Er vi fokusert eller fokuserte? Partisippenes indre kamp i bokmål

1. Innledning: fenomenet

En forskjell mellom nynorsk og bokmål som ofte blir nevnt, er at nynorsk bøyer ordformer som plassert, drepen/drept og skjult i tall og kjønn i samsvar med subjektet i setningen, mens bokmål lar dem være ubøyd i den samme stillingen – altså når de står predikativt (f.eks. etter vere/være). Noen eksempler med flertallssubjekter:

(1) Nynorsk:
(a) Det var noko med korleis dei to setta av fingeravtrykk var plasserte.
(b) I Bulgaria er tolv idrettsleiarar drepne i samband med kampfiksing.
(c) Politibilane var skjulte bak trea.

(2) Bokmål:
(a) Begrunnelsen for dette har blant annet vært at de er midlertidig plassert.
(b) I Bahrain har vi sett at to demonstranter er drept av opprørspolitiet.
(c) Hun finner to hustufter som er skjult i gresset.

Verbformer som plassert, drept og skjult er partisipper (her perfektum partisipper). Denne mangelen på samsvarsbøyning i bokmål gjelder bare partisipper, og ikke adjektiver som står i samme stilling: I de er ulykkelige, demonstrantene er aggressive, hustuftene er store får vi flertallsbøyning av adjektivene. Mangelen på flertallsbøyning gjelder også bare partisipper som står predikativt – hvis partisippene står foran de substantivene de beskriver (attributivt), får de flertallsbøyning også i bokmål, i likhet med adjektiver:

(3)
(a) Hva vil statsråden foreta seg for at midlertidig plasserte barn får en forutsigbar og best mulig bosituasjon?
(b) Han forteller at tall på drepte mediearbeidere ofte er svært omstridte.
(c) Farvannet foran er uoversiktlig og med en rekke skjulte farer.

Hva er grunnen til dette unntaket for predikative partisipper i bokmål?

2. Partisippenes indre kamp: Er jeg verb eller adjektiv?

Partisipper er verbformer som brukes adjektivisk. Det er denne dobbeltheten som har gitt dem navn: De heter ‘partisipper’ fordi de tar del (‘participerer’) i to ordklasser, verb og adjektiv. Som vi skal se mer utførlig på i det som følger, er det særlig denne verbsiden av partisippenes natur som bryter igjennom når de gir avkall på den adjektiviske flertallsbøyningen i bokmål. Det typiske innholdet i verb og adjektiver er ulikt – verb beskriver typisk handlinger og prosesser, mens adjektiver typisk beskriver mer konstante egenskaper ved ting. I partisippene kan disse to semantiske typene komme til å kjempe om overtaket. Da kan samsvarsbøyningen være et signal om hvilken av de to som vinner. For beskrivelsen av forskjellen mellom nynorsk og bokmål ovenfor er for enkel: Det er mange unntak å finne i begge målformene. I nynorsk (som ikke er hovedtema for dette innlegget) er samsvarsbøyning av predikative partisipper i stor grad offisielt valgfritt, og også underlagt til dels intrikate regler der sterke og svake verb i noen tilfeller behandles ulikt. Gjennomført samsvarsbøyning blir da en markør av tradisjonell eller konservativ nynorsk. For bokmål sies det gjerne ganske enkelt at samsvarsbøyning mangler i predikativ stilling – når uttrykkene er ‘verbale’. I Norsk Referansegrammatikk (s. 518) står det: «I bokmål har perfektum partisipp ingen bøyning når det står som hovedverb innenfor sammensatte verbalformer.» Et eksempel som nevnes, er: De ble ikke bedt.

Likevel finner vi mange tilsynelatende moteksempler (men se nedenfor) i bokmålstekster. Her er et lite utvalg:

(4)
(a) Vi vet at mange er drepte, og en ny dag uten svar forsterker denne bekymringen.
(b) Selv om de var plasserte der oppe, var de godt synlige, både i huset og på bygda.
(c) Vi skimtet det hvite i øynene, tennene var skjulte, ingen smilte.
(d) Men sosiologene ved Columbia University er altså ikke helt overbeviste.
(e) I tillegg vil en trenge flere dagsenterplasser som er spesialiserte på disse pasienter.
(f) Men i realiteten er vi ikke så likestilte, sier forskeren.
(g) De hadde behagelige stemmer, de var kultiverte.
(h) De er frustrerte, de føler seg sviktet, og de er usikre på om framtidsplanene legges i grus.

(i) – Ja, vi er jo berømte, sa han og løftet et rustfarget øyenbryn.
(j) Store, omfattende samferdselsprosjekter som skal planlegges, kan være kompliserte.
(k) I begynnelsen hadde de vært sjenerte.
(l) – Både hunder og andre pattedyr er sannsynligvis mye mer avanserte enn vi hittil har trodd.

Hvis vi leser eksemplene under (4) nedover fra (a) til (l), vil antagelig mange finne at flertallsformene blir mindre og mindre påfallende jo lenger ned vi kommer. De to-tre, kanskje fire første kan vi stusse over, men så blir de mer kurante. Alle er perfektum partisipp-former av verb, men mens noen av dem kan sies å beskrive resultatet av en handling eller prosess (drept, plassert), er det ved flere av de andre mer nærliggende å si at de beskriver en egenskap uten tanke på noen prosess som har forårsaket den (komplisert, sjenertfrustrert). At noe er drept eller plassert, innebærer normalt at noen eller noe har drept eller plassert det. Han er dreptHan er blitt drept av noe(n). At noe er skjult, kan også bety at noen har skjult det, men ting kan dessuten være skjult(e) uten at det har skjedd. Og at noen er sjenert eller avansert, uttrykker normalt ikke noen forutsetning om at noen andre eller noe annet ‘har sjenert’ eller  ‘har avansert’ dem. Han er avansert er ikke lik (≠) Han er blitt avansert av noe(n). De sistnevnte er dermed mer adjektiv-aktige – og da blir flertallsbøyningen mer naturlig, fordi den nettopp hører hjemme hos adjektiver.

Tallforholdene støtter en slik rangering. Hvis vi samler alle eksemplene i bokmålsdelen av trebanken NorGramBank der disse partisippene står  predikativt til flertallssubjekt etter verbet være, finner vi f.eks. at drept opptrer med flertallsbøyning i bare 1 % av tilfellene, plassert opptrer med flertallsbøyning i 1,5 % av tilfellene, og skjult i 3,1 %. overbevist beskriver i større grad en egenskap (man kan være overbevist om noe uten å ha vært utsatt for at noen har overbevist en), og her har 9,1 % av tilfellene flertallsbøyning. Videre nedover finner vi at spesialisert har flertallsbøyning i 46,2 %, likestilt i 53,6 %, kultivert i 60 %, frustrert i 68,2 %, berømt i 83,3 %, komplisert i 85,7 %,  sjenert i 90 % og avansert i 95,2 % av tilfellene.

Vi skal lete mer utførlig etter tellbare utslag av semantiske egenskaper på dette området.

3. Grammatisk analyse og søk

Motsier disse eksemplene med flertallsbøyning sitatet fra Norsk Referansegrammatikk ovenfor? («I bokmål har perfektum partisipp ingen bøyning når det står som hovedverb innenfor sammensatte verbalformer.») Nei, ikke nødvendigvis – det avhenger av hvordan vi analyserer disse konstruksjonene grammatisk. Den grammatisk interesserte kan finne dette utdypet på siden Partisipper: analyse og søkeuttrykk. Der beskriver vi hvordan de aktuelle konstruksjonene er analysert i trebanken NorGramBank og hvordan søkeuttrykkene bak dette blogginnlegget er formulert. Den som er mindre interessert i grammatiske detaljer, kan trygt bare lese videre.

Trebanken NorGramBank er et syntaktisk gjennomanalysert tekstkorpus med knapt 90 % bokmålstekster og resten nynorsktekster. Omfanget er på ca. 80 millioner ord. En oversikt over delene av denne trebanken finnes på siden Deltrebankene i NorGramBank. Den syntaktiske analysen har skjedd automatisk ved hjelp av den komputasjonelle grammatikken NorGram.

4. Globale tall

Ved hjelp av søkeuttrykket beskrevet på siden nevnt ovenfor (Partisipper: analyse og søkeuttrykk) har vi hentet ut alle relevante eksempler i trebanken – det vil si eksempler der en partisippform står predikativt eller som hovedverb etter være til et subjekt i flertall – og sortert dem etter hvorvidt partisippet er samsvarsbøyd i flertall eller ikke. Dette søket finner 42 900 eksempler fordelt på 2 600 ulike verb og verbuttrykk i partisippform. Verbuttrykkene er såpass mange fordi de også omfatter  kombinasjoner av verb og tilknyttede preposisjoner, f.eks. basere*på, utsette*for, utstyre*med, forberede*på osv., i tillegg til basere, utsette osv. Når vi så

  • slår de komplekse verbuttrykkene sammen med grunnverbene,
  • eliminerer feilanalyser,
  • ser bort fra partisipper som forekommer mindre enn fem ganger i denne posisjonen i trebanken,
  • og inkluderer setninger som har fått alternative analyser (dette gjelder i første rekke setninger med partisippformer som er klassifisert som adjektiver i tillegg til verbformer i vår leksikalske database, f.eks. berømt, stengt, sykemeldt),

står vi igjen med 39 474 eksempler fordelt på 792 ulike verb i partisippform. Av disse 39 474 eksemplene har 38 179 ubøyd supinumsform og 1 295 eksempler, fordelt på 184 ulike verb, samsvarsbøyning. Med andre ord samsvarsbøyes 3,28 % av eksemplene. Vi skal se nærmere på hvordan disse tilfellene fordeler seg på ulike verb, og i hvilken grad de er korrelert med andre egenskaper ved setningene.

5. Fordeling på verbene

Av de 792 ulike verbene i partisippform opptrer altså 184 med samsvarsbøyning én eller flere ganger. Kurven i Figur 1 viser hvordan de 792 verbene fordeler seg fra dem med høyest prosent samsvarsbøyning til dem med lavest prosent samsvarsbøyning.

Figur 1. Prosent samsvarsbøyde eksempler i 792 verb.

Som Figur 1 viser, er det et mindretall av de 184 verbene med samsvarsbøyning som har det i mer enn halvparten av tilfellene. Tabell 1 nedenfor (egen side) viser de 184 verbene ordnet etter prosentandel med samsvarsbøyning, som i Figur 1. Ved hvert verb er det angitt i annen kolonne hvor mange ganger partisippet forekommer predikativt/som hovedverb etter være med flertallssubjekt, og i tredje kolonne hvilken prosentandel av disse som har samsvarsbøyning (de er vettskremte, de er forlikte, de er avanserte osv.)

Tabell 1:

Verb som som forekommer samsvarsbøyd som paRtisipp etter være

 

Det er tydelig at fravær av samsvarsbøyning etter være er normen i bokmål – samsvarsbøyning fremstår som det markerte eller det mer spesielle. Derfor venter vi at det særlig er blant de samsvarsbøyde at vi kan finne egenskaper som motiverer dette avviket fra normen. Eksemplene uten samsvarsbøyning representerer ‘normalen’, så der er det rimelig å tenke seg at spesielle korrelerte egenskaper mindre tydelig vil skille seg ut.

Intuitivt venter vi at samsvarsbøyde partisipper typisk vil betegne egenskaper eller tilstander uten noen underforstått tilknytning til handlinger  som har skapt dem. Hvis vi ser på partisippene med 40 % eller mer samsvarsbøyning i (5) og sammenligner med et utvalg av de mest frekvente partisippene uten samsvarsbøyning i trebanken i (6), er vel førsteinntrykket at dette i stor grad stemmer.

(5) Partisipper med 40 % eller mer samsvarsbøyning etter være:
vettskremt, forlikt, avansert, deprimert, variert, sjenert, samstemt, komplisert, balansert, berømt, interessert, samkjørt, frustrert, spent, irritert, kultivert, standardisert, fornøyd, likestilt, sjokkert, markert, blankpusset, strukturert, lakkert, slitt, spesialisert, fordrevet, brukt, forbannet, manipulert, koordinert, reservert, undertrykt, håndplukket

(6) De vanligste partisippene uten samsvarsbøyning etter være:
 gjort, tatt, satt, samlet, lagt, trukket, dekket, tjent,  bygget, fylt, begynt, rettet, kledd, nevnt, preget, gjennomført, gitt, rammet, skrevet, smittet, funnet, festet, registrert, pålagt, fordelt, hentet, foreslått, sagt, slått, stilt, oppfylt, utstyrt, utviklet, dradd, sett, sikret, ment, dømt, skuffet, fulgt, glemt, sendt, forbundet, iverksatt, reist, falt, omfattet, ivaretatt, øket, forpliktet, fremmet, omtalt, beregnet

Å fortelle at noen er deprimert, frustrert, sjenert, balansert eller berømt, er ikke å underforstå at noen har deprimert, frustrert, sjenert, balansert eller berømmet dem. Men å nevne at noen eller noe er  gjort, tatt, samlet, hentet eller oppfylt, er klart å underforstå at noen har gjort, tatt, samlet, hentet eller oppfylt dem eller det. Andre verb kan være mer eller mindre ambivalente med hensyn til denne distinksjonen.

6. Eksempler

(a) reservert

Et tydelig eksempel på et mer ambivalent verb er reservert, som dels kan bety ‘tilbakeholden’ – en egenskap – og dels at noen har foretatt en reservasjon – et handlingsresultat. Eksemplene med og uten samsvarsbøyning fordeler seg nesten helt etter denne distinksjonen; se eksemplene i (7) og (8):

(7) reservert med samsvarsbøyning:
(a) Mens mange prater i vei om alt mellom himmel og jord, er noen reserverte, og det tar tid før blikket møter ditt.
(b) her var det i tillegg de med middels kunnskapsnivå som var mest positive, mens de mest kunnskapsrike var reserverte.
(c) Vi er reserverte.
(d) De fleste er reserverte første gang de skal inn i et fjernsynsstudio.
(e) Ved et par tomme parkeringsplasser stod det nummerskilter som viste at plassene var reserverte, men siden ingen av bilene stod der nå, lånte jeg plassen deres med god samvittighet.
(f) Ingen måtte sette seg på de plassene, for de var reserverte, sa Preben.

(8) reservert uten samsvarsbøyning:
(a) I parlamentet er 25 prosent av plassene reservert for kvinner.
(b) Også der er øyet og hjernen reservert for hedersgjesten.
(c) På S-K var systemet helt rettferdig og fornuftig: prisforskjellen var ubetydelig, men enerommene er reservert for dem som gjennomgår benmargstransplantasjoner.
(d) De fleste bordene var opptatt, som han hadde fryktet, og de øvrige lot til å være reservert.
(e) De nederste bordene var reservert til de voksne og resten var til pionérene.
(f) Hun sa at de plasser som er reservert er merket på stolryggen.
(g) En av grunnene til at internasjonal bilindustri er interessert i Norge som foregangsland, er jo nettopp at kollektivfeltene er reservert for elektriske biler, som Inga Marte Thorkildsen var inne på.
(h) I dag er det allment akseptert og forventet at far tar ut de ukene som er reservert for ham.

(7a-d) betyr ‘tilbakeholden’, mens de to siste, (7e-f), har betydningen ‘å være satt til side’, i likhet med alle de åtte ikke-samsvarsbøyde i (8). To av fjorten avviker dermed fra forventningen. Men vi kan observere en forskjell mellom de to avvikende (7e-f) og de fleste i (8). I alle eksemplene i (8) bortsett fra (8d,f) har partisippet en tilknyttet preposisjonsfrase med preposisjon selektert av verbet reservere (reservert for, reservert til). Et slikt verbalkomplement kan tenkes å være en sperre mot samsvarsbøyning fordi det betoner partisippets verbale innhold. Vi ser nærmere på denne muligheten nedenfor.

(b) lakkert

lakkert er ikke tvetydig mellom to klart distinkte betydninger, slik reservert er, men kan likevel alternativt betone prosess eller tilstand. De seks eksemplene med dette partisippet fordeler seg som i (9) og (10):

(9) lakkert med samsvarsbøyning:
(a) Rensen fjerner bare skitten og kan brukes uavhengig av tidligere behandling, men ikke på møbler som er lakkerte eller malte.
(b) De var lakkerte for anledningen, en svak rosa lakk.
(c) Hummerne var glinsende svarte, som om de var spraylakkerte.

(10) lakkert uten samsvarsbøyning:
(a) Tåneglene er lakkert blå.
(b) Hun tar på seg en av mine skjorter, neglene hennes er lakkert svarte som lakrispastillene hun lever på.
(c) Neglene er lakkert korallrøde.

Her skulle vi etter hypotesen vente at eksemplene under (9) betoner lakkert mest som en varig egenskap ved et objekt, mens eksemplene under (10) betoner at en prosess har funnet sted.  Dette blir fort en subjektiv vurdering ved dette verbet, men kan hevdes å stemme for (9a), der det er tale om egenskaper som motiverer en viss behandling av møblene. For (9b), derimot, er det mindre tydelig, særlig med tilføyelsen for anledningen. Hvis det er slik at samsvarsbøyning faktisk betoner innholdet ‘stabil egenskap’, kan setningen forsåvidt leses med den nyansen (sml. neglene var røde for anledningen), men eksempelet kan ikke selv brukes til å dokumentere at samsvarsbøyning har denne virkningen. Noe lignende gjelder (9c), men der kan vi merke oss at lakkerte inngår i en sammensetning spraylakkerte. Virkningen av slike sammensetninger vender vi tilbake til nedenfor.

Alle eksemplene under (10) har såkalte resultative komplementer (blå, svarte, korallrøde). lakkere er blant de verbene som kan ta slike resultativer, eller objektspredikativer, som beskriver en resulterende egenskap ved objektet (i de passive eksemplene subjektet): Hun lakkerte neglene korallrøde. Objektspredikativet er et verbalkomplement som klart betoner det verbale, prosessuelle innholdet i lakkere. Det kan da tenkes å motivere fravær av samsvarsbøyning. Igjen skal vi vende tilbake til virkningen av slike verbalkomplementer nedenfor.

(c) fokusert

Det er ingen iøynefallende flertydighet i verbet fokusere i dets vanlige overførte betydning: Det betyr å konsentrere oppmerksomheten om noe. Men det ligger likevel en tvetydighet i den passive formen. ‘Å være fokusert’ kan sies om to forskjellige deltagere i situasjonen: den som konsentrerer sin oppmerksomhet (Han er svært fokusert) og det som oppmerksomheten blir konsentrert om (Dette problemområdet er ofte fokusert). I den siste betydningen er det tydelig at selve prosessen, og dermed det verbale innholdet, står i sentrum. Denne distinksjonen reflekteres i noen grad i korpuseksemplene:

(11) fokusert med samsvarsbøyning:
(a) Det kan ikke helt utelukkes at en enda høyere prosentandel av alle saker med om innvandring og integrasjon med nyhetsverdi burde være problemfokuserte.
(b) De er mer fokuserte på å oppnå fremtidige mål og krever mye av seg selv.
(c) Dette kan hunder lære fordi de er så fokuserte på å forstå oss menneskene, og gjøre som vi ønsker.
(d) – Vi har funnet ut at sangerne må være helt fokuserte og se på skjermen hele tiden uten å ta selv et sekunds pause slik de vanligvis kan.
(e) De fleste kvinnene i vår studie var karrierefokuserte.
(f) Det bør vi ha et våkent blikk til, og vi bør diskutere hvordan dette samarbeidet skal fungere framover, og vi må være reformfokuserte.
(g) Brukerne kunne fortelle at de setter stor pris på meningsfylte møter med ansatte som har kunnskap og er løsningsfokuserte.

(12) fokusert uten samsvarsbøyning:
(a) Steinbruddene i Egypt, Jordan og Tyrkia er gamle industrilandskaper som hittil har vært lite fokusert, sier Heldal.
(b) Han likte ikke grove filmer hvor bare kjønnsorganenes bevegelser var fokusert.
(c) Personvern og rettssikkerhet er høyt fokusert i Skatteetaten.
(d) Ledelse, holdninger og kultur i politi- og beredskapssammenheng har vært underfokusert i mange år.
(e) – Dette er et prosjekt der vi må være spesielt fokusert på sikkerheten.
(f) – En innsats som monner krever nok at strategiene for rettshåndhevelse må være mindre ensidig fokusert på straffeansvar.
(g) – Mine funn tyder på at fatwaene ikke i seg selv er fokusert på å løse kvinnenes dilemmaer, de motstridende forventningene til dem som de ulike synene representerer.
(h) Middelklasseforeldre er istedet mer fokusert på å være involvert i barnets prosjekter, og ser barnas frihet mer som deres mulighet til å utforske verden og forberede dem for framtiden sammen med en involvert voksen.

Det er fire eksempler der det som ‘er fokusert’, er det forholdet som oppmerksomheten blir konsentrert om: (12a-d). De er alle uten samsvarsbøyning, i overensstemmelse med forventningen, siden prosessen snarere enn en egenskap åpenbart står i sentrum her. De øvrige eksemplene beskriver alle den som konsentrerer sin oppmerksomhet, som den ‘fokuserte’ part, og de fordeler seg mellom samsvarsbøyde og ikke-samsvarsbøyde. Men vi ser at alle de øvrige ikke-samsvarsbøyde eksemplene, (12e-h), opptrer med den selekterte preposisjonen . Som nevnt ovenfor betoner antagelig slike selekterte preposisjonsfraser, i likhet med andre verbale komplementer, det verbale, prosessuelle innholdet i partisippene, og hemmer derfor tilbøyeligheten til samsvarsbøyning. Riktignok har to av de syv samsvarsbøyde eksemplene under (11) også selektert . Dette er åpenbart ikke absolutte regler – det er statistiske tilbøyeligheter det er aktuelt å se etter.

Vi kan også merke oss at det samsvarsbøyde eksempelet (11c) har gradsadverbet  knyttet til partisippet. Gradsadverb kan tenkes å favorisere adjektivlesning, og dermed samsvarsbøyning. Samtidig finner vi tilknyttede adverb også blant de ikke-samsvarsbøyde i (12), f.eks. lite, høyt, spesielt, ensidig og mer. Men disse adverbene kan også brukes som måtesadverb til verb: Han fokuserte lite/høyt/spesielt/ensidig/mer på utdannelse. Da er mer entydig et gradsadverb.

En annen egenskap ved de samsvarsbøyde eksemplene i (11) som det er verd å se nærmere på, er sammensetning. I fire av de syv eksemplene er partisippet sammensatt med et foranstilt substantiv.  Siden ordet dermed får en stamme som ikke tilsvarer noe verb (vi har ingen verb å problemfokusere, å karrierefokusere, å reformfokusere eller å løsningsfokusere), er det nærliggende å analysere sammensetningen som en relasjon mellom substantivet og et allerede derivert partisipp. Derfor kan slik sammensetning tenkes å favorisere adjektivtolkningen og dermed samsvarsbøyning.

7. Hvilke trekk korrelerer med samsvarsbøyning?

Under gjennomgangen av de tre eksemplene reservert, lakkert og fokusert har vi notert et antall grammatiske egenskaper ved setningene som ser ut til å være korrelert med henholdsvis samsvarsbøyning og fravær av samsvarsbøyning – i hvert fall i noen grad. Vi skal se nærmere på i hvilken grad dette er tilfellet. De egenskapene vi noterte, var:

  1. Ulike verbalkomplementer tilknyttet partisippet ser ut til å disfavorisere samsvarsbøyning (I parlamentet er 25 prosent av plassene reservert for kvinner; – Dette er et prosjekt der vi må være spesielt fokusert på sikkerheten).
  2. Sammensetninger av substantiv + partisipp ser ut til å favorisere samsvarsbøyning (De fleste kvinnene i vår studie var karrierefokuserte).
  3. Visse gradsadverb tilknyttet partisippet kan tenkes å favorisere samsvarsbøyning fordi de betoner adjektivegenskaper (grad av den resulterende egenskapen) (Dette kan hunder lære fordi de er så fokuserte på å forstå oss menneskene, og gjøre som vi ønsker).

Vi skal konsentrere oss om de 184 verbene som overhodet opptrer i samsvarsbøyd partisippform og sammenligne forekomsten av de nevnte egenskapene i samsvarsbøyde og ikke-samsvarsbøyde eksempler. Av samsvarsbøyde eksempler finnes totalt 1 295, av ikke-samsvarsbøyde eksempler med de samme 184 verbene finnes 11 550.

7.1 Verbalkomplementer

Verb opptrer med ulike typer komplementer eller utfyllinger som gir ytterligere informasjon om den handlingen eller prosessen som verbet beskriver. Noen av disse kan også opptre ved verb i partisippform, og vil da typisk fremheve det verbale innholdet i partisippet. Dette skulle etter hypotesen da disfavorisere samsvarsbøyning. Av slike komplementer skal vi ta de følgende typene i betraktning:

(a) Agensfraser: logisk subjekt uttrykt med preposisjonen av.

Eksempler:

  • – Det er en av grunnene til at mennesker gjennom historien har vært fascinert av speil.
  • Begge elvene har vært infisert av Gyrodactylus tidligere.

Moteksempler med samsvarsbøyning:

  • Ved hjelp av Rushdie-saken får vi dessuten satt søkelyset på andre som er forfulgte av det ortodokse islam.
  • I tillegg er en del sorter i omsetning selv om de ikke er godkjente av noen myndigheter.

(b) Indirekte objekter

Eksempler:

  • Til klemmen og ordene er overlevert den som skal ha dem.
  • Betalingsforetak lokalisert i Norge er underlagt hvitvaskingsloven og valutaregisterloven.

Ingen moteksempler med samsvarsbøyning.

(c) Frie predikativer/resultativer

Eksempler:

  • De kjøligere områdene er farget grønne på bildet.
  • Vi mener norske pasienter må få raskere tilgang til nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive.

Ingen moteksempler med samsvarsbøyning.

(d) Preposisjonsfraser selektert av verbet

Eksempler:

  • En annen forklaring er at mange av kvinnene ikke er likestilt med partneren sin.
  • – Hvis dere fremdeles er innstilt på det, har jeg mest lyst til å fortsette litt til.
  • Da må rådighetsinnskrenkningene være basert på kunnskap.

Moteksempler med samsvarsbøyning:

  • De anser kvinnene for å være likestilte med mennene, og de er tolerante overfor andre religioner:
  • Hvis den viser at du er gravid, må dere dessverre være innstilte på abort.
  • Noen begrensninger kan det likevel være for karriereverktøy som er baserte på bilder fremfor tekst.

Ved søk i trebanken etter samtlige eksempler på partisipper (blant dem som overhodet opptrer med samsvarsbøyning etter være og flertallssubjekt) med en av de nevnte fire typene verbalkomplementer fremkommer følgende tall:

Ikke-samsvarsbøyde partisipper:

2 589 av 11 550 eksempler, 22,4 %, har verbalkomplement.

Samsvarsbøyde partisipper:

19 av 1 295 eksempler, 1,5 %,har verbalkomplement.

Dette viser en signifikant korrelasjon mellom verbalkomplement og fravær av samsvarsbøyning.

7.2 Sammensetninger

Sammensetninger av substantiv (eller en sjelden gang adverb) + partisipp (som i problemorientert) kan fremheve de adjektiviske egenskapene ved partisippet fordi vi ikke har noe verb å problemorientere osv., noe som kan tenkes å vanskeliggjøre en tolkning av partisippet problemorientert som en del av en kompleks verbalform. Det blir da ikke oppfattet som en partisippform av et sammensatt verb, men som en adjektivisk sammensetning med en enkel partisippform. Dette skulle da favorisere samsvarsbøyning.

Eksempler:

  • Sjøl om det i dag ikke er lønnsomt, vet du at de som er odelsberettigede, under nye og bedre forhold kan få glede av dine investeringer.
  • Per Arild Garnåsjordet, forsker ved Statistisk Sentralbyrå, er enig i at nordmenn ikke er så miljøengasjerte som politikerne skulle ønske.
  • Vi er løsningsorienterte, vi har en sterk indre drivkraft, vi er begge sta, vi tror på det vi driver med.
  • I dag er våpnene mye mer presisjonsstyrte, og man får mindre «collateral damage» – uønskede skader.

Moteksempler uten samsvarsbøyning:

  • Dere vet vel at de eplene som er røde utenpå og brune inni er strålebehandlet? [Riktignok finnes verbet å strålebehandle.]
  • «Det ble ikke presisert hvilke anlegg som skulle være sertifikatberettiget
  • I Trondheim er alle skolene helseverngodkjent.

Ved søk i trebanken etter samtlige eksempler på sammensatte partisipper blant dem som overhodet opptrer med samsvarsbøyning etter være og flertallssubjekt fremkommer følgende tall:

Samsvarsbøyde partisipper:

161 av 1 295 eksempler, 12,4 %, er sammensatte.

Ikke-samsvarsbøyde partisipper:

48 av 11 550 eksempler, 0,4 %, er sammensatte.

Dette viser en signifikant korrelasjon mellom sammensatt partisipp og samsvarsbøyning.

7.3 Gradsadverb

Gradsadverb som svært, så, veldig, like knytter seg til adjektiver og sjelden eller aldri til verb. Slike adverb kunne derfor tenkes å favorisere adjektivtolkning og dermed samsvarsbøyning av partisippene. Enkelte adverb kan være både gradsadverb knyttet til et adjektiv og måtesadverb knyttet til et verb (f.eks. fryktelig, som i Hun var fryktelig sint vs. Han skrek fryktelig). Vi ser bort fra slike og velger ut de mest frekvente mer entydige gradsadverbene så, veldig, svært, like, helt, ganske, litt, særlig, for, temmelig, meget, altfor.

Eksempler:

  • De moderne formene, de er jo så kompliserte nå.
  • – Menn som har valgt disse studieprogrammene, er veldig motiverte.
  • Vi var begge svært reduserte og forsov oss grundig, og det ble klart at den optimistiske avtalen hadde vært et utslag av purt overmot.
  • Alle tre var like spente.
  • Men sosiologene ved Columbia University er altså ikke helt overbeviste.
  • Når det gjelder de konkrete avveiningene, mener jeg at de til tider er ganske kompliserte.

Moteksempler uten samsvarsbøyning:

  • – Synes du ting er så komplisert nå da? spurte han.
  • – Selv om det var de konkrete praktiske utfordringene som var utgangspunktet for tiltaket, var informantene samtidig veldig motivert av å få bedre kontakt med familie og venner og gjenopprette kontakt med tapte nettverksforbindelser, sier stipendiat Sissel Johansen ved Høgskolen i Oslo.
  • Utdanningstilbud innen marin biologi i området rundt Sognefjorden er nå ikke-eksisterende om ikke svært redusert.
  • De var like spent som henne.
  • Juristene er imidlertid ikke helt overbevist.
  • Jeg vil heller si det sånn at de faktisk er ganske fornøyd.

Andelen moteksempler ved gradsadverb er høyere enn ved de to foregående egenskapene (verbalkomplementer og sammensetninger). Tallene for de nevnte gradsadverbene så, veldig, svært, like, helt, ganske, litt, særlig, for, temmelig, meget, altfor er:

Samsvarsbøyde partisipper:

252 av 1 295 eksempler, 19,5 %, har gradsadverb.

Ikke-samsvarsbøyde partisipper:

508 av 11 550 eksempler, 4,4 %, har gradsadverb.

Forekomsten av gradsadverb er altså bare knapt fem ganger så hyppig ved samsvarsbøyde som ved ikke-samsvarsbøyde partisipper. Forskjellen er riktignok tydelig, men det er langt fra en kategorisk motsetning. Denne variasjonen kunne fortjene et nærmere studium – er det fri variasjon hos de fleste, eller ulike grammatikalitetsvurderinger? Man kunne også se nærmere på avgrensningen av gradsadverb. I et moteksempel som Juristene er imidlertid ikke helt overbevist kunne man reise spørsmålet om ikke helt her kunne  sies å modifisere verbalhandlingen snarere enn den resulterende tilstanden (Vi overbeviste dem ikke helt).

8. Konklusjon

Variasjonen mellom samsvarsbøyning og fravær av samsvarsbøyning av partisipper etter være og flertallssubjekt i bokmål kan i liten grad avskrives som bare usikkerhet og inkonsekvens. Fravær av samsvarsbøyning er klart normen, det umarkerte valget, som dekker det store flertallet av verb. I det mindretallet av verb som noen ganger viser samsvarsbøyning, er det en graduell overgang mellom de verbene som har det sjelden og dem som har det ofte. Men denne overgangen er forholdvis klart korrelert med semantiske egenskaper: betegnelse av sluttproduktet av en handling eller prosess (ikke samsvarsbøyning) versus betegnelse av en egenskap uavhengig av noen forutgående handling eller prosess som har frembragt den (samsvarsbøyning). Denne distinksjonen kan i noen grad dokumenteres gjennom formelle egenskaper ved setningene: Ulike verbalkomplementer knyttet til partisippene betoner et verbalt innhold og er en effektiv sperre mot samsvarsbøyning, mens sammensatte partisipper, og i noen grad gradsadverber, favoriserer samsvarsbøyning.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.