‘bærene’ eller ‘bæra’? Nøytrum def. pl. i bokmål

Innledning

I alle intetkjønnsord i bokmål er det valgfrihet mellom endelsene -ene og -a i bestemt flertall: bærene eller bærafolkene eller folkaunntakene eller unntakatilfellene eller tilfellastandpunktene eller standpunktapåfunnene eller påfunnaprinsippene eller prinsippa, osv. Siden normeringen av norsk etter gjeldende retningslinjer skal ta utgangspunkt i hvordan skriftspråket faktisk utvikler seg og ser ut i tekstene, er det av interesse å undersøke i hvilken grad denne valgfriheten blir utnyttet. Vi skal ta utgangspunkt i bokmålstekstene i NorGramBank og se nærmere på hvordan endelsene ser ut i ulike substantiver og hos ulike forfattere.

Fordelingen blant substantivene

Globalt

Vi ser på på de følgende delene av bokmålstekstene i NorGramBank:

Avistekst: ca. 3,2 mill. ord
Sakprosa: ca. 11,2 mill. ord
Barnebøker: ca. 4,1 mill. ord
Romaner, også oversatte: ca. 27,5 mill. ord

 Vi tar ikke med stortingsforhandlingene, ettersom de også inneholder nynorsk, og det kan foreløpig ikke skilles fra. En oversikt over deltrebankene i NorGramBank finnes her; vi legger da til grunn de deltrebankene som er prefigert med nob-.

Først ser vi på fordelingen av
-a og -ene på tvers av alle intetkjønnssord i bestemt flertall og på tvers av alle deltrebanker og forfattere. Ca. 5400 ulike intetkjønnssubstantiver (inklusive en god del sammensetninger) forekommer i bestemt form flertall i korpus. Vi ser bort fra substantiver som forekommer mindre enn 10 ganger i denne formen. Denne begrensningen reduserer antallet relevante substantiver fra ca. 5400 til 976.


Globalt er tallene på forekomster av disse 976 intetkjønnssubstantivene da slik i bestemt form flertall:

-ene: 146 347
-a:  20 606

 Det vil si at 87,66 % av forekomstene av nøytrum def. pl. har endelsen -ene. Dette er likevel svært ujevnt fordelt mellom substantivene. Hele 17 992 av de 20 606 forekomstene med -a er former av substantivene barn og bein/ben og sammensetninger med dem som siste ledd.  Disse brukes nesten utelukkende med -a i alle former for bokmål, inklusive de mest konservative, og er også normert med -a i den uoffisielle riksmålsnormen. De er derfor ikke så informative om normvalg hos skribentene. Hvis vi da ser bort fra disse to substantivene, blir tallene slik:

-ene: 146 144
-a: 2 614

 

Blant intetkjønnssubstantiver bortsett fra barn og bein/ben har dermed 98,24 % av forekomstene i bestemt form flertall endelsen -ene.

De enkelte substantivene

Hvis vi rangerer de 976 intetkjønnssubstantivene som forekommer 10 eller flere ganger i bestemt form flertall, etter prosentandelen -ene i disse forekomstene, blir resultatet grafen nedenfor. Den horisontale aksen har da substantivene fra  dem med høyest til dem med lavest prosent -ene, og den vertikale aksen har prosentverdiene.

Av de 976 substantivene har 747, eller 77 %, bare -ene i bestemt form flertall. 942 substantiver, eller 97 %, har 80 % eller mer –ene i forekomstene av bestemt form flertall.

En tabell som viser data for det enkelte av de 976 substantivene, finnes på en egen side (på grunn av størrelsen) her:

Tabell 1:

Tabell over andel -ene vs. -a ved 976 substantiver

 

Substantivene i tabellen er sortert på samme måte som i grafen. I første kolonne står lemma, i annen kolonne antall former på –a, i tredje kolonne antall former på -ene, og i fjerde kolonne hvilken prosentverdi forekomstene på -ene utgjør av  samtlige forekomster (-a eller -ene), som vist i grafen.

Fordelingen blant forfatterne

Forfatterne er representert i trebanken med tekster av svært ulik lengde. Blant romaner og barnebøker finnes det også oversettelser, så der omfatter begrepet både forfattere og oversettere. Innenfor sakprosaen er de fleste forfatterne representert med betydelig kortere tekster. Ikke alle avistekstene har forfatteropplysninger.

Blant forfatterne av de ca. 50 millioner ords tekst vi ser på her, har 2099 forfattere én eller flere forekomster av intetkjønnsord i bestemt form flertall. Av disse ser vi bort fra dem som har mindre enn 10 slike forekomster. Da står vi igjen med 818 forfattere.

Som i forrige avsnitt ser vi bort fra substativene barn og ben/bein, siden de har -a i alle varianter av bokmål/riksmål. Av de 818 forfatterne med minst 10 forekomster av de relevante formene er det da 264 forfattere, altså 32 %, som har minst én forekomst med -a. Men fordelingen av lemmaer med denne bøyningen blant disse forfatterne er langt fra jevn.

Vi skal se på to sider av fordelingen av a-former blant de nevnte 264 forfatterne:

  1. Hvor mange og hvilke ulike substantiver med -a forekommer hos den enkelte forfatter, og
  2. Hvordan er fordelingen av -a og -ene hos den enkelte forfatter?

Antall ulike substantiver med -a pr. forfatter

Siden forfatternes tekster er av svært ulik lengde, er antallet ulike intetkjønnssubstantiver med -a i bestemt form flertall hos den enkelte forfatter av begrenset informasjonsverdi, men kan likevel gi en indikasjon. (Lenger nede skal vi også se på prosentandelen slike former utgjør av det samlede antall forekomster med -a eller -ene.) En tabell som viser dette, finnes på en egen side her: (NB! Ved oversatte romaner er det originalens forfatter og ikke oversetteren som er oppført i tabellen.)

Tabell 2:

tabell over antall ulike lemmaer med -a hos den enkelte forfatter

Ingvar Ambjørnsen skiller seg ut som forfatteren med flest ulike intetkjønnssubstantiver på -a i bestemt form flertall: 48. Det omfatter de følgende substantivene:

avisutklipp, besøk, dikt, dyr, dødsfall, eventyr, femtiår, folk, forhold, forsøk, førtiår, garn, hjerteslag, hjul, hus, høns, jern, kinn, klesskap, knep, kort, krav, lys, lår, mannfolk, navn, nesebor, nummer, opphold, ord, politifolk, pulsslag, skift, skritt, skudd, smørbrød, soverom, spor, stemmebånd, stempel, svar, svin, tjueår, trinn, vindusbord, øyelokk, øyenbryn, år

Blant forfatterne med få lemmaer med -a er det i stor grad de samme substantivene som går igjen fra forfatter til forfatter. Hvis vi rangerer substantivene etter hvor mange forfattere som har dem med -a i bestemt form flertall, får vi Tabell 3 . I denne tabellen begrenser vi oss ikke til de 818 forfatterne som har minst 10 forekomster av nøytra i bestemt form flertall, men tar med alle de 2099 forfatterne som har minst én forekomst av denne formen. For hvert substantiv viser tabellen hvor mange forfattere som har det med –a i def. pl, hvor mange som overhodet har det i def. pl., og hvor mange prosent de førstnevnte utgjør av de sistnevnte.

 

Tabell 3:

tabell over antall forfattere pr. substantivlemma med -a i bestemt form flertall


Fordelingen av –
a og -ene hos den enkelte forfatter

Antallet a-former alene forteller ikke hvor konsekvent en forfatter bruker a-former. For å få et bedre bilde av det, begrenser vi oss først til  den undermengden av de 976 substantivene som overhodet forekommer med -a i bestemt form flertall i NorGramBank. Det er 207 slike substantiver (når vi ser bort fra barn og bein/ben). Dernest skal vi se hvor stor prosentandel av disse som har -a hos hver forfatter. Her ser vi på antall tekstforekomster, og ikke på antall lemma, ettersom samme forfatter noen ganger kan bruke både -a og -ene ved samme substantiv. (Dette kan være velmotivert stilistisk variasjon, eller variasjon fra en bok til en annen, og behøver ikke å bety ‘inkonsekvens’). Hvis vi rangerer forfatterne etter denne prosentandelen a-former, ser toppen av listen slik ut:

Tabell 4:

Forfattere rangert etter prosentandel a-endelse i bestemt form flertall av intetkjønnsord (toppen av listen, > 9 %):

 

# –a # –ene Forfatter % –a
36 2 Torp, Arne 94,74
130 20 Eeg, Harald Rosenløw 86,67
7 3 Tennfjord, Ingvild Wedaa 70,00
7 4 Bjånesøy, Kjartan Brügger 63,64
12 7 Sande, Hans 63,16
51 30 Hinton, Susan E. 62,96
10 6 Hobbelstad, Inger Merete 62,50
8 5 Isbrekken, Ane Teksum 61,54
24 20 Nørstebø, Øyvind 54,55
16 14 Ringheim, Trude 53,33
43 38 Blomquist, Lise 53,09
11 10 Harsson, Margit 52,38
5 5 Land, Anita 50,00
29 31 Østby, Magnus 48,33
7 8 Nilsen, Paul Torvik 46,67
20 24 Jarlsbo, Rønnaug 45,45
5 6 Bakken, Jonas 45,45
16 24 Alver, Eirik 40,00
4 6 Agjeld, Jogeir Magnar 40,00
148 236 Halstvedt, Tor 38,54
16 28 Holt, Kåre 36,36
29 53 Nielsen, Unni 35,37
7 13 Amin, Samir 35,00
41 80 Schärer, Jon 33,88
9 18 Osland, Erna 33,33
22 45 Solbu, Erlend Lånke 32,84
3 7 Lønnebotn, Lasse 30,00
3 7 Samuelsen, Reidun J. 30,00
3 7 Wictorsen, Mari Lund 30,00
26 71 Svendsen, Randi Berge 26,80
49 147 Syvertsen, Håvard 25,00
12 37 Åmotsbakken, Tormod Kvithyld 24,49
19 61 Sørlle, Steinar 23,75
3 10 Robberstad, Hege 23,08
6 21 Løes, Synne Sun 22,22
55 197 Enger, Rolf 21,83
28 105 Zameenzad, Adam 21,05
9 35 Haagensen, Nils-Øivind 20,45
22 89 Knudsen, Sverre 19,82
134 545 Ambjørnsen, Ingvar 19,73
6 25 Hansen, Bo 19,35
2 9 Alm, Birgit 18,18
300 1383 Spilde, Ingrid 17,83
8 39 Frøytlog, Bente 17,02
26 127 Kolstad, Arild 16,99
6 30 Hjukse, Aase Vallevik 16,67
6 30 Holmedahl, Jostein 16,67
3 15 Rehman, Shabana 16,67
2 10 Aasbrenn, Magne 16,67
5 26 Holm, Magnus 16,13
8 42 Jenssen, Magnhild 16,00
5 27 Lyngheim, Milly 15,63
110 607 Rønning, Asle 15,34
7 39 Hoftvedt, Stein 15,22
34 201 Sverdrup, Kari 14,47
37 221 Hauger, Torill Thorstad 14,34
26 158 Larsen, Britt Karin 14,13
3 19 Vedum, Trond Vidar 13,64
5 32 Kildahl, Mari 13,51
10 65 Grinderud, Paal-André 13,33
4 27 Stene, Morten 12,90
9 61 Knudsen, Lise 12,86
10 68 Monsen, Marianne 12,82
7 48 Sæther, Eivind 12,73
15 111 Pedersen, Erling 11,90
2 15 Opedal, Hallgeir 11,76
2 16 Eriksen, Nina 11,11
4 33 Krogedal, Else Lien 10,81
4 34 Creaghan, Alison 10,53
5 43 Mills, Magnus 10,42
57 511 Nordahl, Marianne 10,04
4 36 Bye, Anders 10,00
1 9 Førde, Lars Engh 10,00
Hvis vi tar i betraktning alle de 818 forfatterne (og ikke bare dem med mer enn 9 % -a, som i tabellen over), blir kurven som nedenfor. Den viser prosentandel forekomster med -a blant disse 818 forfatterne.

Prosentandel -a blant forekomstene av bestemt form flertall (av de 207 substantivene som overhodet forekommer med -a i korpus) hos 818 forfattere:
 Mens tabell 2 lenger oppe viste det absolutte antall ulike substantiver den enkelte forfatter gav -a i bestemt form flertall, og hadde Ingvar Ambjørnsen på topp, viser Tabell 4 og grafen ovenfor hvor konsekvent den enkelte forfatter er i valget av -a i slike substantiver. Den store forskjellen i tekstmengde mellom forfatterne gjør likevel denne sammenligningen mindre informativ. I prosenttabellen kommer Arne Torp på topp med 94,74 % -a, mens Ambjørnsen er nede på 19, 73 % –a. Men mens Torp er representert med én artikkel på 483 setninger, er Ambjørnsen representert med åtte romaner på til sammen ca. 35 000 analyserte setninger. Det gir noe større rom for språklig variasjon.
Ambjørnsen bruker -ene i 79 substantiver (av vår gruppe på 207, altså de som overhodet forekommer med -a i korpus),  og til dels i de samme substantivene der han bruker –a i andre sammenhenger.  De 79 substantivene med -ene er de følgende, der de som også opptrer med –a hos Ambjørnsen, er markert med rødt:

 

ark, avdrag, baklys, barneår, bilde, blikk, bryst, bær, dekk, dikt, dyr, erme, eventyr, fjon, folk, forhold, førtiår, glass-skår, glass, hjul, hull, hus, høns, hår, kinn, kort, krav, kryp, ledd, lys, lår, mannfolk, merke, minne, minutt, navn, nesebor, ord, papir, politifolk, problem, resultat, rom, sekstiår, skap, skinn, skrik, skritt, skudd, smil, soverom, spann, spor, spørsmål, stearinlys, stempel, svaberg, sykehus, tak, tall, telt, tjueår, toalett, tog, trappetrinn, tredveår, trekk, trinn, ungdomsår, uttrykk, vindu, vindusbord, våpen, øre, øye, øyeblikk, øyelokk, øyenbryn, år

Et utvalg eksempler fra Ambjørnsen:

Som opptakten til et av de dårlige dikta til min fiende Gregor.
Og i det samme kom jeg til å tenke på diktene til Haakon Willum.
Ikke faen om jeg ville ta imot så mye som en forpult pfennig fra disse dyra.
Vi kunne høre dyrene bevege seg et sted i halvmørket.
Vi gikk forbi disse deppa folka og henvendte oss til ei ung dame i hvit uniform.
Ei ung jente tok til og med av seg jakka og la den under hodet mitt til folkene fra legevakta kom.
Det de ville, var å rette folks oppmerksomhet mot de jævlige forholda disse pelsdyra levde under.
For i de neste sekvensene gikk han og kameramannen rundt i den enorme hallen og filma disse «naturlige» forholdene.
Knøttsmå bur der hønsa ikke kunne bevege seg skikkelig.
Håret hans var vått av svette eller vann, kanskje blod, og hønsene kaklet og bakset rundt ham.
Jeg hylte av smerte, og så at det fossa blod ut av nesebora hans da han trakk seg tilbake.
Jeg hadde lagt merke til det – at neseborene hans sitret litt når han grublet på noe.
Etter badet og all maten var hun blitt tung i øyelokka.
Øyelokkene ble tunge som bly.

Arne Torp har -a i substantivene dyr, funn, hundreår, leveår, middelhavsland, ord, språk, spørsmål, tall, tegn og tilbud, og -enebilde og resultat (blant de 227 substantivene vi tar i betraktning).

I sum

Denne oversikten viser at bruk av -a i bestemt form entall av intetkjønnsord kvantitativt sett er et svært marginalt fenomen, i hvert fall i det utsnittet av utgitt bokmål som finnes i NorGramBank, både innenfor ordforrådet og blant forfatterne. Det er begrenset til en liten del av inventaret av intetkjønnssubstantiver, og blant dem igjen til dels til en begrenset del av forfatterne. Det kan likevel tenkes at det finnes argumenter for å opprettholde valgfriheten i hele denne kategorien av substantiver, men argumentene bør da formuleres og sammenholdes med de gjeldende retningslinjene for normering.

Substantivsjuke – epidemi eller hypokondri?

Innledning

«Substantivsjuke» er en lidelse som rådgivere i godt språk regelmessig advarer mot. Språkrådet sier blant annet dette om fenomenet, under overskriften «Substantivtunge setningar»:

«Verbale seiemåtar gjev betre språk. Her finn du råd om korleis du kan unngå substantivsjuken.

«Potetene vart gjorde til gjenstand for langvarig koking» vil seia det same som at potetene vart kokte lenge. Setninga er døme på det som gjerne blir kalla «substantivsjuke». Kjenneteikn på på substantivsjuke i ei setning, eller ei substantivtung setning, er at setninga inneheld eitt eller fleire substantiv på -ing som er danna av eit verb, og eitt eller fleire innhaldstomme verb, dvs. verb som ikkje tilfører setninga noko meiningsinnhald (t.d. å gjera).»

Kjernen i problemet er altså substantiver på ‘-ing’ (og andre endelser som vi kommer til) som er avledet av verb – såkalte nominaliseringer. Ingressen begynner med et allment og umodifisert utsagn: «Verbale seiemåtar gjev betre språk.» Vi aner med én gang at avledede substantiver – verbalsubstantiver – er en uting, en slags forurensning av språket, og de mer tenksomme blant leserne kan komme til å lure på hvorfor språk i det hele tatt har kommet til å holde seg med slikt. Det sier teksten ingenting om. Eksempelet bekrefter denne følelsen: «Potetene vart gjorde til gjenstand for langvarig koking». Her er vi på et hverdagslig kjøkken med konkrete, kanskje til og med uskrellede, poteter og skal lage middag, og så begynner noen å uttrykke seg på den måten. De har åpenbart tilbragt for mye tid bak et skrivebord – dette lyder jo parodisk.

Parodisk er vel akkurat hva det er, for det er vanskelig å tro at dette kan være et autentisk eksempel (medmindre utsagnet var spøkefullt ment). Vi skal forfølge to spørsmål i denne forbindelse, med utgangspunkt i materialet i NorGramBank: Hvor utbredt er egentlig dette fenomenet, og i den grad det forekommer, i hvilken grad er det et problem?

Akkurat uttrykket gjøre til gjenstand for er svært sjeldent i dette materialet på ca. 70 mill. ord avistekst, populærvitenskap, stortingsforhandlinger, barnebøker og romaner. Vi finner 11  eksempler:

  1. Etablerte sannheter og/eller normer blir trukket frem og gjort til gjenstand for fornyet diskusjon. (forskning.no)
  2. – Artene bør settes på en offentlig «svarteliste» og gjøres til gjenstand for langsiktige informasjonstiltak gjennom ulike medier, står det i rapporten. (forskning.no)
  3. Det viste seg vanskelig å gjøre kulturen til gjenstand for vanlig myndighetskontroll, og det var også en utfordring å finne ut akkurat hva man skulle legge i begrepet. (forskning.no)
  4. Vi ønsker å gjøre en undersøkelse som i utgangspunktet er gjort til gjenstand for eksterne kritiske vurderinger både i faglig og ikke minst i etisk og rettslig forstand. (forskning.no)
  5. For å finne ut mer om et sosialt sjikt som i liten grad er gjort til gjenstand for forskning, har 113 høyt utdannede personer i det som tilsvarer det tyske Bildungsbürgertum eller den anglosaksiske upper-middel class blitt intervjuet. (forskning.no)
  6. Påståtte grove brudd på folkeretten bør kunne gjøres til gjenstand for en uavhengig gransking, om mulig for en domstol.  (Stortingsforhandlinger)
  7. Jeg mener at gasskraftverkene også skal gjøres til gjenstand for karbonprising, ikke i form av avgifter, men i form av karbonkvoter eller klimakvoter.  (Stortingsforhandlinger)
  8. Fremskrittspartiet mener at statens tildelingspolitikk, også gjennom Norsk kulturråd, bør gjøres til gjenstand for en kritisk gjennomgang, og at en ny politisk kurs kan være nødvendig.  (Stortingsforhandlinger)
  9. Hvordan reagerte du på å bli gjort til gjenstand for en slik tilnærming?
    (Vinduet)
  10. Med det oppvurderer en film, TV og popmusikk, som tidligere ble oversett av forskere, eller i hvert fall ikke gjort til gjenstand for vitenskapelige studier. (Upublisert sakprosa)
  11. Den underforståtte delen av kulturen som ikke tematiseres eller gjøres til gjenstand for debatt. (Sakprosa, bok)

I noen av disse ville en verbal erstatning antagelig være en forbedring:

1: gjort til gjenstand for fornyet diskusjon -> diskutert på nytt.
4: gjort til gjenstand for eksterne kritiske vurderinger -> vurdert kritisk av eksterne (vurderere).
8:  gjøres til gjenstand for en kritisk gjennomgang -> gjennomgås kritisk.
10: gjort til gjenstand for vitenskapelige studier -> studert vitenskapelig.
11: gjøres til gjenstand for debatt -> debatteres.

I 9 gir uttrykket så lite informasjon at man kunne vurdere erstatningen bli gjort til gjenstand for en slik tilnærming -> bli utsatt for dette.

Ved andre eksempler er det ikke fullt så enkelt. I 3 er det litt vanskeligere å se for seg en erstatning av kontroll med verbet kontrollere, men eksempelet kunne forsåvidt omskrives til Det viste seg vanskelig å oppnå at myndighetene kunne kontrollere kulturen på vanlig måte – om det skulle ansees som en forbedring (som er tvilsomt).

Hvorfor har språket så slike avledningsmuligheter? Å avlede et substantiv av et verb (kontrollere -> kontroll, undersøke -> undersøkelse, vurdere -> vurdering) innebærer å anskue verbalhandlingen som en abstrakt gjenstand. Det kan det være gode grunner til å gjøre. Med substantivets syntaktiske muligheter kan verbalhandlingen nå refereres til i ubestemt eller bestemt form avhengig av om den er kjent eller ikke (Kartleggingen danner grunnlag for valg av behandling), det kan lett skilles mellom ett og flere tilfeller av handlingen gjennom tallbøyning av substantivet (Den nye undersøkelsen avviser at tidevannsmålingene er for høye), og verbalhandlingen kan beskrives nærmere med adjektiver (Allianser bygger på strategiske vurderinger) og med sammensetningsledd som tilføyes og for eksempel uttrykker agens eller patiens for verbalhandlingen (myndighetskontrollhelsesatsing).

Men ingen ville vel betrakte noen av disse siste eksemplene som symptomer på substantivsjuke. Den diagnosen dukker opp først når nominaliseringen – det avledede substantivet – opptrer som objekt (eller mer generelt: argument 2) for et ‘innholdstomt’ verb, slik Språkrådet også sier i sitatet ovenfor. I det følgende skal vi se nærmere på slike kombinasjoner av et mer eller mindre ‘innholdstomt’ verb med nominaliseringer i NorGramBank, og forsøke å danne oss et bilde av hvor ofte en erstatning med et verbalt uttrykk er tilrådelig.

Metode for avgrensning av materialet

En oversikt over deltrebankene i NorGramBank finnes her. Fra dette materialet skal vi samle et inventar av kandidater for ‘substantivsjuke’, nærmere bestemt eksempler der et verbalavledet substantiv, f.eks. undersøkelse, er knyttet som ‘argument 2’ til et ‘innholdstomt’ verb, f.eks. utføre. Når vi sier ‘argument 2’, er det fordi vi ikke vil begrense oss til tilfeller der det står som objekt (Politiet utførte en undersøkelse av saken), men også få med tilfeller der substantivet er subjekt for en passiv versjon av verbet (En undersøkelse av saken utføres av politiet), og tilfeller der verbet står som adjektivisk partisipp til substantivet (En utført undersøkelse av saken). I alle disse tilfellene er undersøkelse semantisk argument 2 eller ‘patiens’ til predikatet utføre.

Den interesserte leser kan finne en kort beskrivelse av hvordan dette er analysert i NorGramBank, og hvordan man kan søke etter denne og andre slike konstruksjoner, her. På den siden beskrives også kort hvordan det materialet vi skal se nærmere på, er avgrenset på grunnlag av søk etter hyppige kombinasjoner i NorGramBank. Resultatet av denne søkbaserte avgrensningen er disse listene av uttrykk:

24 sentrale ‘innholdstomme’ verb og verbaluttrykk:

begynne med, drive, drive med, forestå, foreta, fullføre, få i gang, gjennomføre, gjøre, gå i gang med, holde på med, igangsette, innlede, iverksette, komme i gang med, planlegge, påbegynne, sette i gang, sette i gang med, sette i verk, starte, starte med, ta fatt på, utføre

De 38 vanligste verbalsubstantivene etter slike verb:

avvikling, behandling, bygging, endring, etterforsking/etterforskning, evaluering, fordeling, forvaltning, gjennomføring, gransk(n)ing, innføring, justering, kartlegging/kartlegning, kvalitetssikring, modernisering, måling, nedtrapping, omlegging/omlegning, omorganisering, omstilling, oppfølging, oppgradering, opptrapping, overvåk(n)ing, planlegging/planlegning, produksjon, registrering, revisjon, sats(n)ing, styrkelse/styrking, tilpasning, undersøkelse, utbygging, utredning, utvidelse/utviding, utvikling, vurdering, øk(n)ing

I det følgende skal vi se nærmere på hvor dominerende kombinasjoner av disse verbene med disse verbalsubstantivene er i tekstene, og i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å vurdere en mer verbal uttrykksmåte.

Verbalsubstantiver i tekstene: Når er de sykdomssymptomer?

I første omgang ser vi på bokmålsdelen av NorGramBank samlet, og skal deretter skille mellom teksttypene.

Følgende tabell viser hvor hyppige de 38 verbalsubstantivene er sammenlignet med de verbene de er avledet av. Første kolonne viser grunnverblemmaet, annen kolonne viser antall forekomster av verbet, alle bøyningsformer, tredje kolonne viser verbalsubstantivlemmaet, og fjerde kolonne antall forekomster av verbalsubstantivet, alle bøyningsformer, og uavhengig av funksjon i setningen.

V Antall V N Antall N
avvikle 985 avvikling 308
behandle 9116 behandling 15128
bygge 11165 bygging 1807
endre 6753 endring 12177
etterforske 419 etterforsk(n)ing 1065
evaluere 986 evaluering 2327
fordele 1855 fordeling 2072
forvalte 1764 forvaltning 5267
gjennomføre 9943 gjennomføring 1676
granske 1634 gransk(n)ing 406
innføre 6075 innføring 1395
justere 772 justering 602
kartlegge 1766 kartlegging/legning 1404
kvalitetssikre 265 kvalitetssikring 516
modernisere 405 modernisering 620
måle 3952 måling 1838
nedtrappe/trappe*ned 187 nedtrapping 116
omlegge/legge*om 532 omlegging/legning 1019
omorganisere 92 omorganisering 368
omstille 100 omstilling 1738
oppfølge/følge*opp 6299 oppfølging 4747
oppgradere 200 oppgradering 353
opptrappe/trappe*opp 344 opptrapping 615
overvåke 807 overvåkning 1371
planlegge 4380 planlegging/legning 1895
produsere 4090 produksjon 5772
registrere 6793 registrering 612
revidere 1338 revisjon 824
satse 1445 sats(n)ing 7799
styrke 15532 styrkelse/ing 1254
tilpasse 2613 tilpasning 1113
undersøke 5672 undersøkelse 8225
utbygge 295 utbygging 3593
utrede 1399 utredning 2653
utvide 2642 utvidelse/ing 807
utvikle 9460 utvikling 19793
vurdere 9825 vurdering 6884
øke 32328 økning 4936

Tabellen viser stor variasjon fra verb til verb i hvor ofte nominaliseringen forekommer sammenlignet med grunnverbet. Grafen nedenfor viser nominaliseringene rangert fra de sjeldneste til de hyppigste sammenlignet med grunnverbene. De blå linjene viser ikke absolutt antall, men prosent verbalsubstantiv av de samlede forekomstene av vedkommende grunnverb og verbalsubstantiv:
 Vi ser at verb som styrke, registrere, øke, bygge og gjennomføre opptrer langt oftere enn sine nominaliseringer, mens omstille, utbygge, og satse er svært sjeldne sammenlignet med sine nominaliseringer.

Det ville være ille hvis disse tallene kunne anskues som en dokumentasjon av substantivsjuke, men det kan de heldigvis ikke. Ved de aller fleste eksemplene på nominaliseringer er ikke bruk av grunnverbet noe mulig alternativ. Nominaliseringene brukes som subjekter, som objekter for preposisjoner eller for verb som ikke kan kalles ‘innholdstomme’, og på andre måter der problemstillingen ikke oppstår. Her er et utvalg eksempler:

Den kraftige økningen i antall offentlige studieplasser er naturligvis også et ledd i myndighetenes sysselsettingspolitikk.
Ved Telemark Distriktshøgskole var utviklingen tilsvarende.
Oppgraderingen har gått så sent at SINTEF Energiforskning har sammenliknet driften av nettet som å vandre langs kanten av et stup.
«Unnskyld,» sa jeg, «men er hele undersøkelsen ferdig alt?»
Så lenge behandlingen pågikk, holdt han seg hjemme fra skolen.
Det betyr ikke at gjennomføringen av ingeniørutdanningene ikke kan bli mye bedre
Vi ser resultatene av en ganske naturlig utvikling som ethvert menneske går gjennom i denne fasen av livet.
Livet skal seire gjennom en behandling som tapper meg for enhver kraft.
Kunne du finne journalen hennes og få henne inn til undersøkelse?
Men nedtrapping på sprit ble gjerne til opptrapping.
Til tross for store økninger gjennom de siste fire-fem årene har folkekulturområdet blitt liggende litt etter.
Hun har sammenlignet utviklingen i Norge og Finland etter 1990, og rapporten hennes vekker oppsikt.
Når det gjaldt vurderingen av skyldspørsmålet for den anklagde, var det litt forskjell på det voldelige og det ikke-voldelige overgrepet.
Bare ett mislykket forsøk nå kan komme til å ødelegge hele behandlingen.
Klokken fire kom en søster og sa at det likevel ikke ble noen undersøkelse.
Vi har foreløpig få løsninger, men det er ingen tvil om at framtida vil innebære store omlegginger.
Høyres innvending mot budsjettet er ikke at det er økninger.

Faren for substantivsjuke oppstår først når nominaliseringene opptrer som argument 2 (altså som objekt for aktiv eller subjekt for passiv) til ett av de ‘innholdstomme verbene’ omtalt ovenfor. Men det blir ikke alltid sykdom av det da heller – som vi ser av slike eksempler som dette:

De gjennomfører behandlinger den etablerte legestanden kritiserer og kaller eksperimentelle.
Det handler om en garanti for straffrihet, sier han, og viser til at bare en tredjedel av nederlenderne som ber om eutanasi, blir innvilget hjelp etter at legene har gjort sine vurderinger.
Anders Behring Breivik sier han gjorde grundige undersøkelser for å finne ut om det faktisk var mulig å lage en bombe basert på kunstgjødsel.
Undersøkelsen er gjennomført av Statens Arbeidsmiljøinstitutt i samarbeid med Kreftregisteret og St. Olavs Hospital.
– En slik oppfølging har ikke vært gjort før i Norge, og er unikt også i internasjonal sammenheng, sier Hjemdal.
Trolig skyldes dette i stor grad kunnskapsmangel, noe som har medført at det ikke har vært mulig å gjøre rødlistevurderinger for mange av de artene det er få registreringer av.»
Vindkraftbransjen selv krever også et støttenivå på over 20 øre/KWh for å sette i gang nyutbygginger.
– Det er ikke så lett å drive undersøkelser her i byhallen.
– Jeg har ikke bedt om det, la han til, – det er ingen etterforskning å gjøre her som vi ikke kan gjøre selv.
han dem rundt i huset, så de kunne foreta sine undersøkelser.
Han mente så at vi burde komme ganske raskt inn for å starte behandling med AZT.
Sofie og jeg har i løpet av de siste ukene gjennomført en større filosofisk undersøkelse.
«En mann som heter Leroy Bushnell driver produksjonen, og det er flere andre som holder på rundt Fromberg og Blue Creek.
Selvsagt ble det hørt av naboene, men hva er mer naturlig enn at en ung mann gjør visse endringer i en leilighet når hans mor nettopp har gått bort?
Men siden vi som regel må slippe arrestanten løs igjen, foretar vi bestandig en vurdering først.
Hjemme igjen hadde han startet moderniseringer.
Er det da primært for valgkampformål at hele denne utredningen er iverksatt?
Rødt går til Økokrim fordi partiet ikke stoler på at Stortinget selv kan gjøre en troverdig og ansvarlig gransking.
Vi foretar inspeksjoner og revisjoner og kan ta stikkprøver, men til syvende og sist er det leverandørene og de som selger kosttilskudd som har ansvaret for at produktene er trygge og dokumentasjonen i orden, understreker Sommer.

Det er ikke uten videre enkelt å erstatte verbalsubstantivene i disse eksemplene med verb, ettersom de aktuelle verbene er transitive, og det ikke foreligger noen informasjon om objektene her. Vi kan f.eks. ikke erstatte de gjennomfører behandlinger i det første eksempelet med de behandler, ettersom det ikke står noe om hva eller hvem de behandler (ettersom det er irrelevant her), og det ville dessuten være vanskelig å få uttrykt innholdet i den etterfølgende relativsetningen. Tilsvarende gjelder for de etterfølgende eksemplene, selv om noen riktignok kunne ha brukt en intransitiv versjon av verbet, f.eks. Hjemme igjen hadde han begynt å modernisere.

For å finne klare eksempler på substantivsjuke må vi derfor antagelig begrense tilfellene ytterligere, og da først og fremst til slike som har en preposisjonsfrase med preposisjonen av etter verbalsubstantivet: En setning som Han gjennomfører behandling av pasienter er en kandidat for å bli erstattet med Han behandler pasienter, for der fremskaffer av-frasen et objekt til verbet. Da begrenser vi oss altså til eksempler som disse:

– Normalt tror jeg ikke det, man foretar vurdering av situasjonen og går til de aktuelle instansene for hjelp.
Nylig sendte han en begjæring til Den rettmedisinske kommisjon om at den skulle gjøre en vurdering av Jon Leikvams sakkyndige uttalelse i 1958.
Det tok seks uker før det lokale politiet etter massivt press startet etterforskning av drapet.
Familier med ett barn i barnehage og to høye inntekter fikk den største gevinsten etter at man startet innføringen av makspris.
Det er naturlig at idrettspresidenten igangsetter ekstern gransking av disse forholdene.
NTNU vil nå gjøre en ytterligere kartlegging av arbeidsmiljøforholdene, særlig i den mest kritiske perioden fra 1985 til 1989.
– I 1983 ble ungdommer som var 11, 13 og 15 år gamle undersøkt, og deretter ble det gjort tilsvarende undersøkelser av ungdommer med samme alder hvert tredje eller fjerde år.
De fleste nødvendige justeringer av kursen var foretatt, og hastigheten var økt.
Du gjør hverken deg selv eller kundene dine noen tjeneste ved å unnlate å foreta en personlig undersøkelse av områdene hvor motivene er hentet.
Gabe Lavery og hans bror Bob har drevet produksjon av hjemmebrent i huset til Trent, og de ville vite om Trent ville ha tilbake huset sitt.
– Jeg skal foreta en rutinemessig undersøkelse av fiskebrukets fryselagre, hvis det er det De sikter til? sa Moen rolig.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne dette, men jeg synes dere gjør en urettferdig behandling av meg.
Han likte å gå der ofte, se hvordan flekkene av snø skrumpet inn og starte planleggingen av hva han skulle plante denne våren.
Som representanten Klungland er vel kjent med, startet man behandlingen av denne saken på onsdag.
Jeg må si at jeg føler at vi sett fra vårt synspunkt slett ikke fikk gjort en forsvarlig behandling av dette.
I et møte i begynnelsen av september i Bergen ble hun informert om en rekke tiltak som selskapet hadde på trappene, og som de nå har startet gjennomføringen av.
Riksrevisjonen påpeker derfor igjen at toll- og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet, AFS.
Det viser jo at vi har foretatt en svært grundig og seriøs behandling av opplegget til Fotballforbundet.
Det er et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge som er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet, for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter.
Siden perioden for denne opptrappingsplanen ennå ikke er løpt ut, og man følgelig ikke kan foreta en endelig evaluering av virkningene av tiltakene i planen, bør saken holdes åpen.
Venstre mener nå er tidspunktet kommet for å foreta en evaluering av regelens første ti år.
Fremskrittspartiet mener at det nå er på sin plass å gjennomføre en nedtrapping av avgiftene på bensin og diesel.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan imidlertid igangsette en hvilken som helst undersøkelse av forvaltningen, også underveis i gjennomføringen av offentlige prosjekter.

Her er det flere kandidater for erstatning med verb, f.eks. i de første eksemplene:  man vurderer situasjonen, den skulle vurdere Jon Leikvams sakkyndige uttalelse, det lokale politiet  begynte å etterforske drapetosv. Men noen ganger blir det ulike nyanser. At «idrettspresidenten igangsetter ekstern granskning av disse forholdene» betyr ikke det samme som at han gransker disse forholdene eksternt – å igangsette en granskning innebærer ikke nødvendigvis at man selv er agens for granskningen. I andre tilfeller har verbalsubstantivet modifikatorer som hører substantiver til, og som det ikke vil være lett å gjengi innholdet i hvis man erstatter med verb – f.eks. uttrykket hvilken som helst i eksempelet «Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan imidlertid igangsette en hvilken som helst undersøkelse av forvaltningen».

