sykepleierrekrutter vil erstatte dem.
Første del er den pågående spørreskjemaundersøkelsen blant sykepleiere ved medisinske og kirurgiske avdelinger.
Norge skiller seg ut med den nest laveste andelen utgifter til legemidler og medisinsk-tekniske hjelpemidler.
De lave utgiftene her skyldes blant annet lavere norske legemiddelpriser.
den andre siden skiller Norge seg ut med den høyeste andelen utgifter til pleie og omsorg.

Det er tydelig at dobbelt bestemthet er det umarkerte valg(et) i det meste av bokmålstekst. Enkel bestemthet er mest regelmessig knyttet til flerords-navn. Mindre fast, men likevel tydelig, er det knyttet til den semantiske egenskapen ikke-spesifikk referanse, til abstrakte begreper, og til en del faste uttrykk. En annen dimensjon er stil og sjanger – en konservativ forfatterstil og en filosofisk-diskursiv tekstsjanger synes begge å favorisere enkel bestemthet.

Enkel bestemthet i nynorsk

I nynorsk tekst vil de fleste vente å finne mindre innslag av enkel bestemthet enn i bokmålstekst. Den nynorske delen av NorGramBank utgjør bare 10-15 % av trebanken; vi bygger her på de følgende delene:

Avistekst: 123 400 ord
Sakprosa: 1,6 mill. ord
Barnebøker: 1,04 mill.ord
Romaner: 3,01mill. ord

De globale tallene i nynorskdelen:

Frasetype

Antall

Dobbelt bestemt

23 127

Enkelt bestemt

788

I bokmålsdelen utgjorde tilfellene av enkel bestemthet 6,4 % av alle forekomster av konstruksjonen. I nynorskdelen halveres dette nesten – 3,3 % av eksemplene har enkel bestemthet.

Enkel bestemthet blant nynorskforfatterne

72 nynorskforfattere har 10 eller flere eksempler på konstruksjonen demonstrativ + eventuelle adjektiver + substantiver. Hvis vi regner ut prosentandel enkel bestemthet for hver av disse, får vi grafen nedenfor.

Andel enkel bestemthet fordelt på forfattere, nynorsk

Bare én forfatter av de 72 har en høyere prosentandel enkel bestemthet enn 50. Tabellen viser 30 av forfatterne rangert fra den med høyest andel enkel bestemthet.

Nynorskorfatter etter prosentandel enkel bestemthet, toppen av listen

 

Forfatter  # demonstrativ
+ adj.* + subst.
% enkelt bestemt
Rabben, Bjarne 47 57,4
Mosdøl, Olav 19 36,8
Bruheim, Jan-Magnus 15 33,3
Bjørlo, Anne-Grete 17 29,4
Holm, Gro 27 18,5
Austrem, Liv Marie 33 12,1
Jonsmoen, Ola 129 10,1
Økland, Einar 402 9,7
Kaldestad, Per Olav 263 8,4
Helde, Einar 125 7,2
Hoem, Edvard 605 6,1
Øglænd, Finn 260 5,8
Eide, Svein 139 5,8
Heggland, Johannes 261 5,7
Starheimsæter, Hermann 176 5,7
Bukkøy, Else Karin 179 5,6
Nöstlinger, Christine 18 5,6
Sagen, Rolf 485 5,4
Ruset, Arne 191 5,2
Heie, Sigbjørn 140 5,0
Ystaas, Torunn 81 4,9
Piumini, Roberto 62 4,8
Midtun, Jarle 21 4,8
Bødtker, Marit Lund 66 4,5
Vaage, Lars Amund 355 4,5
Nysted, Liv 70 4,3
Fosse, Jon 118 4,2
Bjørkum, Ingrid 73 4,1
Hauge, Kolbjørn 345 4,1
Sæter, Alf A. 531 4,0
Teksten av den forfatteren som skiller seg ut, Bjarne Rabben, er poetisk – og, i likhet med bokmålstekstene med stort innslag av enkel bestemthet, har religiøst innhold:
Bjarne Rabben («Med himmel over»):
Den gode smil
Det er så vent ved Mjøsa den ljose sommartid.
Fjellet i sol og sommar – å, denne rike dag!
Finst ikkje venare syn enn den unge mor.
Du gav meg di gode hand i dei unge år, ei hand til å leike med og klemme om.
Din barnetanke på sin veng dei lange leier tok.
Eg metta meg med det velsigna brød, tok frakken på og lét døra opp.
Han gav oss den dyre gåve: ein helgedag for vår sjel.
Fast skal du stå i di freistings tid, glad skal du våge den gode strid tru mot det syn som di lengsle såg.
Ja, det fortel den gamle bok.
Denne reine himmel over morgonfjell med stjerner som strålar mot mørk jord
I dag vil eg minnast den namnlause kvide som Jesus, vår frelsar, for oss måtte lide.
Din lekam imellom seg vrid dei og vender og naglar til krossen dei heilage hender.
Dei gamle stigar du akte på, så du til ditt livsverk kan emne få.
Styr dine ord i den glade stund.
Dei gode ord
den gamle kyrkjetuft
Me møtest i den frie luft med rømd til alle sider på denne gamle kyrkjetuft med sus frå gamle tider.
Lat det få rom og rang i byar og i grender som setje kan i gang dei arbeidslause hender!

 Men også i andre tekster finner vi eksempler:


Og så fekk han sine eigne folk, han hyrte dei største talent og lærte dei alt dei trong å lære, men skjønte dei kor stor han var for det?
Han som nådde dei høgaste tindar.
Tannlegen tok det som ei djevelsk ironisering over den gemene hop.
Har vi alltid tankane i dei øvre sfærar?
Ho seier at han ikkje kan utrette noko på møte i Gymnassamfunnet, av den enkle grunn at han ikkje går på gymnaset.
PÅ DETTE TIDSPUNKTET hadde kunsthandlaren identifisert meg som den einaste son av presten Storm.
Vi går bort, for vi er ikkje menneske lenger, vi er teikn, vi er vitne for den forspilte tid: Vår ungdom.
Mot den uklare bakgrunn av gudfryktige fiskarmenn som eg nedstammar frå, står det brått fram ein mann som beviseleg målte tre alner på sokkeleisten og var brei som ei låvedør.
Frå denne dagen var han opptatt av å snu lagnaden til sine etterkommarar frå dei blinde katastrofar som råkar oss.
Krydderet finst i handelen og dei fleste kjøkkenhyller, men har i heile denne tida ikkje kalla fram den ringaste assosiasjon.
Inga bjølle har ringt når eg har løfta lokket av angande surkål, eller sett tennene i den herlegaste nøkkelost.
Det kunne han bevise med møteprotokollen for bedehuset som vart ført med den djupe vørdnad for det skrivne ordet som heretter alltid rådde i Karviland.
Sonen var ein overgang og eit intermesso i det store livsens spel.
Over midtgangen hang ei vakker skute med dei finaste segl.
Aldri, aldri skulle han koma til å gråte over den forgangne trollskap frå parafinlampene sin tidsalder.
Der stod bestefaren og slakta lam som i den gamle pakt.
– Dei kan seia oss korleis livet på jorda er, om dei ikkje just peikar inn i dei evige bustader.
– Ai, eg har sønner fem, sa faren, som snakka innfløkt når det gjekk på dei store ting i livet.
I dei raraste påfunn er det alltid gøymt ein grunn, og slike grunnar tok han til å grunne på.
Eldsteguten hadde greidd å lure seg unna ei mengd med fiskemåltid, men i desse tronge tider måtte sjølv han til pers.
Slik svinga han frå det svartaste mismot til den lystigaste stemning på nokre minutt.
Dersom nokon trur Bakke-merra kjem til å flytte seg før dei blæs i basun, skal vi vita kvar vi la henne på den ytterste dag!
Ei gammal leigemerr frå Malmedalen fekk vera med og bane vegen til den nye tid.
Foreldra gjorde ikkje den ringaste mine til å vakne.
Var det ikkje for dansen at den gamle felemakar Lars Hoem hadde bygd sine prektige instrument?
Det leid mot den avgjerande eksamen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *