‘ham’ eller ‘han’ som objektsform i bokmål?

Bruken av han vs. ham som objektsform i bokmål diskuteres ofte i språkfora som f.eks. Språkspalta. Diskusjonene viser at mange fremdeles tror at bruken av han i setninger som Jeg har ikke møtt han er noe relativt nytt. Men han som valgmulighet i tillegg til ham ble innført i bokmål (den gang kalt ‘riksmål’)  allerede i 1917.

Grunnen til at mange synes å tro at han er en nykommer som objektsform, er nok at den fremdeles er sjelden å se i utgitte tekster – etter godt over 100 år. Det man nesten aldri ser i tekster, tror man ikke tilhører språket.

For å få et inntrykk av hvordan forholdet mellom de to formene er i nyere tid, har jeg benyttet trebanken NorGramBank, der jeg tok for meg de syntaktisk analyserte tekstene til 193 forfattere, omtrent like mange av hvert kjønn, som alle er født i 1940 eller senere. De fleste av tekstene er skjønnlitterære. I disse tekstene ble det søkt etter formene han og ham der de fungerer som objekt, enten for preposisjon eller for verb i infinitiv eller supinum. (Grunnen til å se bort fra verb i presens og preteritum er at den automatiske parsingen av og til gir feilanalyser der etterstilt subjekt er blitt analysert som objekt i flertydige setninger som Blomstene kjøpte han. Dette forekommer bare etter finitt verb.)

Resultatene fremgår av tabellen nederst på siden, sortert etter prosent han, vist i den høyre kolonnen. Den gjennomsnittlige prosent han hos forfatterne er 4,6 %, medianen er 0,3 %. Fordelingen fremgår av fig. 1 nedenfor. I denne typen tekster synes altså formen ham å ha holdt seg svært godt i konkurransen med «nykommeren» han fra 1917.

 


Fig. 1. Prosentsats han hos 193 forfattere.

Det påpekes ofte i diskusjonen at ham ikke er svært utbredt i talemålet. Når formen likevel holder seg så godt i skrift, illustrerer det en egenskap ved et utviklet skriftspråk med ledsagende skriftkultur: Et slikt skriftspråk er ikke bare en komitéskapt transkripsjon av talemål, men et språk med selvstendig eksistens og historie, med basis i grammatiske intuisjoner hos lesende og skrivende mennesker, på linje med et talespråk.

Tallene i tabellen, og grafen i fig. 1, er korrigert pr. 3. februar 2025 etter manuell kontroll av analysene. Den automatiske analysen etterlater noen feil og enkelte diskutable tilfeller. Et eksempel på en feil er analysen av Vi har visst det siden den andre dagen etter han dro, der etter ble analysert som preposisjon med han som objekt i stedet for som subjunksjon i leddsetningen etter han dro. Et diskutabelt tilfelle er Kan du få han der til å skjønne det, der ham der neppe er et gangbart alternativ (tilsvarende i han på taket, han her osv.) Slike uttrykk med et adverbialt ledd knyttet til han er nå utelatt.

ham han FORFATTER % han
188 0 Alfsen, Merete 0,0
95 0 Andersen, Per Thomas 0,0
101 0 Aspås, Anne-Berit 0,0
476 0 Bauer, Ola 0,0
217 0 Berger, Marit 0,0
92 0 Bing, Jon; Hansen, Thore 0,0
132 0 Brenna, Gry 0,0
690 0 Brodin, Elin 0,0
60 0 Bromark, Marit 0,0
379 0 Bøge, Kari 0,0
7 0 Børresen, Beate 0,0
185 0 Coelho, Paulo (overs,) 0,0
31 0 Dahle, Gro 0,0
97 0 Eide, Elisabeth 0,0
159 0 Enger, Rolf 0,0
103 0 Eriksen, Erik 0,0
138 0 Eriksen, Trond Berg 0,0
58 0 Evensen, Iselin Røsjø 0,0
222 0 Frogner, Elsa 0,0
44 0 Geelmuyden, Niels Chr. 0,0
7 0 Graven, Andreas R. 0,0
22 0 Grønli, Kristin S. 0,0
277 0 Havnes, Olaf 0,0
284 0 Heimvik, Abena 0,0
97 0 Holmås, Stig 0,0
94 0 Ingulstad, Tove 0,0
9 0 Jakobsen, Hanne 0,0
238 0 Jakobsen, Ole Skau 0,0
175 0 Jensen, Eva 0,0
84 0 Johansen, Knut 0,0
210 0 Johansen, Thorbjørn R. 0,0
100 0 Kiøsterud, Erland 0,0
2 0 Kjensli, Bjørnar 0,0
387 0 Knutsen, Per 0,0
121 0 Kristensen, Vidar 0,0
245 0 Krohn, Anne-Berit H. 0,0
138 0 Kvæstad, Jon 0,0
56 0 Lange, Mona 0,0
201 0 Larsen, Kari E. 0,0
379 0 Larsen, Terje Holtet 0,0
380 0 Larssen, Vetle Lid 0,0
186 0 Laukli, Svein-Arne 0,0
50 0 Lied, Solfrid Elgvin 0,0
126 0 Lien, Merete 0,0
101 0 Loraas, Øivind 0,0
61 0 Lund, May B. 0,0
133 0 Lunde, Gunnar 0,0
132 0 Lønnebotn, Ingri 0,0
145 0 Mattsson, Annette 0,0
199 0 Moen, Grete Helene 0,0
29 0 Monsen, Nina Karin 0,0
28 0 Mulholland, Beate Audum 0,0
259 0 Munck, Kirsten 0,0
345 0 Myhren, Halvard 0,0
52 0 Ness, Siri 0,0
15 0 Nordahl, Marianne 0,0
69 0 Nyrønning, Sverre M. 0,0
195 0 Næss, Atle 0,0
103 0 Nævdal, Bodil 0,0
364 0 Olsen, Morten Harry 0,0
192 0 Olsen, Pål Gerhard 0,0
248 0 Pedersen, Vidar 0,0
301 0 Poleszynski, Ernst W. 0,0
118 0 Rabben, Vigdis 0,0
106 0 Rafaelsen, Ellinor 0,0
198 0 Ragde, Anne B. 0,0
116 0 Repstad, Pål 0,0
108 0 Ringen, Tone 0,0
140 0 Risvik, Kjell 0,0
87 0 Rogde, Isak 0,0
143 0 Rygg, Pernille 0,0
7 0 Rønning, Asle 0,0
387 0 Røsholdt, Ole 0,0
65 0 Siem, Inga 0,0
9 0 Spilde, Ingrid 0,0
302 0 Steen, Thorvald 0,0
538 0 Stenersen, Jan Erik 0,0
62 0 Svendsen, Randi Berge 0,0
221 0 Svevo, Italo 0,0
133 0 Syvertsen, Håvard 0,0
108 0 Sæterbakken, Stig 0,0
535 0 Sætvedt, Elisabeth 0,0
305 0 Sævold, Ann Magritt 0,0
9 0 Søderlind, Didrik 0,0
465 0 Sørensen, Roar 0,0
726 0 Thorhus, Ann Mari 0,0
21 0 Tunstad, Erik 0,0
233 0 Ustad, Willy 0,0
41 0 Wold, Kjersti 0,0
7 0 Øgrim, Tron 0,0
210 0 Aas, Erlend 0,0
545 1 Berge, Mona 0,2
501 1 Lerum, May Grethe 0,2
481 1 Fretheim, Tor 0,2
474 1 Kjærstad, Jan 0,2
2112 5 Pedersen, Bente 0,2
399 1 Hagerup, Klaus 0,3
1190 3 Faldbakken, Knut 0,3
379 1 Johnsgaard, Magnar 0,3
2768 8 Alver, Liv Margareth 0,3
320 1 Osmundsen, Mari 0,3
936 3 Fossum, Karin 0,3
2073 7 Bjørnstad, Ketil 0,3
277 1 Giske, Kari 0,4
264 1 Tandberg, Unni Wenche 0,4
753 3 Angell-Jacobsen, Rune 0,4
481 2 Mankell, Henning 0,4
225 1 Lorck, Liv 0,4
212 1 Oterholm, Anne 0,5
632 3 Pedersen, Erling 0,5
209 1 Gaarder, Jostein 0,5
607 3 Hauger, Torill Thorstad 0,5
200 1 Lie, Sissel 0,5
198 1 Lie, Frank 0,5
197 1 Marstein, Trude 0,5
193 1 Løkkeberg, Vibeke 0,5
167 1 Hagemann, Bror 0,6
166 1 Knudsen, Sverre 0,6
820 5 Michelet, Jon 0,6
470 3 Lyngar, Mona 0,6
156 1 Sønsteng, Gry 0,6
152 1 Dannevig, Tone 0,7
152 1 Horvei, Nils 0,7
149 1 Isaksen, Runo 0,7
288 2 Lindstrøm, Merethe 0,7
691 5 Staalesen, Gunnar 0,7
544 4 Haugen, Eli 0,7
261 2 Nilsen, Tove 0,8
260 2 Hånes, Øivind 0,8
129 1 Hareide, Jorunn 0,8
120 1 Fastvold, Marianne 0,8
119 1 Espedal, Tomas 0,8
118 1 Skjelbred, Margaret 0,8
578 5 Brekke, Toril 0,9
339 3 Jacobsen, Roy 0,9
451 4 Køltzow, Liv 0,9
106 1 Ørstavik, Hanne 0,9
105 1 Ramslie, Lars 0,9
417 4 Christensen, Lars Saabye 1,0
104 1 Baugstø, Line 1,0
207 2 Sverdrup, Kari 1,0
386 4 Halstvedt, Tor 1,0
94 1 Jørgensen, Jan Christian 1,1
88 1 Sæther, Wera 1,1
86 1 Sandberg, Kristín A. 1,1
161 2 Berg, Unni Marie 1,2
870 11 Lindell, Unni 1,2
211 3 Riisøen, Helge 1,4
69 1 Renberg, Tore 1,4
67 1 Røed, Tonje 1,5
461 7 Ambjørnsen, Ingvar 1,5
154 3 Tveit, Tore 1,9
51 1 Nilsen, Ragnhild 1,9
97 2 Rimbereid, Øyvind 2,0
96 2 Berggren, Arne 2,0
670 14 Larssen, Trude Brænne 2,0
182 4 Dahl, Kjell Ola 2,2
44 1 Hoel, Kristin 2,2
40 1 Torjussen, David 2,4
191 5 Rønning, Bjarne 2,6
148 4 Grimsrud, Beate 2,6
106 3 Madssen, Øivind 2,8
237 7 Solstad, Dag 2,9
61 2 Lindvåg, Ellen Iris 3,2
28 1 Mauno, Hanne 3,4
76 3 Kluge, Kirsti 3,8
67 3 Steinslett, Kjellaug 4,3
107 6 Bottolvs, Bjørn 5,3
492 31 Wassmo, Herbjørg 5,9
31 2 Mehlum, Jan 6,1
30 2 Svingen, Arne 6,3
96 7 Haavardsholm, Espen 6,8
89 8 Bye, Skjalg 8,2
937 90 Haugen, Tormod 8,8
85 9 Hofsø, Ellen 9,6
18 2 Hansen, Mette 10,0
218 27 Jørgensen, Morten 11,0
16 2 Christensen, Arnfinn 11,1
265 40 Larsen, Britt Karin 13,1
1363 209 Dahl, Tor Edvin 13,3
103 17 Olsen, Bjørn Gunnar 14,2
120 24 Lindboe, Karin Kinge 16,7
34 7 Hoffengh, Sissel 17,1
180 38 Klippenvåg, Odd 17,4
72 32 Nortvedt, Reidun 30,8
120 85 Gunnerud, Jørgen 41,5
84 103 Hollup, Anne Grete 55,1
169 219 Kolstad, Arild 56,4
38 69 Aarø, Selma Lønning 64,5
14 57 Aspeli, Widar 80,3
6 194 Scheen, Kjersti 97,0
0 7 Bjørklund, Ivar 100,0
0 96 Brandstadmoen, Geir 100,0

2 kommentarer til «‘ham’ eller ‘han’ som objektsform i bokmål?»

    1. Forfatterne er født i 1940 eller senere. Den yngste er født i 1988, de øvrige fordeler seg ganske jevnt mellom 1940 og 1980. Jeg ser ikke noen tydelg korrelasjon mellom alder og prosent ‘han’. Men rent generelt er det jo observert av andre at trenden i de senere tiår har vært i retning av flere tradisjonelle former.

      Forskjellen mellom ‘han’ vs. ‘ham’ og ‘de’ vs. ‘dem’ som objektsformer er at mens de to første begge er innenfor offisiell norm, er ‘de’ som objektsform ikke innenfor normen. Derfor aksepeteres den heller ikke av den komputasjonelle grammatikken som brukes ved automatisk analyse av tekstene, slik at f.eks. ‘jeg fant de’ ikke får noen analyse. Grammatikken åpner riktignok for ‘de’ når det følger en relativsetning: ‘jeg fant de som lå på bordet’. Men generell bruk av ‘de’ som objektsform kan vi dessverre da ikke kartlegge. På den annen side er denne bruken klart svært lavfrekvent i den typen tekster vi ser på her. Da ville språket i f.eks. sosiale medier utvilsomt gi andre resultater.

      Dette eksempelet illustrerer problemet med å søke i grammatisk analyserte tekster. Den komputasjonelle grammatikken vi bruker, åpner for enkelte fenomener som faller utenfor offisiell norm, men kan ikke åpne for alt. En grammatikks funksjon, både for mennesker og maskiner, er å gjøre søkerommet håndterlig ved tolkning av setninger. Med en svært liberal grammatikk som ikke tar reglene så nøye, opplever vi en eksplosjon av alternative analyser – og en svært ineffektiv analyseprosess. Dermed er analysene uunngåelig noe normbundne, noe som begrenser muligheten til lett å søke etter normbrudd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *