Brukes passiv?

Innledning

Blant de mange unyanserte råd som gis til norske skoleelever, studenter og andre som skal skrive, er at de ikke bør bruke passiv. Eksemplene som listes opp til skrekk og advarsel, utstyres gjerne med noen ekstra papirknitrende ord i tillegg til selve passiven, så poenget skal bli riktig tydelig. Et par eksempler:

(1)
«Skrivetips: unngå passiv. Passivformen er farlig i dokumentasjon fordi den ikke sier hvem som gjør hva: Ikke skriv: Skifting av toner utføres etter 2000 sider . Skriv heller: Du må skifte toner etter 2000 sider.»

(2)
«Unngå passiv – ta ansvar i teksten. En aktiv setning gjør språket ditt klarere, og du unngår å bli misforstått. For at leseren din skal kunne handle riktig, må du få tydelig fram i teksten hvem som skal gjøre hva. Ikke skriv: Jeg kontaktes på telefon eller e-post med forslag til møtetidspunkter. Men slik: Du kan ringe meg eller sende en e-post med forslag til møtetidspunkter.»

I eksempel (1) ville Toner skiftes etter 2000 sider være den enkle passive versjonen av den anbefalte setningen, men verbet utføres sammen med substantiveringen skifting er egnet til å få leseren til å nikke samtykkende: Dette er tørre greier. Det samme gjelder kontaktes på telefon sammenlignet med ringe meg  i eksempel (2). Men slikt må nok til for å få passivene til å se tilstrekkelig skremmende ut. Forøvrig sies det bare generelt og uten begrunnelse at passiv er farlige greier, og at aktiv gjør språket klarere. Man kan jo undres over at så mange språk overhodet har utviklet dette dysfunksjonelle redskapet når det bare fører til elendighet, og tydeligvis unngås av dem som vil uttrykke seg klart. (Jeg har brukt ikke mindre enn fem passiver hittil i denne teksten, så jeg har åpenbart noe å skjule.)

Råd av denne art er tilnærmet grunnløse. De innebærer at viktige deler av språkets uttrykksforråd settes på en slags indeks, med et fattigere og snevrere språk som et mulig resultat, i den grad rådene følges. Nå er det riktignok ingen tvil om at passiv også kan brukes retorisk til å depresisere et innhold som skriveren ikke vil skal bli altfor avslørende detaljert – noe det kan være interessant å studere og kritisere når det forekommer. Men å la det føre til en generell fraråding av passiv er på linje med å fraråde enhver bruk av hammere fordi de kan brukes til å slå folk i hodet med.

Hva er passiv?

Verb – reparerer, arbeider, gir, antar, bruker, liker – er de sentrale ordene i sine setninger og forteller hva som foregår, gjøres, eller er situasjonen. Verbene forutsetter et større eller mindre antall deltagere i de beskrevne situasjonene, som kan identifiseres ved hjelp av subjekter, objekter og lignende. Den deltageren som identifiseres av subjektet – f.eks. Per i Per reparerer sykkelen eller læreren i Læreren liker Mozart – fremstår typisk som den mest prominente deltageren i situasjonen, den som setningen først og fremst handler om.

Passiv gjør det mulig for andre deltagere å være prominente.

Dette skjer ved at man gir verbet en passiv markering – på bokmål f.eks. med en -s eller på nynorsk en -st, eller med hjelpeverbet bli eller være:  Dette utstyret brukes sjelden, Sykkelen blir reparert på torsdag. Den første setningen handler nå om utstyret, ikke om dem som bruker det, og den andre om sykkelen, ikke om den som reparerer den. Dette skjer ved at passiv gjør det mulig for dette utstyret og sykkelen  å være grammatisk subjekt. Passiv lar oss med andre ord tilpasse setningens form til kommunikasjonens behov der og da. Det som er tema i kommunikasjonssituasjonen, kan gjøres til subjekt. Dette er et redskap vi ønsker å beholde.

Norsk (og til dels skandinavisk forøvrig) skiller seg ut fra mange av våre nabospråk ved å ha en særlig rik flora av passivtyper, noe som gir språket en spesiell fleksibilitet (og noe som gjør det særlig destruktivt med generelle frarådinger av passiv, istedenfor instruksjon i bruk). En konsekvens av disse mulighetene er at den talende ikke behøver å ha planlagt sin setning helt til ende før han eller hun begynner å snakke. Vi kan, enkelt sagt, bare begynne med å benevne den personen eller tingen vi vil si noe om, og så stole på at språkets passivmuligheter lar oss formulere en velformet setning deretter, nesten uansett hvilken rolle den vi snakker om, spiller i situasjonen. For det er ikke bare direkte objekter vi kan gjøre til subjekter i norske passivsetninger. To eksempler fra en nett-diskusjon:

Få personer ville ropt og klaget om man ikke ble holdt oppe døren for.
Å holde dører oppe for folk eller å bli holdt døren åpen for skaper begge store problemer

I første eksempel er få personer tema, og så skal man snakke om en situasjon der noen ikke holder døren åpen for disse få personene. Med passiv kan vi da hente dette subjektet helt nede fra objektet for preposisjonen for, og slik la temaet bli subjekt. I annet eksempel er det tale om to roller man kan ha, koordinert med eller, der det er passiven som gjør en slik koordinasjon mellom to å-infinitiver mulig, når de to rollene det er tale om, er så ulikt plassert i situasjonen. Eksemplene illustrerer den fleksibiliteten passiv gir.

Norsk tillater også passiv av intransitive verb – verb som ikke tar objekt, som arbeide, sove, leke, snakke. Det kan skje som nettopp vist ved at et preposisjonsobjekt blir subjekt:

På det tomme barnerommet, der lekene ikke blir lekt med og sengen ikke lenger blir sovet i. (avistekst)
Studentene øver seg på å se hvordan menneskerettigheter kan argumenteres for i ulike situasjoner i ulike land. (sakprosa)
Selv om anlegget er enormt, er det universets minste byggesteiner – partiklene – som skal eksperimenteres med, slik at de forhåpentligvis avslører noen av sine hemmeligheter. (sakprosa)

Eller det kan skje ved at subjektet er et tomt det, når selve handlingen er tema og identiteten til de handlende er irrelevant:

Det snakkes på bygda. (romantekst)
Derfor arbeides det for å forbedre produksjonen. (sakprosa)
Men det ble arbeidet intenst med saken. (romantekst)

Nok en passivtype er den ‘komplekse’ passiven, der en serie av innordnede verbalhandlinger pakkes sammen under et felles subjekt:

De fleste er antatt dokumentert tatt av kongeørn. (stortingsforhandlinger)

Utgangspunktet er at noen antar at noen andre har dokumentert at kongeørn har tatt de fleste. Alle tre verb settes i passiv partisippform, og frasen de fleste, semantisk sett deltager bare i ta-situasjonen, blir felles subjekt for dem alle. Dette er økonomisk og kompakt uttrykt, velegnet for overskrifter, for eksempel, men det illustrerer også en lite muntlig passivtype som ikke er typisk for en ledig stil.

Også passive partisipper som brukes adjektivisk, er eksempler på passivformer av verb, selv om de ikke inngår i noe verbal og derfor ikke danner passive setninger:

Det ambisiøse målet i planperioden er å halvere antallet drepte og skadde i vegtrafikken. (stortingsforhandlinger.)
Derfor fremmer regjeringen forslag om en reform for redusert byråkrati og økt effektivitet i staten. (stortingsforhandlinger.)

Passiv i tekstene

Trebanken NorGramBank består av flere deltrebanker av ulik art og ulik størrelse, se oversikten her.

Når vi skal undersøke hvordan passiv fordeler seg på de ulike teksttypene, finnes det flere måter å telle på. Her skal vi gjøre et lite utvalg, og begynner med å se på hvor mange prosent av setningene i en tekst som inneholder minst én passiv verbform av en eller annen type. Hvis vi rangerer deltrebankene etter denne prosenten, kan det være interessant å sammenholde resultatet med det målet på syntaktisk kompleksitet som er diskutert i et annet blogginnlegg her (Setningskompleksitet: et mål på lesbarhet?), basert på antall leddsetninger og grad av underordning av leddsetningene i gjennomsnittlige helsetninger. Tabellen nedenfor viser i hvilken grad slik syntaktisk kompleksitet er korrelert med passivbruk i deltrebankene:

Deltrebankene rangert etter passivbruk

Deltrebank	% setn. med passiv	kompleksitet
1. nob-fn	23	82
2. nor-stortinget_1	20	112
3. nor-stortinget_2	20	113
4. nor-stortinget	19	107
5. nor-stortinget_3	19	110
6. nor-stortinget_4	18	97
7. nob-lbk-sa	17	67
8. nob-ndt-lfg	16	60
9. nob-lbk-av	15	55
10. nno-nnk-sa	14	55
11. nob-avis	12	59
12. nno-nnk-av	12	58
13. nob-novel_5	6	44
14. nob-novel_4	6	47
15. nob-novel_2	6	48
16. nob-novel	5	46
17. nob-novel_1	5	44
18. nob-novel_3	5	46
19. nob-child	5	42
20. nno-novel	4	41
21. nob-lbk-tv	4	26
22. nno-child	3	37

Tabellen viser at tekster av samme art danner klynger med tilnærmet samme verdi i rangeringsordenen for passivbruk, f.eks. stortingsforhandlingene (nor-stortinget, 2 – 6) én klynge og bokmålsromanene (nob-novel, 13 – 18) en annen. Det bestyrker inntrykket av ensartethet innenfor disse teksttypene. Grafen nedenfor viser korrespondansen mellom de to variablene passiv og kompleksitet, der blått er prosentdel setninger med passiv og orange syntaktisk kompleksitet (to forskjellige mål, så det er bare kurvenes form som er relevant for sammenligningen):

De samme klyngene som ble nevnt ovenfor – stortingsforhandlinger og skjønnlitteratur – finner vi i rangeringen av kompleksitet. Det er særlig én deltrebank der de to variablene ikke korresponderer: nr. 1 nob-fn, det populærvitenskapelige nett-tidsskriftet forskning.no. Den er på topp i frekvens av passiv, men rangerer lavere enn stortingsforhandlingene i syntaktisk kompleksitet. Det er nærliggende å tenke at temaet vitenskap, med stor vekt på å fremstille hendelser og prosesser uten aktive handlere, motiverer bruk av passiv, mens det populærvitenskapelige formålet motiverer lavere syntaktisk kompleksitet. Stortingsdebattantene (2 – 6) behøver i mindre grad å ta slike formidlingshensyn.

Det er hovedsakelig i stortingsforhandlingene at vi kan finne setninger som denne, som skårer høyt etter kompleksitetsmålet:

Det flertallet i den norske befolkningen som ser problemer med at Norge vedtar mye politikk som den norske befolkningen ikke ønsker, fordi mange partier, i motsetning til de rød-grønne, ikke tør å bruke reservasjonsretten selv når det er veldig viktig, er problemstillinger som Høyre bør tenke over.

Noen eksempler på  passivbruk i nr. 1 nob-fn – forskning.no:

Alle ble målt og veid, ulike prøver ble tatt og noen ble utstyrt med måleinstrumenter av forskjellig slag.
Forskerne mener at giften Akrylamid dannes når mat friteres, stekes eller grilles, og de tror stivelsen omdannes til akrylamid når karbohydratene i maten varmes opp.
– Dersom det da skulle bli oppdaget noe som gjør at fisken ikke kan selges og må destrueres, kan skaden begrenses til akkurat den fisken det gjelder.
De fleste stedene som er rammet av sykdommen anbefales det imidlertid at mennesker som har vært utsatt for SARS holdes i karantene i bare ti dager.
Størstedelen av avfallet må bli konsumert under operasjonen, og mesteparten av energien som produseres må gjenvinnes og brukes.
Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.
Alternativ medisin blir ofte definert opp mot skolemedisinen, som den medisin som er akseptert og autorisert av myndighetene og som undervises på våre universiteter..
– Grunnen er at alle ulvene som blir overkjørt og drept vil bli funnet og rapportert inn til myndighetene, sier Linder Olsen.

Også den nynorske sakprosaen bruker passiv, om enn i mindre omfang. Her er noen eksempler fra nr. 10 nno-nnk-sa (sakprosa fra korpuset til Norsk Ordbok):

Han vart både hylla og heidra og prisa med kritikarpris.
Smaksstandardar skal utviklast og hevast, folket skal utfordrast med kvalitetstilbod i foredrag, kunst og kultur.
Rett før krigen blei det utvikla ein modell som gjekk på akkumulatorbatteri og samtidig blei det laga små vindmøller som kunne brukast til å lade batteria.
Svara må forståast innanfor rammene av dei programtypane som blei ramsa opp (det manglar til dømes nyheitsprogram), og innanfor rammene av kva som faktisk blei sendt:
Fisken måtte fangast, konserverast og førast til ein marknad.
I det første svenske avtaleutkastet heitte det at Noreg vart avstått til Sverige og skulle inkorporerast eller innlemmast i det.
Ein vanleg kuppel av opalglas kastar nokre strålar mot vegg og tak slik at dei blir kasta tilbake derifrå, medan nokre strålar blir kasta direkte mot den staden som skal lysast opp.
Dei blir pressa for pengar, valdtekne og banka opp, og maten deira blir stolen frå dei.

-s/-st-passiv

Den morfologiske passiven på -s (bokmål) og -st (nynorsk) brukes i alle deltrebankene, men det er vanlig å tilskrive den ulik status i de to målformene. -s/-st kan tilføyes både finitte verbformer (presens og preteritum) og infinitivsformer:

Presens:
Maten stekes.
Om kvelden samlast bøndene på nytt til messe.

Preteritum:
Øynene fyltes av tårer.
No tømdest husa om dagen.

Infinitiv:
Hjertet slo så det måtte høres.
I kveld skal han drepast.

I nynorsk er det likevel en formidlet norm at st-passiv bør unngås i finitte former og helst bare brukes i infinitiv, altså helst bare i eksempler som det siste ovenfor. Det kan derfor være av interesse å se om denne normen har synlige utslag i tekstene. Tabellen nedenfor viser hvilken prosent av s-/st-formene i hver deltrebank som er finitt (presens eller preteritum); de resterende er da infinitiv. Det er likevel viktig å vurdere nærmere hvor mange av st-formene som virkelig er passive, og hvor mange som har andre funksjoner som ikke blir utelukket av den nevnte normen.

Prosentandel finitte -s/-st-former av samtlige -s/-st-former

Deltrebank	% finitte -s/-st-former
nob-lbk-av	65,3
nob-avis	62,7
nob-fn	61,5
nob-ndt-lfg	60,1
nob-lbk-sa	59,0
nob-lbk-tv	58,1
nob-novel_3	56,0
nor-stortinget_4	53,6
nob-child	53,2
nor-stortinget_2	51,9
nor-stortinget_1	51,6
nor-stortinget_3	51,4
nob-novel_1	51,4
nor-stortinget	51,3
nob-novel_2	48,6
nob-novel_5	48,1
nob-novel	47,3
nob-novel_4	45,0
nno-child	44,8
nno-novel	37,2
nno-nnk-av	16,9
nno-nnk-sa	12,9

Noen av tallene kan være litt for høye på grunn av feilanalyser som ikke er sortert fra her, men de innbyrdes relasjonene mellom trebankene er antagelig riktige. Her samler de nynorske deltrebankene (nno-) seg i bunnen. På topp finner vi aviser og sakprosa på bokmål, og deretter skjønnlitteratur på bokmål og stortingsforhandlinger i en lite differensiert gruppe.

Eksempler på finitte st-former fra de nynorske tekstene viser at mange av dem ikke egentlig er passiver, og derfor ikke rammes av den nevnte normen. Eg minnest er ikke en passiv setning som betyr at noen minner meg, men en konstruksjon som uttrykker en ikke-agentiv tilstand eller overgang. Et utvalg eksempler, der de rimelig tydelige passivene er merket med rødt:

Men like etter hadde han sett seg ned på huk, og det høyrdest ut som han flytta eitkvart frå veska over til boksen.
Eg mintest første gongen eg fekk vita noko om han.
Litt etter litt fyltest plassen framfor bardisken opp, og inn i denne flokken kom Johan Ferdinand.
Ein stad, men ikkje i hotellet, høyrest felemusikk.
Dei som lukkast i å komme seg ut levande, klarar ikkje lenger å halde seg i ro.
Våpna rettast mot den indre fienden, som er den gode fienden.
I menneskas liv kjennest det stundom som om der var tankar bak alt som hende oss.
Kva slags personell er det som trengst for å handtera slike konfliktar?
Rundt om i landet samlast folk i studiesirklar.
Det krevst meir av dei.
Han bråbremsar, og ho høyrer noko som knusest mot fjellet.
Eit lite dyr føddest inne i meg.
Overgangen merkast knapt.
– Vi snakkast kanskje i Italia?
Slike ord kallast stikkord.
Som ville flyktningar kastast me mellom grensene for det me kan tåla.

Av de drøyt 1000 eksemplene fra de nynorske tekstene inneholder over halvparten ett av de seks verbene synest, høyrest, kjennest, snakkast, møtest og trengst. Den nevnte normen setter dermed et rimelig tydelig preg på tekstene.

Passiv hos forfatterne

Vi skal se kort på hvordan passivbruken er fordelt mellom to grupper av forfattere: forfatterne av populærvitenskapelige tekster på forskning.no og forfatterne av bokmålsromaner. Blant de førstnevnte begrenser vi oss til forfattere som er representert med tekster på minst 20 setninger. Da er tallene 913 sakprosaforfattere og 343 skjønnlitterære forfattere.

I sammenligningen av deltrebankene sammenlignet vi prosentandelene av setninger som inneholdt minst én passiv verbform. Ved forfatterne ser vi bort fra adjektiviske partisipper (den fullførte romanen) og konsentrerer oss om verbale passiver, altså -s/-st-passiver og være/bli/vere/verte-passiver – det vil si morfologisk og perifrastisk passiv. For hver forfatter teller vi hvor mange morfologiske eller perifrastiske passiver som i gjennomsnitt opptrer pr. 100 setninger. Resultatet fremgår av grafen nedenfor, med én kurve for hver av de to forfattergruppene, der hver gruppe er ordnet langs x-aksen fra forfattere med mange til forfattere med få passiver.

Antall passiver pr. 100 setninger hos sakprosaforfattere og romanforfattere (bokmål)

Variasjonen er betydelig større hos sakprosaforfatterne, der antall morfologiske og perifrastiske passiver pr. 100 setninger går fra 74 til 0, mens romanforfatterne går fra 14 til 1. Vi skal eksemplifisere med tekstutdragfra tre av forfatterne, først Sonja Wilhelmsen (67 pr. 100 setninger):

Kunnskap og erfaring blir ofte oppnådd gjennom stor personlig og arbeidsrelatert risiko.
Imidlertid er kunnskaps- og erfaringsdeling viktig i disse organisasjonene fordi feilaktig eller villedende informasjon kan ha fatale konsekvenser.
Blant annet ses den enkelte yrkesgruppe og organisasjon som bærere av en spesifikk kultur.
Grensene mellom de ulike kulturer og organisasjoner blir identifisert som punkt der sammenbrudd i kommunikasjon og informasjonsdeling kan oppstå.
Disse funnene har ikke vært beskrevet tidligere.
Identifiseringen av disse punktene kan bidra til at misforståelser unngås og at informasjonsflyten samt kunnskaps- og erfaringsoverføringen forbedres i fremtiden.
I tillegg til identifiseringen av sammenbruddspunktene for kommunikasjon og informasjonsdeling har jeg utarbeidet en detaljert modell som viser hvordan innhentet informasjon transformeres gjennom de ulike fasene i etterforskningen.
Modellen er bygd på en klassifisering som tar hensyn til de overordnede spørsmålene i en etterforskning:
Et datamaskinbasert informasjonssystem bygd opp etter denne modellen kan brukes i opplæring av nye etterforskere samt gi støtte for den erfarne etterforskeren, spesielt i kompliserte saker der etterforskningen foregår over lang tid.
Jeg presenterte resultater fra forskningen i et prosjektarbeid der nye elektroniske hjelpemidler for politietterforskning ble vurdert.
Prosjektet var satt i gang av Politidirektoratet.
Selv om forskningen har fokusert på politietterforskning, er resultatene overførbare til andre områder som har et beslutningsgrunnlag bygd opp av ulike informasjonstyper og der informasjonen transformeres gjennom beslutningsprosessen.

Apropos de advarslene mot passiv som ble sitert innledningsvis: Det er vanskelig å se at denne teksten på noen måte lider av uklarhet, at forfatteren unnlater å «ta ansvar», eller at stilen skulle skape andre vanskeligheter. Den illustrerer heller hvordan passiv tillater at tekstens umiddelbare tema gjøres til subjekt hele veien, og hvordan dette skaper en langt smidigere informasjonsformidling enn om man hele tiden skulle ha forstyrret flyten ved å sette inn aktive subjekter.

Det neste utdraget er fra Wenche Bakkebråten Rasen, som har 0 forekomster av passiv – og illustrerer at det selvsagt er fullt mulig å skape en klar tekst også på den måten:

Læreplanen betyr lite for undervisningen
– Det kommer nye læreplaner ofte.
I sitt doktorgradsarbeid har Kleve studert matematikklæreres tolking og bruk av læreplanen L97 i ungdomsskolen.
Kleves forskning tyder på at det er for langt mellom intensjonene i læreplanene og lærernes undervisningspraksis.
Den viktigste faktoren for hvordan undervisningen foregår, avhenger mye av lærerens egne oppfatninger om hva som utgjør en god matematikkundervisning, og slike oppfatninger i møte med klasseromskulturen.
Kleve fant ulike typer føringer som påvirket lærernes tolking og bruk av læreplanen.
– Både foreldre og elever forventer en tradisjonell matematikkundervisning, med regler og øvelser.
Elevene ønsker å få ting vist på tavla, før de selv løser tilsvarende oppgaver.
Lærerne mente at tidsaspektet var viktig.
Hvis elevene skal utforske sammenhenger i matematikk selv, vil det ta lenger tid.
Læreren dominerte klasserommet på samme måte som i en mer tradisjonell undervisning.
Noen lærere hadde heller ingen tro på anbefalingene i L97, og dermed heller ikke noe ønske eller vilje til å implementere planen.
De var ikke interessert i nye undervisningsmåter, fordi de mente at den undervisningspraksisen de hadde gjennomført i mange år fungerte godt.
– Siden jeg startet ved Høgskolen i Oslo i 1994 har vi hatt tre ulike læreplaner:
– I tillegg ser jeg at etterutdanning i større grad bør ta utgangspunkt i lærernes ønsker om å utvikle sin undervisningspraksis.
Initiativet bør komme fra læreren selv. 

Til slutt tar vi med noen eksempler fra Knut Faldbakkens Insektsommer (4 pr. 100 setninger) for å illustrere passiv brukt i skjønnlitterær sammenheng. Siden passivtettheten er forholdsvis lav, er dette isolerte setninger og ikke sammenhengende tekst. Heller ikke her er det lett å finne grunner til advarsler mot passiv:

kanskje det var jeg som var i ferd med å forandres?
Forvirrende, avvikende betydninger kunne bli tolket inn i alt omkring meg, alt som hendte meg.
et kutt i fingeren var lett å hanskes med, andre anfektelser var verre.
Blikket hans som allerede var vendt innover mot egne, mer presserende anliggender.
– Og Jo ble konfirmert i vår?
Mer ble det ikke sagt om Jos konfirmasjon.
Men det var så mye som var endret siden den gang;
Hvis livet ennå dirret i et par av dem, ble seremonien gjentatt.
Etterpå ble J og P høytidelig markert på marmoren til evig tid.
Jeg hadde trodd man gikk med lange bukser når man var konfirmert.
De eldre pikene i klasser over kunne ikke regnes med, de virket storvokste og ganske fryktinngytende de aller fleste.
Film var blitt introdusert i bygda med det nye samfunnshuset.
Han adlød, og i samme øyeblikk ble min elendighet bønnhørt ved at det slo i hoveddøren og det klang stemmer over tunet.
– De vet nok hva de der skal brukes til de middelskolejentene!
Latteren til Jo var høy og skjærende, som før om årene når krefter var blitt prøvd og han så at han vant.
Jeg ville ikke flyttes opp på viderekommende-partiet.