Innledning

I alle intetkjønnsord i bokmål er det valgfrihet mellom endelsene -ene og -a i bestemt flertall: bærene eller bæra, folkene eller folka, unntakene eller unntaka, tilfellene eller tilfella, standpunktene eller standpunkta, påfunnene eller påfunna, prinsippene eller prinsippa, osv. Siden normeringen av norsk etter gjeldende retningslinjer skal ta utgangspunkt i hvordan skriftspråket faktisk utvikler seg og ser ut i tekstene, er det av interesse å undersøke i hvilken grad denne valgfriheten blir utnyttet. Vi skal ta utgangspunkt i bokmålstekstene i NorGramBank og se nærmere på hvordan endelsene ser ut i ulike substantiver og hos ulike forfattere.

Fordelingen blant substantivene

Globalt

Vi ser på på de følgende delene av bokmålstekstene i NorGramBank:

Avistekst: ca. 3,2 mill. ord
Sakprosa: ca. 11,2 mill. ord
Barnebøker: ca. 4,1 mill. ord
Romaner, også oversatte: ca. 27,5 mill. ord

Vi tar ikke med stortingsforhandlingene, ettersom de også inneholder nynorsk, og det kan foreløpig ikke skilles fra. En oversikt over deltrebankene i NorGramBank finnes her; vi legger da til grunn de deltrebankene som er prefigert med nob-.

Først ser vi på fordelingen av -a og -ene på tvers av alle intetkjønnssord i bestemt flertall og på tvers av alle deltrebanker og forfattere. Ca. 5400 ulike intetkjønnssubstantiver (inklusive en god del sammensetninger) forekommer i bestemt form flertall i korpus. Vi ser bort fra substantiver som forekommer mindre enn 10 ganger i denne formen. Denne begrensningen reduserer antallet relevante substantiver fra ca. 5400 til 976.

Globalt er tallene på forekomster av disse 976 intetkjønnssubstantivene da slik i bestemt form flertall:

-ene: 146 347
-a: 20 606

Det vil si at 87,66 % av forekomstene av nøytrum def. pl. har endelsen -ene. Dette er likevel svært ujevnt fordelt mellom substantivene. Hele 17 992 av de 20 606 forekomstene med -a er former av substantivene barn og bein/ben og sammensetninger med dem som siste ledd. Disse brukes nesten utelukkende med -a i alle former for bokmål, inklusive de mest konservative, og er også normert med -a i den uoffisielle riksmålsnormen. De er derfor ikke så informative om normvalg hos skribentene. Hvis vi da ser bort fra disse to substantivene, blir tallene slik:

-ene: 146 144

-a: 2 614

Blant intetkjønnssubstantiver bortsett fra barn og bein/ben har dermed 98,24 % av forekomstene i bestemt form flertall endelsen -ene.

De enkelte substantivene

Hvis vi rangerer de 976 intetkjønnssubstantivene som forekommer 10 eller flere ganger i bestemt form flertall, etter prosentandelen -ene i disse forekomstene, blir resultatet grafen nedenfor. Den horisontale aksen har da substantivene fra dem med høyest til dem med lavest prosent -ene, og den vertikale aksen har prosentverdiene.

Av de 976 substantivene har 747, eller 77 %, bare -ene i bestemt form flertall. 942 substantiver, eller 97 %, har 80 % eller mer –ene i forekomstene av bestemt form flertall.

En tabell som viser data for det enkelte av de 976 substantivene, finnes på en egen side (på grunn av størrelsen) her:

Tabell 1:

Tabell over andel -ene vs. -a ved 976 substantiver

Substantivene i tabellen er sortert på samme måte som i grafen. I første kolonne står lemma, i annen kolonne antall former på –a, i tredje kolonne antall former på -ene, og i fjerde kolonne hvilken prosentverdi forekomstene på -ene utgjør av samtlige forekomster (-a eller -ene), som vist i grafen.

Fordelingen blant forfatterne

Forfatterne er representert i trebanken med tekster av svært ulik lengde. Blant romaner og barnebøker finnes det også oversettelser, så der omfatter begrepet både forfattere og oversettere. Innenfor sakprosaen er de fleste forfatterne representert med betydelig kortere tekster. Ikke alle avistekstene har forfatteropplysninger.

Blant forfatterne av de ca. 50 millioner ords tekst vi ser på her, har 2099 forfattere én eller flere forekomster av intetkjønnsord i bestemt form flertall. Av disse ser vi bort fra dem som har mindre enn 10 slike forekomster. Da står vi igjen med 818 forfattere.

Som i forrige avsnitt ser vi bort fra substativene barn og ben/bein, siden de har -a i alle varianter av bokmål/riksmål. Av de 818 forfatterne med minst 10 forekomster av de relevante formene er det da 264 forfattere, altså 32 %, som har minst én forekomst med -a. Men fordelingen av lemmaer med denne bøyningen blant disse forfatterne er langt fra jevn.

Vi skal se på to sider av fordelingen av a-former blant de nevnte 264 forfatterne:

Hvor mange og hvilke ulike substantiver med -a forekommer hos den enkelte forfatter, og
Hvordan er fordelingen av -a og -ene hos den enkelte forfatter?

Antall ulike substantiver med -a pr. forfatter

Siden forfatternes tekster er av svært ulik lengde, er antallet ulike intetkjønnssubstantiver med -a i bestemt form flertall hos den enkelte forfatter av begrenset informasjonsverdi, men kan likevel gi en indikasjon. (Lenger nede skal vi også se på prosentandelen slike former utgjør av det samlede antall forekomster med -a eller -ene.) En tabell som viser dette, finnes på en egen side her: (NB! Ved oversatte romaner er det originalens forfatter og ikke oversetteren som er oppført i tabellen.)

Tabell 2:

tabell over antall ulike lemmaer med -a hos den enkelte forfatter

Ingvar Ambjørnsen skiller seg ut som forfatteren med flest ulike intetkjønnssubstantiver på -a i bestemt form flertall: 48. Det omfatter de følgende substantivene:

avisutklipp, besøk, dikt, dyr, dødsfall, eventyr, femtiår, folk, forhold, forsøk, førtiår, garn, hjerteslag, hjul, hus, høns, jern, kinn, klesskap, knep, kort, krav, lys, lår, mannfolk, navn, nesebor, nummer, opphold, ord, politifolk, pulsslag, skift, skritt, skudd, smørbrød, soverom, spor, stemmebånd, stempel, svar, svin, tjueår, trinn, vindusbord, øyelokk, øyenbryn, år

Blant forfatterne med få lemmaer med -a er det i stor grad de samme substantivene som går igjen fra forfatter til forfatter. Hvis vi rangerer substantivene etter hvor mange forfattere som har dem med -a i bestemt form flertall, får vi Tabell 3 . I denne tabellen begrenser vi oss ikke til de 818 forfatterne som har minst 10 forekomster av nøytra i bestemt form flertall, men tar med alle de 2099 forfatterne som har minst én forekomst av denne formen. For hvert substantiv viser tabellen hvor mange forfattere som har det med –a i def. pl, hvor mange som overhodet har det i def. pl., og hvor mange prosent de førstnevnte utgjør av de sistnevnte.

Tabell 3:

tabell over antall forfattere pr. substantivlemma med -a i bestemt form flertall

Fordelingen av –a og -ene hos den enkelte forfatter

Antallet a-former alene forteller ikke hvor konsekvent en forfatter bruker a-former. For å få et bedre bilde av det, begrenser vi oss først til den undermengden av de 976 substantivene som overhodet forekommer med -a i bestemt form flertall i NorGramBank. Det er 207 slike substantiver (når vi ser bort fra barn og bein/ben). Dernest skal vi se hvor stor prosentandel av disse som har -a hos hver forfatter. Her ser vi på antall tekstforekomster, og ikke på antall lemma, ettersom samme forfatter noen ganger kan bruke både -a og -ene ved samme substantiv. (Dette kan være velmotivert stilistisk variasjon, eller variasjon fra en bok til en annen, og behøver ikke å bety ‘inkonsekvens’). Hvis vi rangerer forfatterne etter denne prosentandelen a-former, ser toppen av listen slik ut:

Tabell 4:

Forfattere rangert etter prosentandel a-endelse i bestemt form flertall av intetkjønnsord (toppen av listen, > 9 %):

# –a	# –ene	Forfatter	% –a
36	2	Torp, Arne	94,74
130	20	Eeg, Harald Rosenløw	86,67
7	3	Tennfjord, Ingvild Wedaa	70,00
7	4	Bjånesøy, Kjartan Brügger	63,64
12	7	Sande, Hans	63,16
51	30	Hinton, Susan E.	62,96
10	6	Hobbelstad, Inger Merete	62,50
8	5	Isbrekken, Ane Teksum	61,54
24	20	Nørstebø, Øyvind	54,55
16	14	Ringheim, Trude	53,33
43	38	Blomquist, Lise	53,09
11	10	Harsson, Margit	52,38
5	5	Land, Anita	50,00
29	31	Østby, Magnus	48,33
7	8	Nilsen, Paul Torvik	46,67
20	24	Jarlsbo, Rønnaug	45,45
5	6	Bakken, Jonas	45,45
16	24	Alver, Eirik	40,00
4	6	Agjeld, Jogeir Magnar	40,00
148	236	Halstvedt, Tor	38,54
16	28	Holt, Kåre	36,36
29	53	Nielsen, Unni	35,37
7	13	Amin, Samir	35,00
41	80	Schärer, Jon	33,88
9	18	Osland, Erna	33,33
22	45	Solbu, Erlend Lånke	32,84
3	7	Lønnebotn, Lasse	30,00
3	7	Samuelsen, Reidun J.	30,00
3	7	Wictorsen, Mari Lund	30,00
26	71	Svendsen, Randi Berge	26,80
49	147	Syvertsen, Håvard	25,00
12	37	Åmotsbakken, Tormod Kvithyld	24,49
19	61	Sørlle, Steinar	23,75
3	10	Robberstad, Hege	23,08
6	21	Løes, Synne Sun	22,22
55	197	Enger, Rolf	21,83
28	105	Zameenzad, Adam	21,05
9	35	Haagensen, Nils-Øivind	20,45
22	89	Knudsen, Sverre	19,82
134	545	Ambjørnsen, Ingvar	19,73
6	25	Hansen, Bo	19,35
2	9	Alm, Birgit	18,18
300	1383	Spilde, Ingrid	17,83
8	39	Frøytlog, Bente	17,02
26	127	Kolstad, Arild	16,99
6	30	Hjukse, Aase Vallevik	16,67
6	30	Holmedahl, Jostein	16,67
3	15	Rehman, Shabana	16,67
2	10	Aasbrenn, Magne	16,67
5	26	Holm, Magnus	16,13
8	42	Jenssen, Magnhild	16,00
5	27	Lyngheim, Milly	15,63
110	607	Rønning, Asle	15,34
7	39	Hoftvedt, Stein	15,22
34	201	Sverdrup, Kari	14,47
37	221	Hauger, Torill Thorstad	14,34
26	158	Larsen, Britt Karin	14,13
3	19	Vedum, Trond Vidar	13,64
5	32	Kildahl, Mari	13,51
10	65	Grinderud, Paal-André	13,33
4	27	Stene, Morten	12,90
9	61	Knudsen, Lise	12,86
10	68	Monsen, Marianne	12,82
7	48	Sæther, Eivind	12,73
15	111	Pedersen, Erling	11,90
2	15	Opedal, Hallgeir	11,76
2	16	Eriksen, Nina	11,11
4	33	Krogedal, Else Lien	10,81
4	34	Creaghan, Alison	10,53
5	43	Mills, Magnus	10,42
57	511	Nordahl, Marianne	10,04
4	36	Bye, Anders	10,00
1	9	Førde, Lars Engh	10,00

Hvis vi tar i betraktning alle de 818 forfatterne (og ikke bare dem med mer enn 9 % -a, som i tabellen over), blir kurven som nedenfor. Den viser prosentandel forekomster med -a blant disse 818 forfatterne.

Prosentandel -a blant forekomstene av bestemt form flertall (av de 207 substantivene som overhodet forekommer med -a i korpus) hos 818 forfattere:

Mens tabell 2 lenger oppe viste det absolutte antall ulike substantiver den enkelte forfatter gav -a i bestemt form flertall, og hadde Ingvar Ambjørnsen på topp, viser Tabell 4 og grafen ovenfor hvor konsekvent den enkelte forfatter er i valget av -a i slike substantiver. Den store forskjellen i tekstmengde mellom forfatterne gjør likevel denne sammenligningen mindre informativ. I prosenttabellen kommer Arne Torp på topp med 94,74 % -a, mens Ambjørnsen er nede på 19, 73 % –a. Men mens Torp er representert med én artikkel på 483 setninger, er Ambjørnsen representert med åtte romaner på til sammen ca. 35 000 analyserte setninger. Det gir noe større rom for språklig variasjon.

Ambjørnsen bruker -ene i 79 substantiver (av vår gruppe på 207, altså de som overhodet forekommer med -a i korpus), og til dels i de samme substantivene der han bruker –a i andre sammenhenger. De 79 substantivene med -ene er de følgende, der de som også opptrer med –a hos Ambjørnsen, er markert med rødt:

ark, avdrag, baklys, barneår, bilde, blikk, bryst, bær, dekk, dikt, dyr, erme, eventyr, fjon, folk, forhold, førtiår, glass-skår, glass, hjul, hull, hus, høns, hår, kinn, kort, krav, kryp, ledd, lys, lår, mannfolk, merke, minne, minutt, navn, nesebor, ord, papir, politifolk, problem, resultat, rom, sekstiår, skap, skinn, skrik, skritt, skudd, smil, soverom, spann, spor, spørsmål, stearinlys, stempel, svaberg, sykehus, tak, tall, telt, tjueår, toalett, tog, trappetrinn, tredveår, trekk, trinn, ungdomsår, uttrykk, vindu, vindusbord, våpen, øre, øye, øyeblikk, øyelokk, øyenbryn, år

Et utvalg eksempler fra Ambjørnsen:

Som opptakten til et av de dårlige dikta til min fiende Gregor.
Og i det samme kom jeg til å tenke på diktene til Haakon Willum.
Ikke faen om jeg ville ta imot så mye som en forpult pfennig fra disse dyra.
Vi kunne høre dyrene bevege seg et sted i halvmørket.
Vi gikk forbi disse deppa folka og henvendte oss til ei ung dame i hvit uniform.
Ei ung jente tok til og med av seg jakka og la den under hodet mitt til folkene fra legevakta kom.
Det de ville, var å rette folks oppmerksomhet mot de jævlige forholda disse pelsdyra levde under.
For i de neste sekvensene gikk han og kameramannen rundt i den enorme hallen og filma disse «naturlige» forholdene.
Knøttsmå bur der hønsa ikke kunne bevege seg skikkelig.
Håret hans var vått av svette eller vann, kanskje blod, og hønsene kaklet og bakset rundt ham.
Jeg hylte av smerte, og så at det fossa blod ut av nesebora hans da han trakk seg tilbake.
Jeg hadde lagt merke til det – at neseborene hans sitret litt når han grublet på noe.
Etter badet og all maten var hun blitt tung i øyelokka.
Øyelokkene ble tunge som bly.

Arne Torp har -a i substantivene dyr, funn, hundreår, leveår, middelhavsland, ord, språk, spørsmål, tall, tegn og tilbud, og -ene i bilde og resultat (blant de 227 substantivene vi tar i betraktning).

I sum

Denne oversikten viser at bruk av -a i bestemt form entall av intetkjønnsord kvantitativt sett er et svært marginalt fenomen, i hvert fall i det utsnittet av utgitt bokmål som finnes i NorGramBank, både innenfor ordforrådet og blant forfatterne. Det er begrenset til en liten del av inventaret av intetkjønnssubstantiver, og blant dem igjen til dels til en begrenset del av forfatterne. Det kan likevel tenkes at det finnes argumenter for å opprettholde valgfriheten i hele denne kategorien av substantiver, men argumentene bør da formuleres og sammenholdes med de gjeldende retningslinjene for normering.

Én kommentar til “‘bærene’ eller ‘bæra’? Nøytrum def. pl. i bokmål”

Arne Torp sier:

mars 31, 2018, kl. 5:03 pm

Tusen takk for interessant statistikk! For å være ærlig, er jeg faktisk ganske fornøyd med meg sjøl, for de to orda der jeg har -ene, er det ene ordet bilde, som ender på trykklett -e, og i slike ord bruker jeg aldri -a i best. flt., men -er i ubest. og -ene i best. form, og det samme gjelder også som regel andre flerstava ord som resultat.
Jeg er altså svært godt fornøyd med mitt eget resultat, og full honnør til opptelleren!

Svar