‘min sønn’ eller ‘sønnen min’?

Innledning

Det heter helst sykkelen din, sønnen hennes, den ømme samvittigheten hans og den stygge mistanken min på norsk, vil noen hevde; din sykkel, hennes sønn,  hans ømme samvittighet og min stygge mistanke er kunstig formelt eller rett og slett dansk. Og akkurat ved substantivet sykkel kan man jo skjønne at slikt blir sagt – skjønt din nye sykkel lyder kanskje straks litt bedre enn din sykkel. Intuitivt er muligens heller ikke min mistanke fullt så påfallende som din sykkel, og mange vil nok finne min stygge mistanke ganske uproblematisk. Hva slags regelmessigheter kan vi avsløre her?

Hva ‘det heter’ på skriftlig norsk, er et spørsmål om hvordan skriftlig norsk faktisk ser ut, altså hva som står i tekstene. Så la oss se på det, først og fremst i bokmål i denne omgang. Nynorsk nevnes kort mot slutten.

Foran- vs. etterstilt possessiv i bokmål

Vi søker først i bokmålsdelen av NorGramBank, i den delen som omfatter aviser, sakprosa, barnebøker og romaner (originaler og oversettelser), ca. 45 millioner ord. Søkeuttrykket inkluderer alle nominale fraser med possessiv (min, din, sin, hans, hennes, dens, vår, deres med bøyningsformer), uavhengig av om det står adjektiver eller andre ord mellom possessiven og substantivet. Uttrykket formuleres slik at vi utelater  eksempler med bestemmeren egen, som i min egen sykkel, ettersom de alltid har foranstilt possessiv, slik at det ikke foreligger noen valgmulighet der. Vi skulle også gjerne ha utelukket eksempler der den foranstilte possessiven er fokusert gjennom kontrastivt trykk (Dette er min sykkel!), men dessverre er slike eksempler ikke merket og lar seg derfor ikke skille fra.

Hvis vi teller teksteksemplene enkeltvis, finner vi at etterstilt possessiv er noe, men ikke dramatisk, vanligere enn foranstilt:

Possessivplassering i bokmål, globalt:

Possessiv-plassering

Antall

Foran

133 252

Etter

198 751

Vi ser at 40,1 % av tekstforekomstene av nominalfraser med possessiv har possessiven foranstilt, noe som antyder at fenomenet ikke er fremmed for språket. Et mer nyansert bilde fremkommer hvis vi skiller mellom de enkelte substantivene, som kan ha svært ulike fordelinger av foranstilt og etterstilt possessiv. Det er over 15 000 ulike substantiver med possessiv i dette materialet, der de fleste forekommer bare én eller to ganger. For å få et mer håndterlig materiale og mer signifikante tall, begrenser vi derfor mengden av substantiver til dem som forekommer minst 10 ganger med possessiv i korpus. Dette reduserer antallet til 1993 substantiver.

Nå kan vi regne ut for hvert av de 1993 substantivene hvor mange prosent av forekomstene som har possessiven foranstilt, og hvor mange som har den etterstilt. Hvis vi ordner disse substantivene fra dem som har flest tilfeller av foranstilt possessiv til dem som har færrest slike tilfeller, fremkommer grafen nedenfor, der substantivene er ordnet langs den horisontale aksen og prosentverdi foranstilt possessiv langs den vertikale:

Det fremgår at litt over halvparten av substantivene – 1002 av dem – har flere tilfeller av foranstilt enn av etterstilt possessiv. 119 substantiver har bare foranstilt possessiv, og 113 substantiver bare etterstilt.  Forøvrig er fordelingen jevnt fallende, med en svak antydning til polarisering i kurveformen (som ikke er en helt rett linje), altså svakt i retning av to kategorier av substantiver.

***
Tilføyelse november 2018:

Tabellen bak grafen ovenfor, med samtlige 1 993 substantiver og deres prosentandel foranstilt possessiv, kan leses på denne siden:

Tabell over 1 993 substantiver med prosentandeler foranstilt possessiv 

***

Semantiske klasser av substantiver

Et blikk på toppen og bunnen av den rangerte listen av substantiver gir et klart inntrykk av at substantivene tilhører ulike semantiske typer på ulike deler av skalaen. Tabellen nedenfor viser  60 av substantivene med bare foranstilte possessiver. Første kolonne viser substantivets lemmaform, annen kolonne viser hvor mange forekomster med possessiv som ble funnet, og tredje kolonne viser hvilken prosentandel av disse som hadde possessiven foranstilt.

Flest foranstilt:

Substantivlemma # med possessiv % foranstilt
anliggende 25 100,0
attrå 15 100,0
barneliv 10 100,0
bekostning 27 100,0
besittelse 16 100,0
besøkelsestid 16 100,0
biologi 10 100,0
borger 10 100,0
breddegrad 16 100,0
datasett 13 100,0
dimensjon 10 100,0
domene 11 100,0
dommer 12 100,0
dust 30 100,0
dødsdag 22 100,0
egenart 22 100,0
eie 18 100,0
element 30 100,0
elsk 21 100,0
enhet 11 100,0
enkelhet 21 100,0
ess 27 100,0
fanden 19 100,0
farvann 19 100,0
fatteevne 13 100,0
favør 21 100,0
feiging 12 100,0
fjols 26 100,0
forbløffelse 32 100,0
forehavende 10 100,0
forholdsregel 26 100,0
fornedrelse 12 100,0
generasjon 73 100,0
gjennomgang 16 100,0
grandonkel 19 100,0
gru 19 100,0
gunst 24 100,0
halvpart 13 100,0
helhet 78 100,0
hellighet 10 100,0
hovedpoeng 13 100,0
høyhet 50 100,0
indre 176 100,0
innblanding 10 100,0
inntog 36 100,0
ja 19 100,0
jævel 40 100,0
kjennskap 15 100,0
kjøter 24 100,0
kontekst 18 100,0
kulde 15 100,0
legitimitet 10 100,0
lengde 39 100,0
likemann 19 100,0
ludder 17 100,0
lære 18 100,0
læremester 18 100,0
majestet 37 100,0
medmenneske 84 100,0

Mange av substantivene er abstrakter (anliggende, besittelse, besøkelsestid, enkelhet, forbløffelse, legitimitet). Andre er skjellsord eller andre tiltaleformer, der bruken av possessiv (som i din tosk!, Deres Majestet) er en egen type som vi bør skille fra i en undersøkelse av allmenn possessivplassering (dust, fanden, feiging, fjols, jævel, kjøter, ludder; hellighet, høyhet, majestet).

Substantivene med bare etterstilte possessiver er annerledes; tabellen viser 60 av dem:

Færrest foranstilt:

Substantivlemma  # med possessiv  % foranstilt
malersaker 12 0,0
mappe 23 0,0
mulesel 12 0,0
mumling 10 0,0
munnhule 10 0,0
nakkegrop 13 0,0
navle 43 0,0
nesetipp 28 0,0
notatbok 15 0,0
overleppe 26 0,0
pakk 11 0,0
pickup 18 0,0
pinn 10 0,0
rull 12 0,0
rumpeballe 27 0,0
ryggrad 53 0,0
ryggsekk 35 0,0
ræv 17 0,0
saksbehandler 14 0,0
serk 41 0,0
shorts 16 0,0
skinnjakke 19 0,0
skjørtekant 13 0,0
skolesekk 10 0,0
skolisse 29 0,0
skosåle 12 0,0
skotupp 30 0,0
skuff 39 0,0
skulderblad 16 0,0
skulderveske 10 0,0
skur 11 0,0
smilehull 13 0,0
sokk 39 0,0
sovepose 27 0,0
sperma 10 0,0
spilling 10 0,0
steg 16 0,0
stereoanlegg 14 0,0
strupehode 12 0,0
sytøy 16 0,0
sølv 17 0,0
tommelfinger 12 0,0
tomt 18 0,0
trommehinne 14 0,0
truse 56 0,0
tull 10 0,0
tungespiss 24 0,0
tørkle 16 0,0
undulat 11 0,0
utgift 12 0,0
venstrehånd 11 0,0
vesla 43 0,0
vest 10 0,0
vorte 20 0,0
ytterklær 10 0,0
ølglass 14 0,0
øreflipp 43 0,0
øregang 11 0,0
ørering 13 0,0
øyekrok 39 0,0
øyenvippe 36 0,0

Substantivene med bare etterstilt possessiv har et sterkt innslag av konkreter, og særlig kroppsdeler (munnhule, nakkegrop, navle, nesetipp, overleppe, rumpeballe, ryggrad, ræv, smilehull, strupehode, tommelfinger, tungespiss, venstrehånd, øreflipp, øregang, øyekrok, øyenvippe).

Det synes derfor motivert å dele substantivene inn i et antall semantisk definerte klasser, og så se på hvordan possessivene plasseres innenfor hver av dem. En tentativ inndeling (i ikke-overlappende kategorier) er denne:

A. konkreter
B. legemsdeler
C. plagg
D. slekt- og familierelasjoner
E. andre relasjonelle personbetegnelser (arving, elev)
F. skjellsord og andre typiske tiltaleord
G. abstrakter
H. lokaliserbare, tellelige ikke-fysiske størrelser (dag, navn, begravelse) og fysiske størrelser klassifisert ut fra en relasjon (halvpart, motstykke, overflate)
I. Kollektiver (publikum)

En slik inndeling vil selvsagt alltid være diskutabel, blant annet fordi det enkelte ord ofte kan brukes på ulike måter og dermed sortere under ulike kategorier.

Vi skal se på noen få av kategoriene.

Type A: konkreter

531 substantiver ble klassifisert som konkreter. Kurven for prosentdel foranstilt possessiv i denne kategorien er som nedenfor:

Bare 49 av de 531 konkrete substantivene har en overvekt av foranstilt possessiv, og blant disse kan klassifiseringen utvilsomt diskuteres i enkelttilfeller, f.eks. vei, person, dose, distrikt, bredd, himmel, plattform, paradis, landskap, bane, utslipp. Disse kan være brukt i abstrakte betydninger, noe vi ikke har undersøkt her. Nærmere bunnen, med få eller ingen foranstilte possessiver, finner vi f.eks. bikkje, pust, lommebok, skrivebord, veske, bylt, dørstokk, gaffel, gardin, kule, leppestift, håndkle.

Det er tydelig at egenskapen ‘konkret’ favoriserer etterstilt possessiv.

Type B: legemsdeler

154 substantiver ble klassifisert som navn på legemsdeler. Denne kategorien favoriserer etterstilt possessiv enda tydeligere enn konkreter generelt gjør:

I denne kategorien har alle substantivene bortsett fra to en sterk overvekt av etterstilt possessiv. De to unntakene legeme og skjød er markert i diagrammet (hans legeme, hennes skjød), og illustrerer at stil og sjanger, i tillegg til semantikk, er en virksom faktor.

Betegnelser på legemsdeler skiller seg ofte ut grammatisk. På norsk, i motsetning til på engelsk, blir possessiv ofte ikke brukt ved slike betegnelser (Han skadet armen vs. He hurt his arm), men når de brukes, blir de altså nesten alltid etterstilt. Possessivforholdet ved legemsdeler er av den art som gjerne kalles ‘inalienable possession’ – ‘uavhendelig eiendom’: armen din er fortsatt i en viss forstand din arm om den så skulle være amputert og solgt. I en konkret sammenheng vil derfor eiendomsbesitteren være klart gitt. Det kan bidra til å forklare at possessiven ofte utelates på norsk – og antagelig også at den såpass konsekvent etterstilles når den brukes.

Type G: abstrakter

638 substantiver ble klassifisert som abstrakter: egenskaper, tilstander, handlinger og prosesser. Ved disse dominerer de foranstilte possessivene klart:

Her har 590 av de 638 substantivene overvekt av foranstilt possessiv; 72 av disse har bare foranstilt. Blant de sistnevnte, med bare foranstilt, finner vi f.eks. indre, ytre, helhet, generasjon, utspring, prakt, lengde, virke, sammenheng, inntog, visdom, forbløffelse, premiss, forholdsregel, anliggende, varetekt, gunst, årsak, egenart, motsetning, favør, tilslutning.  Lenger ned, blant dem som ligger i området 50 – 60 % foranstilt possessiv, finner vi f.eks. svik, dilemma, problem, offer, vanskelighet, utroskap, begjær, oppvekst, stolthet, hemmelighet tyngde, fremtid, unnskyldning, omtanke, nysgjerrighet, omsorg. Og nederst på listen, fra under 20 % og ned til 0 % foranstilt, finner vi abstraktene nervøsitet, erting, skriving, mas, kjøring, stahet, drikking, spilling, tull. Det er ikke vanskelig å se semantiske føringer eller sjangerføringer i denne videre inndelingen av abstraktene.

Grunnene til denne ulike behandlingen av abstrakter og konkreter, særlig kroppsdeler, er verd et videre studium. En mulig tanke er at det kan være en tendens til at det elementet – possessiven eller substantivet – som er viktigst for å identifisere den tingen det refereres til, kommer først. Konkreter identifiseres gjennom sine synlige egenskaper. Man kan først identifisere en viss kontordør, og deretter spørre hvem den tilhører. Men man kommer ikke over et tilfelle av forbløffese og spør deretter hvem sin forbløffelse dette mon være. En forbløffelse identifiseres ikke uavhengig av den som har den. Derfor, kanskje, er hennes forbløffelse, med hennes først, oftest mest funksjonelt, mens derimot kontordøren hennes naturlig nevner objektet først. Men dette kan utvilsomt diskuteres.

Fordelingen i nynorsk

Den nynorske delen av trebanken utgjør bare ca. 10 % av den, så her er tallene lavere. Som ventet finner vi en sterkere overvekt av etterstilt possessiv der:

Possessivplassering i nynorsk, globalt:

Possessiv-plassering

Antall

Foran

7 785

Etter

23 180

Mens bokmål hadde ca. 40 % foranstilte possessiver i løpende tekst, har nynorsk bare ca. 25 % foranstilt. (Dette tallet kan være enda lavere; mulige feilanalyser er ikke sortert fra her.)

Her er et lite utvalg eksempler med foranstilte possessiver i nynorsk tekst.

Nynorske eksempler på foranstilte possessiver:

Så gjekk han sin veg.
– Eg skal inn og leggja att desse pengane til mi vakre mor, sa ho.
Det låg rekkjehus på den andre sida av vegen, og kvart hus hadde sin vesle hage.
– Det er mitt motto!
Det var gått lang tid, men folk som ut frå barndommens tidsrekning skulle vore utgamle eller døde, gjekk framleis rundt i sin beste alder.
Etter Dicks tid er det absolutt ingen ting som stemmer i min bar[n]doms Karviland.
Dei grov fram sine gamle jordskiftebrev, og studerte dei gulna dokumenta.
Frå denne dagen var han opptatt av å snu lagnaden til sine etterkommarar frå dei blinde katastrofar som råkar oss.
Så hard var fødselen at minnet til sonesonen ikkje tok til å fungere før femten månader etter at han fall i sin første slumrande søvn.
Men det var eitt eller anna i lufta som var på «hans side».
Englar oppfyller dine ønske.
I sin debutroman «Kvalmen» frå 1938 er det nettopp livstrøyttleiken, den smertelege erfaringa at eksistensen går i oppløysing, som blir skildra.
Etter vår meining er det viktig å skapa eit omsorgsomgrep og ein omsorgspraksis som er ukjønna, der kvinner og menn på like vilkår kan delta i omsorga for barna sine.
Vi har vel våre partibøker, mange av oss framleis, – men dei færraste går på politiske møte.
I våre dagar har vi professorar i filosofi, men ingen filosofar.
Det kan då vere på sin plass å forfølgje diskusjonen om grensene for kva eit moderne fleirkulturelt samfunn kan vere – i forlenging av det vi ovanfor nemnde om føringar i moderne samfunn.
Fluga er vi, flaska vår sorg, vårt elende.
Dermed vart deira motstand mot arabisk styre mye meir innbiten, og kampen mye meir brutal enn i andre koloniar.
Det er altså aviser og nyheiter, kjendisar og forbruksvarer som er blitt felles referanseramme i vår tid?
Mellom desse krigsbolkane vart skattetrykket redusert, men aldri ned til sitt tidlegare nivå.
Danskane fekk sine «sterke jydar» og nordmennene sine haugianarar.
Det som er interessant med meg som forfattar, er ikkje mi livshistorie, men min forfattarprofesjonalitet.

2 kommentarer til «‘min sønn’ eller ‘sønnen min’?»

  1. Hvis det er mulig i tekstkorpuset i bokmål du bruker kunne det og ha vært interessant å se på eventuelle endringer i bruken av foranstilt og etterstilt possessiv. Hyppigere bruk av foranstilt de siste ti årene for eksempel?

    1. Dessverre er tekstene ikke tidfestet på en slik måte (altså i form av ‘metadata’ om dem) at de kan sorteres kronologisk. Men jeg er enig i at det ville ha vært svært interessant. Jeg håper at det kan bli en del av en videreutvikling av disse språkressursene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *