Her skal vi utdype den grammatiske analysen og søkeuttrykket bak blogginnlegget «Er vi fokusert eller fokuserte? Partisippenes indre kamp i bokmål», der vi ser på forekomsten av samsvarsbøyning i bokmål i eksempler som de var plasserte der oppe (istedenfor de var plassert der oppe). Slike forekomster kan se ut som moteksempler til det som sies i Norsk Referansegrammatikk på s. 518: «I bokmål har perfektum partisipp ingen bøyning når det står som hovedverb innenfor sammensatte verbalformer.» Men det avhenger av hvordan vi analyserer konstruksjonene.
Sammensatte verbalformer er kombinasjoner av hjelpeverb og hovedverb, for eksempel
- vil + infinitiven skjule i modalkonstruksjonen de vil skjule skadene,
- har + supinum skjult i perfektumskonstruksjonen de har skjult skadene,
- blir + supinum skjult i passiven skadene blir skjult,
- er + supinum skjult i passiven skadene er skjult.
Supinum er betegnelsen på ubøyet partisipp i slike hjelpeverbkonstruksjoner. Når partisippet faktisk blir bøyet, som i skadene er skjulte, kan det da betraktes som et kriterium på at vi ikke står overfor en sammensatt verbalform med hjelpeverb og hovedverb, men isteden det ‘uselvstendige verbet’ (kopula) være pluss et predikativt adjektiv, på linje med adjektivet store i setningen skadene er store. Analysen blir dermed at eksemplene under (2) i blogginnlegget (… de er midlertidig plassert, osv.) er passivkonstruksjoner med hjelpeverb og hovedverb, mens eksemplene under (4) i blogginnlegget (Selv om de var plasserte …, osv.) er kopulakonstruksjoner med predikativt adjektiv. Dette er lagt til grunn i trebankanalysene.
Grammatisk analyse
Analysene i trebanken er produsert gjennom automatisk parsing ved hjelp av den komputasjonelle norske grammatikken NorGram, som er skrevet innenfor rammeverket leksikalsk-funksjonell grammatikk (LFG). Den tilordner setninger to interrelaterte analyser, et frasestrukturtre kalt en c-struktur, og en attributt-verdi-matrise kalt en f-struktur. c-strukturen viser oppbygningen i fraser; f-strukturen viser grammatiske funksjoner, grammatiske trekk, og predikat-argumentstrukturer.
En setning med kopula være og predikativt adjektiv, som f.eks. skadene er store, får en analyse som den i Figur 1 nedenfor.
Figur 1. Analysen av skadene er store.
I c-strukturen til venstre ser vi at verbet er har kategorien Vcopfin, som betyr at det er et finitt kopulaverb. store er et adjektiv (A), hode i en adjektivfrase AP, og i f-strukturen har vi markert hvilken del som er knyttet til denne adjektivfrasen. Attributtet foran denne f-strukturen viser at adjektivet fyller funksjonen PREDLINK, som betyr ‘predikativ’. Trekkene i denne delstrukturen er de vanlige ved adjektiver, f.eks. kjønn (GEND), som her er unifisert med kjønnet til subjektet skade, markert med en indeks (6), og ATYPE (adjektivtype) = predicative.
Figur 2 viser til sammenligning analysen av den passive setningen skadene er skjult.
Figur 2. Analysen av skadene er skjult.
I Figur 2 viser c-strukturen at er ikke er en kopula, men et finitt hjelpeverb (Vauxfin); f-strukturen viser at det uttrykker passiv. skjult er et verb i supinum (Vsup), og f-strukturen viser at skjult ikke er et predikativ (PREDLINK), men en XCOMP, som er et åpent verbalkomplement med det verbale predikatet ‘skjule’ med to argumenter og sitt eget kontrollerte subjekt (kontrollert av setningens subjekt skadene, markert med indeksen 2.) I passiv uttrykker subjektet annet argument (patiens), som det fremgår av predikat-argumentstrukturen PRED, det første argument ikke er uttrykt (NULL; ‘agens-strykning’). Forøvrig har skjult verbale trekk som verbtype (VTYPE) = hovedverb, verbform (VFORM) = supinum, passiv (PASSIVE) = +, og passiv-type (PASS-TYPE) = perifrastisk. Den forventede lesningen av denne setningen er da ‘skadene er blitt skjult’, ‘noen har skjult skadene’.
I setningen med samsvarsbøyning, skadene er skjulte, har vi ikke en supinumform, men en perfektum partisippform bøyet i flertall. Ut fra premisset om at hovedverb i bokmål ikke samsvarsbøyes, analyserer vi da ikke dette som en sammensatt verbalform i passiv, men som en kopulakonstruksjon med et predikativt adjektiv skjulte på linje med store i Figur 1. Samtidig er skjulte produktivt avledet av verbet skjule, og vi ønsker også å få med denne verbale sammenhengen. Dette oppnår vi ved å la c-strukturen uttrykke at vi står overfor et adjektiv (A), med adjektivets syntaktiske egenskaper (f.eks. attributiv mulighet i skjulte skader, osv.), mens f-strukturen viser både adjektiviske og verbale trekk, som vist i Figur 3.
Figur 3. Analysen av skadene er skjulte.
I c-strukturen i Figur 3 ser vi at er analyseres som kopula (Vcopfin) og skjulte som adjektiv (A), og at skjulte i f-strukturen forsynes med adjektivtrekk som ATYPE = predicative, og med NUM = ‘pl’. Samtidig ser vi at dette adjektivet også har verbale ‘innvoller’. Det fungerer riktignok som predikativ (PREDLINK), men det uttrykker det verbale predikatet (PRED) ‘skjule’ med to argumenter, og sitt eget subjekt (SUBJ), kontrollert av skadene. Det har også VFORM, i dette tilfellet ‘pastpart’, som i motsetning til ‘sup’ betegner samsvarsbøyet partisipp. Den forventede lesningen av denne setningen er da ‘skadene er i skjult tilstand’ (uten noen underforstått referanse til en forutgående skjulende prosess).
Ved flerydighet er analysen som hjelpeverb + hovedverb i supinum default: I eksempler som er flertrydige mellom analysene i Figur 2 og Figur 3 fordi samsvarsbøyet form er identisk med ubøyet form (f.eks. huset er skjult), velger grammatikken bare den verbale analysen i Figur 2.
Det er et empirisk spørsmål i hvilken grad disse analysene med sine antydede lesninger reflekterer måten konstruksjonene faktisk blir brukt på i tekster. Det er dette som blogginnlegget «Er vi fokusert eller fokuserte? Partisippenes indre kamp i bokmål» ser nærmere på. En ting som umiddelbart er klar, er at den enkle inndelingen i adjektivisk, samsvarsbøyet perfektum partisipp og verbalt, ubøyet supinum som vises ovenfor, er for enkel. Grunnen til det er at det også kan være andre grammatiske egenskaper ved en setning enn samsvarsbøyning som motiverer å analysere en partisippform som et adjektiv, og da oppstår spørsmålet om de ulike adjektivegenskapene alltid opptrer konsistent sammen.
Én relevant adjektivegenskap er attributiv funksjon, som i alle de skjulte skadene. Her er samsvarsbøyning i praksis gjennomført, så attributiv funksjon skaper neppe noe konsistensproblem.
En annen relevant adjektivegenskap er tilknytning av gradsadverb. I trebankeksemplene i (1) opptrer gradsadverb og samsvarsbøyning sammen, og klassifiseringen som adjektiv er uproblematisk:
(1)
(a) Derfor er det noe oppsiktsvekkende at regjeringspartiene ikke er med på beskrivelser av situasjonen i Midtøsten som er relativt balanserte.
(b) Og de er like engasjerte som meg i politikk, så det er aldri stille.
Men det finnes også eksempler der de ikke opptrer sammen, men har gradsadverb kombinert med manglende samsvarsbøyning, som vist i (2):
(2)
(a) Det er bra at norske bidrag til Afghanistan er mer balansert enn som så.
(b) SV og Venstre har sammen også vært veldig engasjert i personvern.
NorGram gir derfor eksempler som de i (2) en analyse som kan sees som en hybrid av analysene i Figur 2 og Figur 3 ovenfor, altså analysene som predikativt adjektiv og som passiv verbform. I c-strukturen analyseres balansert og engasjert som adjektiver (A), ettersom de må være hoder i adjektivfraser (AP) for å kunne knytte til seg gradsadverb (ADVdeg). Predikatet være er kopulaverb. I f-strukturen er de også predikativer (PREDLINK) som andre adjektiver, men internt analyseres de som supinumformer – VFORM har verdien ‘sup’, og ikke ‘pastpart’. Figur 4 viser analysen av de er veldig engasjert (vi ser her bort fra en alternativ analyse der veldig kan være setningsadverb):
Figur 4. Analysen av de er veldig engasjert.
En tredje relevant adjektivegenskap er koordinasjon med andre adjektiver, som i trebankeksemplene i (3) og (4):
(3) Koordinasjon med samsvarsbøyning:
(a) De ønsker veiledere som er engasjerte og villige til å lytte til deres tanker.
(b) – Målene med parlamentarismen er avgrensede og realistiske.
(c) De er så unge og sårbare og forvirrede.
(d) I dag er flere av de nasjonale helseregistrene ikke fullstendige og oppdaterte, slik at en større satsing er nødvendig for å få gode og riktige data.
(4) Koordinasjon uten samsvarsbøyning:
(a) Mange 16-åringer er mer politisk aktive og engasjert enn mange mer voksne mennesker.
(b) Vet du, jeg tror at livet faktisk består av perioder… som er så avgrenset, og så forskjellige, at det nesten er umulig… å kommunisere på tvers av dem.
(c) Men de fleste var usikre og forvirret.
(d) Det er forventet at objektplanene er oppdatert og klare til bruk.
Selv om det ellers kan være mulig å koordinere ord av ulike ordklasser, analyseres eksemplene både i (3) og (4) som koordinerte adjektiver i c-strukturen, og som koordinerte predikativer (PREDLINK) i f-strukturen. Dette er nødvendig fordi verbet være i eksemplene i (4) ellers måtte være kopula (Vcopfin) i forhold til det leksikalske adjektivet, men passivhjelpeverb (Vauxfin) i forhold til partisippet, noe som ville bli inkonsistent. I de samsvarsbøyde eksemplene i (3) har partisippene VFORM = pastpart i f-strukturen, mens de ikke samsvarsbøyde eksemplene i (4) har VFORM = sup. Analysen av de var usikre og forvirret blir da som i Figur 4:
Figur 4. Analysen av de var usikre og forvirret.
Koordinerte fraser representeres som sett (mengder), adskilt med komma mellom klammer { … }, i f-strukturen.
Søkeuttrykk
Problemstillingen i blogginnlegget «Er vi fokusert eller fokuserte?Partisippenes indre kamp i bokmål» er forekomsten av samsvarsbøyning i bokmål når partisipper står som predikater til et flertallssubjekt (de er skjulte osv.) Analysene ovenfor gir grunnlaget for søkeuttrykket som kan hente ut og sortere eksempler på dette i NorGramBank. Vi vil da hente ut både samsvarsbøyde og ikke samsvarsbøyde eksempler. Som det fremgår ovenfor, er den konsekvente egenskapen ved de samsvarsbøyde at de har VFORM = pastpart i f-strukturen, mens de ikke samsvarsbøyde har VFORM = sup. Dette kan da legges til grunn for sorteringen. Som vi har sett, kan både pastpart- og sup-tilfellene være analysert som adjektiver (A) og fungere som predikativer (PREDLINK), så det kan ikke være sorteringsgrunnlag. Videre begrenser vi oss til eksempler med flertallssubjekt, fordi det er der muligheten for samsvarsbøyning oppstår, og ytterligere til eksempler med verbet være – vi ser bort fra bli og andre mulige predikativkonstruksjoner. Vi ser i første omgang også bort fra koordinasjonseksempler som dem i (3) og (4) ovenfor. Søket er også begrenset til komplette setningsanalyser – ‘fragmentanalyser’, der parseren har funnet analyser av setningens deler, men ikke en komplett analyse av helheten, er utelukket.
Søkeuttrykket som er brukt, står nedenfor (der linjeskift og linjenummerering ikke er en del av uttrykket; de erstattes av mellomrom):
- (#f_ >XCOMP #g_ >PRED #lemma
- & #g_ >VFORM #form:’sup’
- | #f_ >PREDLINK #h_ >PRED #lemma
- & #h_ >VFORM #form:’pastpart’
- | #f_ >PREDLINK #i_ >PRED #lemma
- & #i_ >VFORM #form:’sup’)
- & #f_ >(SUBJ NUM) ‘pl’
- & #f_ >PRED ‘være.*’
- :: _language=’nob’
Disjunksjoner (alternativer) i et søkeuttrykk er adskilt med loddrette streker mellom parenteser: ( … | … | … ). Linje 1 begynnner med en parentes som lukkes i linje 6, med tre muligheter imellom. #f_, #g_, #lemma osv. er variabler (variabler kan kalles hva som helst i et søkeuttrykk, men begynner på ‘#’ eller ‘%’), og understrekningen i #f_ osv. uttrykker at verdien av variabelen ikke skal skrives ut. Variabelen #lemma har ingen understrekning, så verdien av denne variabelen for et gitt treff skrives derfor ut – det vil si verblemmaet. Det samme gjelder verdiene til variabelen #form, der søkeuttrykket spesifiserer verdien til henholdsvis ‘sup’ og ‘pastpart’ under de ulike alternativene. ‘&’ binder sammen setningene i søkeuttrykket.
Linje 1 sier at det finnes en struktur #f_ med et attributt XCOMP som har verdi #g_. #g_ er da partisippets f-struktur, som har et attributt PRED ved verdien #lemma (altså partisippets verblemma), som skal skrives ut. Linje 2 sier at den samme struktur #g_ har et attributt VFORM med verdi sup, og den tildelte variabelen #form (uten understrekning) tilsier at denne verdien skrives ut. De to første linjene finner dermed eksempler analysert som i Figur 2 ovenfor.
Linjene 3 og 4 er som linjene 1 og 2, bortsett fra at attributtet i #f_ er PREDLINK istedenfor XCOMP, og VFORM er pastpart istedenfor sup. Disse linjene finner da eksempler analysert som i Figur 3.
Linjene 5 og 6 spesifiserer det siste av de tre alternativene, som er som de foregående bortsett fra at attributtet i #f_ er PREDLINK (som i linje 3), mens VFORM er sup (som i linje 2). Disse linjene finner eksempler analysert som i Figur 4.
Linjene 7-9 står utenfor parentesen og gjelder alle tre alternativer. Linje 7 sier at f-strukturen #f_ har en sti av attributter <SUBJ NUM> – altså et attributt SUBJ med en verdi som har et attributt NUM – og at verdien av denne stien er ‘pl’. Med andre ord, setningen har et subjekt i flertall. Linje 8 sier at #f_ også har attributtet PRED med en verdi som begynner på ‘være’ (det skal dekke både ‘være’ og ‘være-pass’; ‘.*’ betyr null, én eller flere bokstaver etter ‘være’). Linje 9, etter . det dobbelte kolon ‘::’ angir metadata: språket skal være ‘nob’, altså bokmål; vi ser ikke på nynorsk i denne undersøkelsen.
Dette søkeuttrykket får 42 909 treff i trebanken, fordelt på 2 614 ulike verb og verbuttrykk. Verbuttrykkene omfatter verb + selekterte preposisjoner, som i NorGram gir opphav til egne predikatformer, f.eks. ‘begynne*med’ og ‘begynne*på’ i tillegg til ‘begynne’. Figur 5 viser et lite utsnitt av trefflisten:
Figur 5. Utsnitt av trefflisten for søkeuttrykket.
Trefflisten i Figur 5 er sortert alfabetisk etter verbuttrykk og organisert slik at treffene med verbform ‘pastpart’ og verbform ‘sup’ er gruppert sammen på samme linje som felles verb/verbuttrykk. Kolonnen Count viser da det samlede antall treff for verbuttrykket, altså treff som predikativ eller komplement etter være med flertallssubjekt, kolonnen pastpart viser antall treff med samsvarsbøyning, og kolonnen sup antall treff uten samsvarsbøyning.
Den videre bearbeidelsen av dette materialet beskrives i blogginnlegget «Er vi fokusert eller fokuserte? Partisippenes indre kamp i bokmål».