Hvis vi nå altså begrenser tilfellene til verbalsubstantiver som opptrer som argument 2 til ‘innholdstomme’ verb, og videre til slike som dessuten har en av-frase etter seg, blir tallforholdene annerledes. I skjemaet nedenfor gjentas den totale frekvensen for verbalsubstantivene i annen kolonne. I tredje kolonne står det antallet av disse som opptrer som argument 2 til et ‘innholdstomt’ verb, og i fjerde kolonne antallet av dem som dessuten er etterfulgt av en av-frase:

N Totalt antall Antall ARG2 Antall ARG2 + av
avvikling 308 4 4
behandling 15128 273 46
bygging 1807 103 47
endring 12177 1027 24
etterforsk(n)ing 1065 101 16
evaluering 2327 228 90
fordeling 2072 22 7
forvaltning 5267 46 10
gjennomføring 1676 17 14
gransk(n)ing 406 42 12
innføring 1395 10 8
justering 602 94 10
kartlegging/-legning 1404 158 67
kvalitetssikring 516 39 10
modernisering 620 27 15
måling 1838 225 38
nedtrapping 116 6 6
omlegging/-legning 1019 54 15
omorganisering 368 25 6
omstilling 1738 121 8
oppfølging 4747 31 15
oppgradering 353 26 16
opptrapping 615 23 4
overvåkning 1371 40 14
planlegging/-legning 1895 62 19
produksjon 5772 86 22
registrering 612 38 14
revisjon 824 55 18
sats(n)ing 7799 122 5
styrkelse/ing 1254 15 9
tilpasning 1113 55 5
undersøkelse 8225 842 106
utbygging 3593 89 32
utredning 2653 191 37
utvidelse/ing 807 25 10
utvikling 19793 109 20
vurdering 6884 773 223
økning 4936 30 5

Nedenfor vises disse tallforholdene grafisk. Som i grafen ovenfor viser de blå linjene hvilken prosentandel som samtlige forekomster av et verbalsubstantiv utgjør av av det totale antallet grunnverb + verbalsubstantiv. De røde linjene viser hvilken andel av disse som står som argument 2 til et ‘innholdstomt’ verb, og de grå linjene hvilken andel av disse igjen som dertil har en av-frase og dermed er de sentrale kandidatene for diagnosen ‘substantivsjuke’. Det er viktig å huske at lengden på linjene viser prosentandel av de totale forekomstene av det enkelte verb + verbalsubstantiv, og ikke absolutte antall. Således representerer den grå linjen ved oppgradering nedenfor 16 forekomster, mens den mye kortere grå linjen ved det langt mer frekvente ordet undersøkelse representerer 106 forekomster.

Substantivsjuke er altså å finne innenfor de grå linjene, og kanskje i litt av de røde fortsettelsene. Grafen etterlater ikke et inntrykk av at vi står overfor en epidemi.

Substantivsjuke later til å være et marginalt fenomen i tekstuniverset i bokmål, men det kan være av interesse å sammenligne situasjonen i ulike teksttyper.

Rammede teksttyper

Forekomstene av den virulente konstruksjonen med verbalsubstantiv som argument 2 til et ‘innholdstomt’ verb pluss av-frase er ujevnt fordelt mellom teksttypene. Oversikten over deltrebankene i NorGramBank og hva slags teksttyper de representerer, finnes på en egen side her. Tabellen nedenfor viser hvilke deltrebanker som har den omtalte konstruksjonen. Annen kolonne viser antallet forekomster av konstruksjonen i hver deltrebank, og tredje kolonne viser hvor mange ganger fenomenet da gjennomsnittlig opptrer pr. 10 000 setninger.

Trebank Antall ARG2 +av Antall/10000 setn.
nor-stortinget 168 9,35
nor-stortinget_2 152 7,96
nor-stortinget_1 152 7,39
nor-stortinget_3 145 7,11
nor-stortinget_4 99 6,31
nob-fn 229 5,47
nob-ndt-lfg 5 2,81
nob-lbk-sa 41 2,52
nob-avis 24 1,07
nob-novel_5 4 0,09
nob-novel_3 2 0,04
nob-novel_2 2 0,04
nob-novel 1 0,04
nob-child 1 0,03
nob-novel_1 1 0,03

Det fremgår av tabellen at man ikke behøver å lese stort mer enn 1300 setninger av stortingsforhandlingene før man kommer over et tilfelle av mulig substantivsjuke. I den populærvitenskapelige forskning.no (nob-fn) må man lese 1800 setninger, mens annen sakprosa (nob-ndt-lfg, nob-lbk-sa) krever tålmodighet i oppimot 4000 setninger. Av skjønnlitteratur (når vi inkluderer nob-novel_4, som ikke hadde noen eksempler) må man utholde ca. 250 000 setninger før man kan gjøre seg håp om å oppleve fenomenet. Det samlede skjønnlitterære antall i dette materialet, 11, er ikke høyere enn at vi kan tillate oss å sitere alle:

De fleste nødvendige justeringer av kursen var foretatt, og hastigheten var økt.
Du gjør hverken deg selv eller kundene dine noen tjeneste ved å unnlate å foreta en personlig undersøkelse av områdene hvor motivene er hentet.
Ja, han fortsatte under hele eksiltiden, gjorde bare små justeringer av programmet etter hvert.
Et titalls cellulosefabrikker hadde drevet produksjon av råmaterialer til papirindustrien med dette vassdraget som hovedvei.
Gabe Lavery og hans bror Bob har drevet produksjon av hjemmebrent i huset til Trent, og de ville vite om Trent ville ha tilbake huset sitt.
– Jeg skal foreta en rutinemessig undersøkelse av fiskebrukets fryselagre, hvis det er det De sikter til? sa Moen rolig.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne dette, men jeg synes dere gjør en urettferdig behandling av meg.
Senere hadde de startet produksjon av kopra..
Jonas tar seg i å foreta vurderinger av gode og dårlige gravsteder langs veien mens han kjører.
Donald gikk ut av bilen og utførte en rask undersøkelse av Hall Bros.
Han likte å gå der ofte, se hvordan flekkene av snø skrumpet inn og starte planleggingen av hva han skulle plante denne våren.

Som konklusjon ser det ut til at vi kan friskmelde bokmål som helhet. Det er ikke en substantivsjuk målform, selv om det finnes områder i tekstuniverset som bør holdes under avslappet oppsikt.