NorGram-tall

Innledning

‘Dobbelt bestemthet’ (også kalt ‘overbestemthet’) vs. ‘enkel bestemthet’ i skriftlig norsk blir noen ganger diskutert. Ved dobbelt bestemthet, som i den unge mannen, har vi en demonstrativ den eller denne, etterfulgt av et substantiv (mannen) som også står i bestemt form, eventuelt med mellomliggende adjektiver.  Ved enkel bestemthet, som i den unge mann,  står substantivet i ubestemt form.

Ulike egenskaper nevnes ofte som relevante for motsetningen mellom de to: mer norsk vs. mer dansk; mer muntlig vs. mer formell; spesifikt refererende vs. ikke-spesifikt refererende; konvensjonelt begrep eller navn vs. produktivt dannet frase. Spesifikk vs. ikke-spesifikk referanse kan illustreres med den eleven du traff i går (spesifikk elev) vs. den elev som opptrer slik (ikke spesifikk elev), eller der sitter den unge mannen (en spesifikk mann) vs. klær for den unge mann (i sin alminnelighet). Et konvensjonelt begrep har vi i den nye tid vs. den lange tiden; et navn i Det indiske hav vs. det dype havet.

Vi skal ikke gå inn på alle disse vurderingene her, men heller undersøke hva slags informasjon om denne motsetningen vi kan fremskaffe  gjennom søk i en trebank, som et mulig grunnlag for nærmere studier. Vi skal konsentrere søket om eksempler som har minst ett adjektiv mellom demonstrativen og substantivet, siden det først og fremst er ved slike eksempler at vi kan vente å finne et trykkløst (ikke-kontrastivt) den. Den som måtte være interessert i hvordan trebankanalysene ser ut, og hvordan søkeuttrykket formuleres, kan finne en kort beskrivelse av det her.

Enkel bestemthet i bokmål

Vi søker etter enkel og dobbelt bestemthet i ca. 46 mill. ord av bokmålsteksten i trebanken. Denne delen består av:

Avistekst: 3,2 mill. ord
Sakprosa: 11,5 mill. ord
Barnebøker: 4,1 mill. ord
Romaner: 27,5 mill. ord

De globale tallene i bokmålsdelen:

Dobbelt bestemthet er som ventet sterkt dominerende: Globalt er bare 6,4% av de relevante konstruksjonene enkeltbestemte.

Enkel og dobbelt bestemthet ved de enkelte substantiver

Et mer nyansert bilde fremkommer hvis vi undersøker hvordan denne variasjonen er korrelert med andre variabler, f.eks. type av substantiv, eller forfatter. I undersøkelsen av substantiver begrenser vi oss til slike som opptrer minst 10 ganger i denne konstruksjonen – enkelt eller dobbelt bestemt. Det gir 3 538 substantiver. For hvert substantiv kan vi nå registrere hvor mange prosent av treffene som har enkelt bestemthet. Hvis vi ordner substantivene etter denne prosentsatsen, får vi grafen nedenfor:

Andel enkel bestemthet fordelt på substantiver

78 av de 3538 substantivene opptrer med enkel bestemthet i mer enn 50 % avtilfellene, det vil si 2,2 % av substantivene. Det store flertall av substantiver har sterk overvekt av dobbelt bestemthet.

Tabellen nedenfor viser de 40 substantivene som har sterkest overvekt av enkel bestemthet – begynnelsen av kurven. Første kolonne viser substantivlemmaet, annen kolonne antall forekomster med enkel eller dobbelt bestemthet, og tredje kolonne den prosentandelen av disse som har enkel bestemthet.

Substantiv etter prosentandel enkel bestemthet

Noen av disse substantivene inngår i navn eller navnelignende betegnelser, for eksempel Den hellige ånd, den nordlige halvkule, den lille istid, Det muslimske brorskap, den barmhjertige samaritan. Navn med denne formen har enkel bestemmelse i bokmål. Ved flere andre er det tale om ikke-spesifikk referanse til noe av en viss art, gjerne i kombinasjon med absolutt superlativ: den største selvfølgelighet, den minste forseelse, den ringeste anelse.

Et utvalg korpuseksempler:

Det fysiske faktum tok fra meg tryggheten.
Det er underlig hvordan andre husker de objektive fakta i ens liv;
Jeg følte i uklar triumf at nå hadde jeg allikevel klart å omgå det uomgjengelige faktum.
Nødlanding kunne bety at de bare forsvant – ble slukt i det store grønne intet.
da den første vognen skrattet mot det åpne intet, dundret sistemann hult i gjelet.
Den vonde hånden skalv da han forsiktig heiste seg ned i det mørke intet.
For Berkeley ville vel spillenes virtuelle virkelighet vært den største selvfølge?
Du tar det vennene dine gjør for deg som den rene selvfølge.
Hun brukte ord som ondskap, hat og kjærlighet med den største selvfølge.
Jeg skjønner det ikke – jeg har ikke den minste anelse.
Så kom dagen de hadde sett nærme seg med de verste anelser:
Han fløy over den, uten å ha den fjerneste anelse om han satte rekord eller ikke.
I tillegg er bildet på den sørlige halvkule veldig sammensatt.
Ved siden av isbjørnen er den det største landlevende rovdyret på den nordlige halvkule.
Det er i de store farer man ser det store mot.
På hospitset kom den gule fare Tom til unnsetning.
– De er derfor fullstendig uegnet i polare farvann hvis det er den minste fare for flerårig is i klumper eller store isflak i bevegelse, sier Riska.
I tillegg til å lære fransk med barnet, snakket morfaren om Trygve Lies storhet og om Den røde fare.
– Og dessuten ville det være det rene vanvidd av deg å se etter noe annet også.
Det er det glade vanvidd – og nå snør det faktisk!
Nok en by skulle ofres på ondskapens alter, i en strid der det absolutte vanvidd var opphøyet til den ypperste form for krigskunst.

Ved dette mindretallet av substantiver ved begynnelsen av kurven ser vi da grammatiske grunner (navn), semantiske grunner (ikke-spesifikk referanse) og idiomatiske grunner (faste uttrykk) til overvekten av enkel bestemthet. Men stil, sjanger og forfatteres preferanser er uten tvil også faktorer som påvirker valget av denne formen, og kan ligge bak innslagene av enkel bestemthet ved de øvrige substantivene. Vi kan nærme oss disse faktorene ved å se på hvordan valget er korrelert med forfatter, og med type av tekst.

Enkel bestemthet blant bokmålsforfatterne

På samme måte som vi kan studere fordelingen mellom enkel og dobbelt bestemthet ved det enkelte substantiv, på tvers av forfattere, kan vi gjøre det samme ved den enkelte forfatter, på tvers av substantiver. Som ved substantivene begrenser vi oss til forfattere som har minst ti forkomster av den aktuelle konstruksjonen demonstrativ + ett eller flere adjektiver + substantiv. Dette gir 895 forfattere. Grafen nedenfor viser at forfatterne fordeler seg på lignende måte som substantivene: Et lite fåtall har overvekt av enkel bestemthet, mens det store flertall har sterk overvekt av dobbelt:

Andel enkel bestemthet fordelt på forfattere, bokmål

31 av de 895 forfatterne har 50 % eller mer enkel bestemthet i de tekstene de er representert med i korpuset. Tabellen nedenfor viser disse 31 forfatterne med antall eksempler på den aktuelle konstruksjonen, og i tredje kolonne den prosentandel av disse som har enkel bestemthet.

Bokmålsforfatter etter prosentandel enkel bestemthet, toppen av listen

Sjanger er en åpenbar faktor. Noen av de til dels korte tekstene som flere av disse forfatterne er representert med, har et religionsfilosofisk eller generelt filosofisk innhold. Det refereres derfor ofte til allmenne begreper eller ulike filosofiske posisjoner, der enkel bestemthet kan være nærliggende. Vi kan betrakte noen eksempler fra fire forfattere på toppen av listen.

Eksempler på enkel bestemthet:

Nils Heyerdahl («Avskummets verdighet. Pascal mellom skeptisisme og rasjonalisme»):
Fremgangen i disse forskningsgrener ga knapt grobunn for mistro til den menneskelige fornuft.
I vitenskapelige miljøer i Clermont og Paris finner vi Pascal som den selvsikre vitenskapsmann.
Her var Montaigne det store dannelsesideal, med sin blanding av skeptisisme, stoisisme og epikureisme.
Det fremlegges resultater, det gjøres front mot den gamle aristotelisk-skolastiske vitenskap.
Om referenten har gjengitt ham rett, stiller Pascal her datidens skeptisisme (pyrrhonisme) opp mot den rasjonalistiske dogmatisme.
Inspirert bl.a. av den gjenoppdagede hellenistiske forfatter Sextus Empiricus, hvis verk Hypotyposeon ble en hovedkilde til kunnskap om oldtidens skeptisisme, går han veier som ender i den totale uvisshet.
For dogmatikernes vedkommende fester Pascal seg ved det han kalle[r] deres eneste vektige argument: at man ikke kan tvile på «de naturlige sannheter», dersom man skal være ærlig.
Naturen kommer den avmektige fornuft til unnsetning og hindrer den i å vrøvle seg helt bort.

Roald Flemestad («Pascal som teologisk tenker for vår tid»):
I dette oppbrudd kunne man fra første stund ane en motsetning mellom den nye rasjonalistiske livsholdning og tradisjonell kristendom med dens bibelske forestillinger om Gud og menneskelivet.
I hans samtid fremstod Pascal som en skarp kritiker av den frembrytende rasjonalisme.
Mot denne tekniske prometeisme anfører Pascal i Pensées at «det stadige fremskritt ikke er menneskets vesen.
Noen sier det ligger i fullkommen uvidenhet… og de sanne skeptikere påstår at det høyeste gode ligger i den urokkelige sinnsro…
Overfor de mange konkurrerende sannhetskrav konstaterer Pascal:
Overfor det politiske narrespill reiser Pascal spørsmålet:
Folk må oppdras til å anse den [hevdvundne vane] som gyldig og evig.»
Denne krise ville barokk-kulturen møte ved å skape en ny symbolsk orden som ikke bare skulle gjenskape den tapte opplevelse av virkeligheten som en helhet, men som også kunne gi de styrende en ny mulighet for sosial kontroll.
Sentralt i denne restaureringsprosess står den monarkisk-absolutte styreform som nu oppstår.

Rune Slagstad («Vitenskapen, kallet og profesjonen»):
Den vitenskapelig emansiperte elite ble en ny ledende kulturelite.
Lochmann ville holde den positivistiske og ugudelige smittebærer unna Universitetet, men lyktes ikke:
Utnevnelsen markerte Universitetets løsrivelse fra det teologiske overoppsyn;
på den annen side det moderne begrep om vitenskap, det jeg vil kalle den liberale vitenskapelighet, bestemt av noen tilgrunnliggende normer som gjør vitenskap til vitenskap:
Det nye universitet var med sine «brødstudier» med en term som ikke var i omløp på den tiden, i realiteten et […]
Det praktisk-teologiske seminar ble formelt opprettet i 1848, knyttet til så vel fakultet som kirke, med et tyngdepunkt i de gudstjenestelige oppgaver.
Velferdsstatens profesjoner produserer ideologi med tilbakevirkende kraft på de vel etablerte profesjoner.
Kanskje er det noe som går tapt med den profesjonsideologiske ekspansjon? 

Arild Romarheim («Førmoderne religion er atter moderne»):
Noen ser i dette et behov hos det moderne menneske for en «fortryllelse», en kompensasjon for den moderne sivilisasjons dennesidige, grå hverdag.
Dette kan muligens ha å gjøre med den kristelige interesse man gjerne forbinder med fin de siecle, avslutningen av et århundre.
Det religiøse innhold – i den grad det forekommer – er her som oftest fjernt fra kristendom.
Kjendisbladene troner høyt oppe på statistikken men disse er mindre vesentlig for vårt tema, da den religiøse tematikk her er nærmest fraværende.
Ateisten Dawkins anbefaler fornuftens opplysning som motgift til dette kulturelle forfall.
Den samme respektfulle holdning bør vi også vise overfor islam, en religion som – i økende grad – gir sitt bidrag til det førmoderne nærvær i vårt samfunn.
Forskerne tror ikke lenger på religionens generelle tilbakegang som følge av den moderne, vitenskapelige tidsalder.
Den danner en slags grasrot-religiøsitet også innenfor de store religioner som i og for seg anser ånde-kontakt som en mindre essensiell del av religionen (islam, kristendom, buddhisme).
Det virker heller ikke som viteskapelig skepsis kan kompensere for denne manglende religiøse skepsis.
Denne vage framvoksende basisreligiøsitet omtales gjerne som «spiritualitet», en åpen, individuelt tilpasset tro på at «det er mer mellom himmel og jord».
Skaperguden finnes, men er fjern og tas helst fram ved de store høytider.

Halen på kurven ovenfor omfatter forfattere som har 0 % innslag av enkel bestemthet. Tabellen nedenfor viser dem av disse som er representert med flest eksempler på konstruksjonen, da med dobbelt bestemthet.

Bokmålsforfatter etter prosentandel enkel bestemthet, nær bunnen av listen

Fraværet av enkel bestemthet her skyldes utvilsomt dels sjanger og innhold og dels forfatternes egne preferanser. Tekstene omfatter for eksempel avisartikler og Forskningsnytt-artikler. Referanse til konkrete gjenstander favoriserer dobbelt bestemthet, mens dobbelt bestemthet ved mer abstrakte begreper kan ha mer å gjøre med forfatterens valgte stil.  Vi tar med noen eksempler.

Eksempler på dobbelt bestemthet:

Magnus Østby (artikler i Stavanger Aftenblad):
De større modellene til John Deere som ikke har B-stolpe, har dør bare på venstre side.
De fire minste modellene, fra 83 til 115 hk, har firesylindra motorer med et sylindervolum på 4,5 liter .
Det elektriske hurtiggiret betjenes med knapper på girspaken eller bryter på betjeningskonsollen.
De små traktorene rydder småvegene og transporterer snøen til de større vegene.
Den vendbare hytta er unik.
Når spakstyringa er aktivert, styres hjula med en rullebryter på den ekstra styrespaken.
– Når du ser det er slitasje på de tverrstilte gripeelementene på kjettingen, bør du snu kjøreretningen på kjettingen.
Den manuelle delen av arbeidet er i hovedsak relatert til sluttproduksjon og herding.
Herdeovnene går tre skift, mens de øvrige maskinene går to.
Årsaken er at de kanta elementene på lettkjettingen biter seg godt fast i isen.
Når den fremste enheten er full, sendes kornet til neste enhet.
De viktigste instrumentene er plassert på høyre A-stolpe, mens resten er i konsollen på siden av førersetet.
Det betyr at hvis Søren vil ha automatisk styring, trenger han bare å montere den gule kula på taket og skjermen, samt aktivere systemet.
De to forskjellige produksjonene gir oss dessuten to bein å stå på.
De samla leasingkostnadene er 10 000 kroner per måned, forklarer Atle.

Atle Abelsen (artikler i Forskningsnytt):
Han peker på at absolutt alle kunnskapsbaserte produksjonsbedrifter over en viss størrelse på det internasjonale markedet har plassert nanoteknologi i sin bedriftsstrategi, og de fleste bruker til dels store beløp på forskning innen dette feltet.
De startet i fjor en prøveprodukjson av nanorør, et [sic] av de viktigste byggesteinene for svært mange nanoprodukter.
Men da må de industrielle aktørene komme på banen nå.
Han forteller at flere av de internasjonale innlederne var overrasket over å treffe så mange av sine kolleger på konferansen.
Til den neste konferansen i 2005 kommer vi til å jobbe spesielt aktivt for å involvere de industrielle brukerne enda mer, sier Høvik.
Derfor må vi teknologer komme tidlig på banen og sette premissene for den etiske diskusjonen, oppfordrer han.
Statssekretær Helle Hammer i Nærings- og handelsdepartementet understreket at etablering av nye forretningsområder er det viktigste suksesskriteriet for nanoforskningen.
Professor Johan Sjøblom ved NTNU pekte for øvrig på de store mulighetene som olje- og gassutvinnerne og industrien har for økt verdiskaping ved å satse på materialteknologi i nanoskala.
Også han var opptatt av å fokusere sterkt på de etiske aspektene.
– Den tørre forsommeren gjorde forholdene ideelle til å lete etter strukturer på bakken som bare kan sees fra stor høyde, forteller Raaen.
Ved å kombinere resultatene fra alle disse avanserte målemetodene, håper Stenvik og hans gruppe at det skal tre tydelig fram hustufter, ildsteder og andre ting som tyder på at det har vært folk her.

Eirin Hurum (artikler i Aftenposten):
Den blide pensjonisten, kledd i klassisk vaffeljakke og sixpence har det ærefulle oppdraget å servere jaktlaget den tradisjonsrike «stirrup cup» – en liten sterk en – før startskuddet går for dagens revejakt – den tredje denne uken.
Midt på eiendommen troner det gamle godset.
Tilhengerne hevder at jakten er den beste måten å kontrollere revebestanden på.
– Ja, det er det store spørsmålet, sier Butler og slår ut med armene.
Vi har bestemt oss for å holde oss på den sikre siden, sier han.
– Men jaktlagene hevder at dette ikke handler om dyremishandling, og at jakt med hunder er den mest humane måten man kan avlive reven på?
– For oss, og jeg tror for de fleste som bor på landet, er revejakten en del av det sosiale limet i lokalmiljøet.
Til det har den konservative regjeringen for mange andre presserende oppgaver.
Den dukker opp i horisonten, piler over de grønne gresslettene og inn i et skogholt.
Den tradisjonsrike revejakten har foregått i århundrer.
Det britiske skolesystemet har vært på politikernes agenda i årevis.
Det fastslår Den nasjonale likestillings- og diskrimineringskommisjonen i sin rapport «How fair is Britain?», den mest omfattende levekårsundersøkelsen gjort i Storbritannia de siste årene.

Anne Marie Müller (artikler i Forskningsnytt):
Bare i noen få av studiene som inngår i oversikten er det med pasienter som har gjennomgått de nye og lange behandlingsformene som gis til dagens brystkreftpasienter.
Det er i det hele tatt en slående kontrast mellom de små og spredte studiene som fins innen rehabilitering og den brede internasjonale forskningen innen behandling, og som har bidratt til de store framskrittene der.
Den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund (se faktaramme) har siden 1998 gjennomført internasjonale spørreundersøkelser om helsevesenet.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten står for den norske delen av undersøkelsen.
Selv om spørreskjemaet er utviklet for norske forhold, er det imøtesett med betydelig interesse også innen det nordiske indikatorsamarbeidet.
De store europeiske etterkrigskullene vil snart tre ut av arbeidsstokken og tappe helsetjenesten for sykepleiere uten at en tilsvarende mengde unge sykepleierrekrutter vil erstatte dem.
Første del er den pågående spørreskjemaundersøkelsen blant sykepleiere ved medisinske og kirurgiske avdelinger.
Norge skiller seg ut med den nest laveste andelen utgifter til legemidler og medisinsk-tekniske hjelpemidler.
De lave utgiftene her skyldes blant annet lavere norske legemiddelpriser.
På den andre siden skiller Norge seg ut med den høyeste andelen utgifter til pleie og omsorg.

Det er tydelig at dobbelt bestemthet er det umarkerte valg(et) i det meste av bokmålstekst. Enkel bestemthet er mest regelmessig knyttet til flerords-navn. Mindre fast, men likevel tydelig, er det knyttet til den semantiske egenskapen ikke-spesifikk referanse, til abstrakte begreper, og til en del faste uttrykk. En annen dimensjon er stil og sjanger – en konservativ forfatterstil og en filosofisk-diskursiv tekstsjanger synes begge å favorisere enkel bestemthet.

Enkel bestemthet i nynorsk

I nynorsk tekst vil de fleste vente å finne mindre innslag av enkel bestemthet enn i bokmålstekst. Den nynorske delen av NorGramBank utgjør bare 10-15 % av trebanken; vi bygger her på de følgende delene:

De globale tallene i nynorskdelen:

Enkel bestemthet blant nynorskforfatterne

72 nynorskforfattere har 10 eller flere eksempler på konstruksjonen demonstrativ + eventuelle adjektiver + substantiver. Hvis vi regner ut prosentandel enkel bestemthet for hver av disse, får vi grafen nedenfor.

Andel enkel bestemthet fordelt på forfattere, nynorsk

 Men også i andre tekster finner vi eksempler:

Innledning

Det heter helst sykkelen din, sønnen hennes, den ømme samvittigheten hans og den stygge mistanken min på norsk, vil noen hevde; din sykkel, hennes sønn,  hans ømme samvittighet og min stygge mistanke er kunstig formelt eller rett og slett dansk. Og akkurat ved substantivet sykkel kan man jo skjønne at slikt blir sagt – skjønt din nye sykkel lyder kanskje straks litt bedre enn din sykkel. Intuitivt er muligens heller ikke min mistanke fullt så påfallende som din sykkel, og mange vil nok finne min stygge mistanke ganske uproblematisk. Hva slags regelmessigheter kan vi avsløre her?

Hva ‘det heter’ på skriftlig norsk, er et spørsmål om hvordan skriftlig norsk faktisk ser ut, altså hva som står i tekstene. Så la oss se på det, først og fremst i bokmål i denne omgang. Nynorsk nevnes kort mot slutten.

Foran- vs. etterstilt possessiv i bokmål

Vi søker først i bokmålsdelen av NorGramBank, i den delen som omfatter aviser, sakprosa, barnebøker og romaner (originaler og oversettelser), ca. 45 millioner ord. Søkeuttrykket inkluderer alle nominale fraser med possessiv (min, din, sin, hans, hennes, dens, vår, deres med bøyningsformer), uavhengig av om det står adjektiver eller andre ord mellom possessiven og substantivet. Uttrykket formuleres slik at vi utelater  eksempler med bestemmeren egen, som i min egen sykkel, ettersom de alltid har foranstilt possessiv, slik at det ikke foreligger noen valgmulighet der. Vi skulle også gjerne ha utelukket eksempler der den foranstilte possessiven er fokusert gjennom kontrastivt trykk (Dette er min sykkel!), men dessverre er slike eksempler ikke merket og lar seg derfor ikke skille fra.

Hvis vi teller teksteksemplene enkeltvis, finner vi at etterstilt possessiv er noe, men ikke dramatisk, vanligere enn foranstilt:

Possessivplassering i bokmål, globalt:

Vi ser at 40,1 % av tekstforekomstene av nominalfraser med possessiv har possessiven foranstilt, noe som antyder at fenomenet ikke er fremmed for språket. Et mer nyansert bilde fremkommer hvis vi skiller mellom de enkelte substantivene, som kan ha svært ulike fordelinger av foranstilt og etterstilt possessiv. Det er over 15 000 ulike substantiver med possessiv i dette materialet, der de fleste forekommer bare én eller to ganger. For å få et mer håndterlig materiale og mer signifikante tall, begrenser vi derfor mengden av substantiver til dem som forekommer minst 10 ganger med possessiv i korpus. Dette reduserer antallet til 1993 substantiver.

Nå kan vi regne ut for hvert av de 1993 substantivene hvor mange prosent av forekomstene som har possessiven foranstilt, og hvor mange som har den etterstilt. Hvis vi ordner disse substantivene fra dem som har flest tilfeller av foranstilt possessiv til dem som har færrest slike tilfeller, fremkommer grafen nedenfor, der substantivene er ordnet langs den horisontale aksen og prosentverdi foranstilt possessiv langs den vertikale:

Det fremgår at litt over halvparten av substantivene – 1002 av dem – har flere tilfeller av foranstilt enn av etterstilt possessiv. 119 substantiver har bare foranstilt possessiv, og 113 substantiver bare etterstilt.  Forøvrig er fordelingen jevnt fallende, med en svak antydning til polarisering i kurveformen (som ikke er en helt rett linje), altså svakt i retning av to kategorier av substantiver.

***
Tilføyelse november 2018:

Tabellen bak grafen ovenfor, med samtlige 1 993 substantiver og deres prosentandel foranstilt possessiv, kan leses på denne siden:

Tabell over 1 993 substantiver med prosentandeler foranstilt possessiv 

***

Semantiske klasser av substantiver

Et blikk på toppen og bunnen av den rangerte listen av substantiver gir et klart inntrykk av at substantivene tilhører ulike semantiske typer på ulike deler av skalaen. Tabellen nedenfor viser  60 av substantivene med bare foranstilte possessiver. Første kolonne viser substantivets lemmaform, annen kolonne viser hvor mange forekomster med possessiv som ble funnet, og tredje kolonne viser hvilken prosentandel av disse som hadde possessiven foranstilt.

Flest foranstilt:

Mange av substantivene er abstrakter (anliggende, besittelse, besøkelsestid, enkelhet, forbløffelse, legitimitet). Andre er skjellsord eller andre tiltaleformer, der bruken av possessiv (som i din tosk!, Deres Majestet) er en egen type som vi bør skille fra i en undersøkelse av allmenn possessivplassering (dust, fanden, feiging, fjols, jævel, kjøter, ludder; hellighet, høyhet, majestet).

Substantivene med bare etterstilte possessiver er annerledes; tabellen viser 60 av dem:

Færrest foranstilt:

Substantivene med bare etterstilt possessiv har et sterkt innslag av konkreter, og særlig kroppsdeler (munnhule, nakkegrop, navle, nesetipp, overleppe, rumpeballe, ryggrad, ræv, smilehull, strupehode, tommelfinger, tungespiss, venstrehånd, øreflipp, øregang, øyekrok, øyenvippe).

Det synes derfor motivert å dele substantivene inn i et antall semantisk definerte klasser, og så se på hvordan possessivene plasseres innenfor hver av dem. En tentativ inndeling (i ikke-overlappende kategorier) er denne:

A. konkreter
B. legemsdeler
C. plagg
D. slekt- og familierelasjoner
E. andre relasjonelle personbetegnelser (arving, elev)
F. skjellsord og andre typiske tiltaleord
G. abstrakter
H. lokaliserbare, tellelige ikke-fysiske størrelser (dag, navn, begravelse) og fysiske størrelser klassifisert ut fra en relasjon (halvpart, motstykke, overflate)
I. Kollektiver (publikum)

En slik inndeling vil selvsagt alltid være diskutabel, blant annet fordi det enkelte ord ofte kan brukes på ulike måter og dermed sortere under ulike kategorier.

Vi skal se på noen få av kategoriene.

Type A: konkreter

531 substantiver ble klassifisert som konkreter. Kurven for prosentdel foranstilt possessiv i denne kategorien er som nedenfor:

Bare 49 av de 531 konkrete substantivene har en overvekt av foranstilt possessiv, og blant disse kan klassifiseringen utvilsomt diskuteres i enkelttilfeller, f.eks. vei, person, dose, distrikt, bredd, himmel, plattform, paradis, landskap, bane, utslipp. Disse kan være brukt i abstrakte betydninger, noe vi ikke har undersøkt her. Nærmere bunnen, med få eller ingen foranstilte possessiver, finner vi f.eks. bikkje, pust, lommebok, skrivebord, veske, bylt, dørstokk, gaffel, gardin, kule, leppestift, håndkle.

Det er tydelig at egenskapen ‘konkret’ favoriserer etterstilt possessiv.

Type B: legemsdeler

154 substantiver ble klassifisert som navn på legemsdeler. Denne kategorien favoriserer etterstilt possessiv enda tydeligere enn konkreter generelt gjør:

I denne kategorien har alle substantivene bortsett fra to en sterk overvekt av etterstilt possessiv. De to unntakene legeme og skjød er markert i diagrammet (hans legeme, hennes skjød), og illustrerer at stil og sjanger, i tillegg til semantikk, er en virksom faktor.

Betegnelser på legemsdeler skiller seg ofte ut grammatisk. På norsk, i motsetning til på engelsk, blir possessiv ofte ikke brukt ved slike betegnelser (Han skadet armen vs. He hurt his arm), men når de brukes, blir de altså nesten alltid etterstilt. Possessivforholdet ved legemsdeler er av den art som gjerne kalles ‘inalienable possession’ – ‘uavhendelig eiendom’: armen din er fortsatt i en viss forstand din arm om den så skulle være amputert og solgt. I en konkret sammenheng vil derfor eiendomsbesitteren være klart gitt. Det kan bidra til å forklare at possessiven ofte utelates på norsk – og antagelig også at den såpass konsekvent etterstilles når den brukes.

Type G: abstrakter

638 substantiver ble klassifisert som abstrakter: egenskaper, tilstander, handlinger og prosesser. Ved disse dominerer de foranstilte possessivene klart:

Her har 590 av de 638 substantivene overvekt av foranstilt possessiv; 72 av disse har bare foranstilt. Blant de sistnevnte, med bare foranstilt, finner vi f.eks. indre, ytre, helhet, generasjon, utspring, prakt, lengde, virke, sammenheng, inntog, visdom, forbløffelse, premiss, forholdsregel, anliggende, varetekt, gunst, årsak, egenart, motsetning, favør, tilslutning.  Lenger ned, blant dem som ligger i området 50 – 60 % foranstilt possessiv, finner vi f.eks. svik, dilemma, problem, offer, vanskelighet, utroskap, begjær, oppvekst, stolthet, hemmelighet tyngde, fremtid, unnskyldning, omtanke, nysgjerrighet, omsorg. Og nederst på listen, fra under 20 % og ned til 0 % foranstilt, finner vi abstraktene nervøsitet, erting, skriving, mas, kjøring, stahet, drikking, spilling, tull. Det er ikke vanskelig å se semantiske føringer eller sjangerføringer i denne videre inndelingen av abstraktene.

Grunnene til denne ulike behandlingen av abstrakter og konkreter, særlig kroppsdeler, er verd et videre studium. En mulig tanke er at det kan være en tendens til at det elementet – possessiven eller substantivet – som er viktigst for å identifisere den tingen det refereres til, kommer først. Konkreter identifiseres gjennom sine synlige egenskaper. Man kan først identifisere en viss kontordør, og deretter spørre hvem den tilhører. Men man kommer ikke over et tilfelle av forbløffese og spør deretter hvem sin forbløffelse dette mon være. En forbløffelse identifiseres ikke uavhengig av den som har den. Derfor, kanskje, er hennes forbløffelse, med hennes først, oftest mest funksjonelt, mens derimot kontordøren hennes naturlig nevner objektet først. Men dette kan utvilsomt diskuteres.

Fordelingen i nynorsk

Den nynorske delen av trebanken utgjør bare ca. 10 % av den, så her er tallene lavere. Som ventet finner vi en sterkere overvekt av etterstilt possessiv der:

Possessivplassering i nynorsk, globalt:

Mens bokmål hadde ca. 40 % foranstilte possessiver i løpende tekst, har nynorsk bare ca. 25 % foranstilt. (Dette tallet kan være enda lavere; mulige feilanalyser er ikke sortert fra her.)

Her er et lite utvalg eksempler med foranstilte possessiver i nynorsk tekst.

Nynorske eksempler på foranstilte possessiver:

Så gjekk han sin veg.
– Eg skal inn og leggja att desse pengane til mi vakre mor, sa ho.
Det låg rekkjehus på den andre sida av vegen, og kvart hus hadde sin vesle hage.
– Det er mitt motto!
Det var gått lang tid, men folk som ut frå barndommens tidsrekning skulle vore utgamle eller døde, gjekk framleis rundt i sin beste alder.
Etter Dicks tid er det absolutt ingen ting som stemmer i min bar[n]doms Karviland.
Dei grov fram sine gamle jordskiftebrev, og studerte dei gulna dokumenta.
Frå denne dagen var han opptatt av å snu lagnaden til sine etterkommarar frå dei blinde katastrofar som råkar oss.
Så hard var fødselen at minnet til sonesonen ikkje tok til å fungere før femten månader etter at han fall i sin første slumrande søvn.
Men det var eitt eller anna i lufta som var på «hans side».
Englar oppfyller dine ønske.
I sin debutroman «Kvalmen» frå 1938 er det nettopp livstrøyttleiken, den smertelege erfaringa at eksistensen går i oppløysing, som blir skildra.
Etter vår meining er det viktig å skapa eit omsorgsomgrep og ein omsorgspraksis som er ukjønna, der kvinner og menn på like vilkår kan delta i omsorga for barna sine.
Vi har vel våre partibøker, mange av oss framleis, – men dei færraste går på politiske møte.
I våre dagar har vi professorar i filosofi, men ingen filosofar.
Det kan då vere på sin plass å forfølgje diskusjonen om grensene for kva eit moderne fleirkulturelt samfunn kan vere – i forlenging av det vi ovanfor nemnde om føringar i moderne samfunn.
Fluga er vi, flaska vår sorg, vårt elende.
Dermed vart deira motstand mot arabisk styre mye meir innbiten, og kampen mye meir brutal enn i andre koloniar.
Det er altså aviser og nyheiter, kjendisar og forbruksvarer som er blitt felles referanseramme i vår tid?
Mellom desse krigsbolkane vart skattetrykket redusert, men aldri ned til sitt tidlegare nivå.
Danskane fekk sine «sterke jydar» og nordmennene sine haugianarar.
Det som er interessant med meg som forfattar, er ikkje mi livshistorie, men min forfattarprofesjonalitet.

Innledning

Bruk av en som ubestemt artikkel også ved hunkjønnsord (en jente – jenta) har vært offisielt akseptert innenfor bokmål i hvert fall siden 1959, i de første årene med unntak for en viss gruppe substantiver, men i hvert fall fra 80-tallet uten slike uttrykte restriksjoner. Dette er også i overensstemmelse med talemålsutviklingen enkelte steder. I oslomål (og ikke bare i ‘Vest’) er en blitt den dominerende artikkelformen også ved substantiver som får -a i bestemt form entall. En lignende utvikling ser vi i Tromsø. Utviklingen innebærer at artikkelformen en i disse varietetene blir umarkert for distinksjonen mellom hankjønn og hunkjønn, og bare markerer ikke-intetkjønn, slik f.eks. demonstrativen den allerede gjør.

I dette innlegget vil jeg se nærmere på hvordan situasjonen for bruk av ubestemt artikkel ved hunkjønnssubstantiver er i skriftlig bokmål, med grunnlag i tekstmaterialet i trebanken NorGramBank. (Valg mellom han- og hunkjønn i bestemt form entall – gata vs. gaten – er diskutert i et annet blogginnlegg.) Vi skal se på den delen av bokmålsmaterialet som omfatter avistekst, sakprosa, barnelitteratur og romaner (originale og oversettelser), ca. 45 millioner ord.

Tall for 200 hunkjønnsord

Vi betrakter først de globale tallene for de 200 mest frekvente hunkjønnsordene, før vi ser på fordelingen mellom forfattere ved ett utvalgt substantiv (jente). En tilbøyelighet til å bruke ubestemt artikkel en ved et substantiv selv om man ellers bruker -a i bestemt form, kan indikeres gjennom det relative antall bestemte -a-former vs. -en-former sammenlignet med det relative antall ei vs. en som ubestemt artikkel. Søket omfattet følgende 200 substantiver:

adresse, analyse, anledning, art, aske, avdeling, avhandling, avis, befolkning, behandling, bestemor, bevissthet, blokk, bluse, bok, bro, brygge, bukse, bygd, bygning, celle, dagbok, dame, datamaskin, datter, dronning, drosje, dukke, dyne, dør, elv, ensomhet, eske, evne, ferd, flaske, forestilling, forklaring, form, forretning, forsamling, forskning, fortelling, fortid, fremtid/framtid, frihet, frue, gate, glede, grav, grense, gruppe, hake, handling, havn, helg, helse, hemmelighet, hensikt, historie, hjelp, hofte, holdning, hud, hue, hule, hylle, hytte, hånd, håndflate, jakke, jakt, jente, jord, jul, kai, kasse, kirke, kiste, kjerne, kjærlighet, klasse, klokke, kone, kraft, kulde, kule, kvinne, kåpe, lampe, leilighet, lengde, leppe, linje, liste, lomme, lommebok, lue, luft, luke, lukt, lykke, lykt, løsning, makt, mark, maskin, melding, melk, menighet, mening, mor, mulighet, munnvik, natt, nese, nyhet, nærhet, næring, olje, oppgave, oppmerksomhet, ordning, overflate, pakke, panne, pike, plante, plate, postkasse, presse, prinsesse, pute, regjering, reise, rekke, retning, rettssak, ro, rolle, rute, råd, sak, samvittighet, sannhet, seng, setning, side, sjel, skjorte, skråning, skulder, skumring, skyld, skål, slekt, slette, sol, sorg, spenning, stemning, stillhet, stilling, stjerne, strand, stue, støtte, søster, tante, taushet, tegning, tekst, tid, trapp, trening, tro, tunge, tåke, uke, ulykke, undervisning, uro, usikkerhet, utdannelse/utdanning, utfordring, utsikt, utvikling, vaksine, vakt, vekt, venninne, veske, virkelighet, virkning, virksomhet, vogn, økning, øy, åpning, årsak

For disse substantivene globalt finner vi følgende tall:

Dette innebærer at bestemt form på -en er 3,8 ganger så vanlig som bestemt form på -a, mens ubestemt artikkel en er hele 18,7 ganger så vanlig som ubestemt artikkel ei. Det tyder på at mange forfattere antagelig har ubestemt artikkel en og bestemt form på -a ved noen av de samme substantivene. Det ser vi nærmere på i neste avsnitt, for et utvalgt substantiv.

Substantivet jente hos forfatterne

jente er blant substantivene med færrest forekomster av -en i bestemt form entall – bare 2,49 % av tilfellene (se tabell fra blogginnlegget ‘‘‘jorda’ eller ‘jorden’?’). Vi finner følgende frekvenstall i korpus, der vi også tar med antallet forfattere eller oversettere bak formene:

Tendensen i tallforholdene mellom bestemt og ubestemt form fra den globale tabellen er forsterket i tabellen for substantivet jente: Bare et lite mindretall forfattere skriver jenten som alternativ til jenta, mens betydelig flere skriver en jente enn ei jente. (Noen forfattere er med i begge gruppene og skriver både en jente og ei jente; se nedenfor.) Blant de 21 forfatterne som skriver jenten, finner vi blant andre Liv Margareth Alver, Jens Bjørneboe, Tomas Espedal, Stig Holmås, Vibeke Løkkeberg, Torborg Nedreaas, Arthur Omre, Fredrik Skagen og Gunnar Staalesen.

Spørsmålet om utviklingen av den grammatiske status til ubestemt artikkelform en kan belyses ved at vi tar for oss de 378 forfatterne som skriver jenta og undersøker hvor mange av dem som bruker ubestemt artikkel en, og hvor mange som bruker ubestemt artikkel ei:

I tabellen angir rad 1 antallet forfattere som bruker formen jenta. Forfatterne i de neste radene er alle undermengder av disse – de bruker altså alle formen jenta. Rad 2 viser antallet forfattere – 284 – som i tillegg til jenta også bruker ubestemt form av jente med artikkel minst én gang. Radene 3-5 angår undermengder av disse, altså bare forfattere som både skriver jenta og har minst én forekomst av ubestemt artikkel ved dette substantivet. Rad 3 viser da at kombinasjonen jenta og en jente forekommer hos 199 forfattere, og rad 4 at kombinasjonen jenta og ei jente forekommer hos 143 forfattere. Rad 5 viser antallet forfattere som bruker både en jente og ei jente (i tillegg til jenta): disse 58 forfatterne er også med i radene 3 og 4 og utgjør snittmengden av disse to mengdene.

Rad 5 viser at variasjonen mellom en og ei i kombinasjon med -a ikke bare gjelder tekstuniverset som helhet, men i noen tilfeller også den enkelte skribent. Hele 58 forfattere/oversettere bruker begge formene. Her bør riktignok den faktiske bruken vurderes nærmere – f.eks. i hvilken grad siterte replikker, stilistisk variasjon o.l. er involvert .

Blant de 199 forfatterne som bruker en jente i kombinasjon med jenta, finner vi for eksempel Ola Bauer, Ari Behn, Bjørg Bjørsvik, Finn Carling, Sigurd Evensmo, Knut Faldbakken, Jostein Gaarder, Maria Gripe, Vera Henriksen, Vigdis Hjorth, Frid Ingulstad, Erik Kullerud, Unni Lindell, Arthur Omre, Anne B. Ragde, Margit Sandemo, Fredrik Skagen, Wera Sæther og Else Marie Winsnes.

Blant de 143 som bruker ei jente i kombinasjon med jenta, finner vi for eksempel Widar Aspeli, Geir Brandstadmoen, Knut Grønvik, Eli Haugen, Ellen Hofsø, Kåre Holt, Øivind Hånes, Rønnaug Jarlsbo, Arild Kolstad, Gunnar Lunde, Øystein Lønn, Atle Næss, Mari Osmundsen, Vigdis Rabben, Kari Sverdrup og Trond Vidar Vedum.

Blant de 58 som bruker både en jente og ei jente, finner vi for eksempel Selma Lønning Aarø, Ingvar Ambjørnsen, Elin Brodin, Niels Fredrik Dahl, Torolf Elster, Nils-Petter Enstad, Karin Fossum, Jørgen Gunnerud, Klaus Hagerup, Tormod Haugen, Torill Thorstad Hauger, Anne Holt, Roy Jacobsen, Gunvor Kloster, Per Knutsen, Britt Karin Larsen, Sidsel Mørck, Erna Osland, Tande-P., Tor Torkildsen og Hanne Ørstavik.

Innledning

I offisielt bokmål er grammatisk hunkjønn valgfritt siden 1981: Alle substantiver som kan være grammatisk hunkjønn, kan alternativt være hankjønn. Det er likevel ikke slik at valget står mellom alle eller ingen – valgfriheten gjelder hvert enkelt substantiv. Noen skribenter har derfor et større innslag av hunkjønnssubstantiver enn andre. Offisielt legges det ingen begrensninger på sammenhenger mellom disse valgene, men i praksis viser de seg å ha en struktur, f.eks. slik at valg av hunkjønn ved abstrakter typisk impliserer valg av hunkjønn ved konkreter hos samme skribent, men ikke omvendt (fortellinga synes å implisere gata, men gata kan opptre sammen med fortellingen). Disse forholdene er studert nærmere med utgangspunkt i fire aviser i arttikkelen «Norm clusters in written Norwegian». I dette blogginlegget skal vi se nærmere på omfanget av bruken av hunkjønn i NorGramBank.

Endelse i bestemt form entall

Oversikten nedenfor tar for seg bestemt form entall av substantiver med mulig hunkjønn og viser andelen forekomster som har hankjønnsendelsen -en. Materialet er fra bokmålsdelen av NorGramBank og omfatter:

Avistekst: ca. 3,2 mill. ord
Sakprosa: ca. 11,2 mill. ord
Barnebøker: ca. 4,1 mill. ord
Romaner, også oversatte: ca. 27,5 mill. ord

Bare substantiver som forekommer i bestemt form entall minst 10 ganger, er tatt med. Det gir 921 substantiver. Grafen nedenfor viser prosentandelen hankjønnsendelse når substantivene langs x-aksen er sortert fra maksimal til minimal andel hankjønn.

Prosentandeler -en ved 921 potensielle hunkjønnsord:

Kurven viser at 829 potensielle hunkjønnssubstantiver har -en i mer enn 50 % av tilfellene, det vil si 90 % av substantivene. 247 substantiver, eller 26,8 %, har bare -en.

Tabellen nedenfor viser tallene for hvert substantiv, sortert med  dem som har høyest prosent, først, slik som i diagrammet. Første kolonne viser substantivlemma, annen kolonne antall forekomster av bestemt form entall (med -a eller -en), og tredje kolonne hvor mange prosent av disse som har -en. Det kan være små innslag av feilanalyser på grunn av homonymi.

[Tallene og tabellene er oppdatert 27.04.2018.]

En alfabetisk sortert versjon av tabellen finnes her.

Mulige hunkjønnsord sortert etter prosentandel -en: