‘min sønn’ eller ‘sønnen min’?

Innledning

Det heter helst sykkelen din, sønnen hennes, den ømme samvittigheten hans og den stygge mistanken min på norsk, vil noen hevde; din sykkel, hennes sønn,  hans ømme samvittighet og min stygge mistanke er kunstig formelt eller rett og slett dansk. Og akkurat ved substantivet sykkel kan man jo skjønne at slikt blir sagt – skjønt din nye sykkel lyder kanskje straks litt bedre enn din sykkel. Intuitivt er muligens heller ikke min mistanke fullt så påfallende som din sykkel, og mange vil nok finne min stygge mistanke ganske uproblematisk. Hva slags regelmessigheter kan vi avsløre her?

Hva ‘det heter’ på skriftlig norsk, er et spørsmål om hvordan skriftlig norsk faktisk ser ut, altså hva som står i tekstene. Så la oss se på det, først og fremst i bokmål i denne omgang. Nynorsk nevnes kort mot slutten.

Foran- vs. etterstilt possessiv i bokmål

Vi søker først i bokmålsdelen av NorGramBank, i den delen som omfatter aviser, sakprosa, barnebøker og romaner (originaler og oversettelser), ca. 45 millioner ord. Søkeuttrykket inkluderer alle nominale fraser med possessiv (min, din, sin, hans, hennes, dens, vår, deres med bøyningsformer), uavhengig av om det står adjektiver eller andre ord mellom possessiven og substantivet. Uttrykket formuleres slik at vi utelater  eksempler med bestemmeren egen, som i min egen sykkel, ettersom de alltid har foranstilt possessiv, slik at det ikke foreligger noen valgmulighet der. Vi skulle også gjerne ha utelukket eksempler der den foranstilte possessiven er fokusert gjennom kontrastivt trykk (Dette er min sykkel!), men dessverre er slike eksempler ikke merket og lar seg derfor ikke skille fra.

Hvis vi teller teksteksemplene enkeltvis, finner vi at etterstilt possessiv er noe, men ikke dramatisk, vanligere enn foranstilt:

Possessivplassering i bokmål, globalt:

Possessiv-plassering	Antall
Foran	133 252
Etter	198 751

Vi ser at 40,1 % av tekstforekomstene av nominalfraser med possessiv har possessiven foranstilt, noe som antyder at fenomenet ikke er fremmed for språket. Et mer nyansert bilde fremkommer hvis vi skiller mellom de enkelte substantivene, som kan ha svært ulike fordelinger av foranstilt og etterstilt possessiv. Det er over 15 000 ulike substantiver med possessiv i dette materialet, der de fleste forekommer bare én eller to ganger. For å få et mer håndterlig materiale og mer signifikante tall, begrenser vi derfor mengden av substantiver til dem som forekommer minst 10 ganger med possessiv i korpus. Dette reduserer antallet til 1993 substantiver.

Nå kan vi regne ut for hvert av de 1993 substantivene hvor mange prosent av forekomstene som har possessiven foranstilt, og hvor mange som har den etterstilt. Hvis vi ordner disse substantivene fra dem som har flest tilfeller av foranstilt possessiv til dem som har færrest slike tilfeller, fremkommer grafen nedenfor, der substantivene er ordnet langs den horisontale aksen og prosentverdi foranstilt possessiv langs den vertikale:

Det fremgår at litt over halvparten av substantivene – 1002 av dem – har flere tilfeller av foranstilt enn av etterstilt possessiv. 119 substantiver har bare foranstilt possessiv, og 113 substantiver bare etterstilt.  Forøvrig er fordelingen jevnt fallende, med en svak antydning til polarisering i kurveformen (som ikke er en helt rett linje), altså svakt i retning av to kategorier av substantiver.

***
Tilføyelse november 2018:

Tabellen bak grafen ovenfor, med samtlige 1 993 substantiver og deres prosentandel foranstilt possessiv, kan leses på denne siden:

Tabell over 1 993 substantiver med prosentandeler foranstilt possessiv 

***

Semantiske klasser av substantiver

Et blikk på toppen og bunnen av den rangerte listen av substantiver gir et klart inntrykk av at substantivene tilhører ulike semantiske typer på ulike deler av skalaen. Tabellen nedenfor viser  60 av substantivene med bare foranstilte possessiver. Første kolonne viser substantivets lemmaform, annen kolonne viser hvor mange forekomster med possessiv som ble funnet, og tredje kolonne viser hvilken prosentandel av disse som hadde possessiven foranstilt.

Flest foranstilt:

Substantivlemma	# med possessiv	% foranstilt
anliggende	25	100,0
attrå	15	100,0
barneliv	10	100,0
bekostning	27	100,0
besittelse	16	100,0
besøkelsestid	16	100,0
biologi	10	100,0
borger	10	100,0
breddegrad	16	100,0
datasett	13	100,0
dimensjon	10	100,0
domene	11	100,0
dommer	12	100,0
dust	30	100,0
dødsdag	22	100,0
egenart	22	100,0
eie	18	100,0
element	30	100,0
elsk	21	100,0
enhet	11	100,0
enkelhet	21	100,0
ess	27	100,0
fanden	19	100,0
farvann	19	100,0
fatteevne	13	100,0
favør	21	100,0
feiging	12	100,0
fjols	26	100,0
forbløffelse	32	100,0
forehavende	10	100,0
forholdsregel	26	100,0
fornedrelse	12	100,0
generasjon	73	100,0
gjennomgang	16	100,0
grandonkel	19	100,0
gru	19	100,0
gunst	24	100,0
halvpart	13	100,0
helhet	78	100,0
hellighet	10	100,0
hovedpoeng	13	100,0
høyhet	50	100,0
indre	176	100,0
innblanding	10	100,0
inntog	36	100,0
ja	19	100,0
jævel	40	100,0
kjennskap	15	100,0
kjøter	24	100,0
kontekst	18	100,0
kulde	15	100,0
legitimitet	10	100,0
lengde	39	100,0
likemann	19	100,0
ludder	17	100,0
lære	18	100,0
læremester	18	100,0
majestet	37	100,0
medmenneske	84	100,0

Mange av substantivene er abstrakter (anliggende, besittelse, besøkelsestid, enkelhet, forbløffelse, legitimitet). Andre er skjellsord eller andre tiltaleformer, der bruken av possessiv (som i din tosk!, Deres Majestet) er en egen type som vi bør skille fra i en undersøkelse av allmenn possessivplassering (dust, fanden, feiging, fjols, jævel, kjøter, ludder; hellighet, høyhet, majestet).

Substantivene med bare etterstilte possessiver er annerledes; tabellen viser 60 av dem:

Færrest foranstilt:

Substantivlemma	# med possessiv	% foranstilt
malersaker	12	0,0
mappe	23	0,0
mulesel	12	0,0
mumling	10	0,0
munnhule	10	0,0
nakkegrop	13	0,0
navle	43	0,0
nesetipp	28	0,0
notatbok	15	0,0
overleppe	26	0,0
pakk	11	0,0
pickup	18	0,0
pinn	10	0,0
rull	12	0,0
rumpeballe	27	0,0
ryggrad	53	0,0
ryggsekk	35	0,0
ræv	17	0,0
saksbehandler	14	0,0
serk	41	0,0
shorts	16	0,0
skinnjakke	19	0,0
skjørtekant	13	0,0
skolesekk	10	0,0
skolisse	29	0,0
skosåle	12	0,0
skotupp	30	0,0
skuff	39	0,0
skulderblad	16	0,0
skulderveske	10	0,0
skur	11	0,0
smilehull	13	0,0
sokk	39	0,0
sovepose	27	0,0
sperma	10	0,0
spilling	10	0,0
steg	16	0,0
stereoanlegg	14	0,0
strupehode	12	0,0
sytøy	16	0,0
sølv	17	0,0
tommelfinger	12	0,0
tomt	18	0,0
trommehinne	14	0,0
truse	56	0,0
tull	10	0,0
tungespiss	24	0,0
tørkle	16	0,0
undulat	11	0,0
utgift	12	0,0
venstrehånd	11	0,0
vesla	43	0,0
vest	10	0,0
vorte	20	0,0
ytterklær	10	0,0
ølglass	14	0,0
øreflipp	43	0,0
øregang	11	0,0
ørering	13	0,0
øyekrok	39	0,0
øyenvippe	36	0,0

Substantivene med bare etterstilt possessiv har et sterkt innslag av konkreter, og særlig kroppsdeler (munnhule, nakkegrop, navle, nesetipp, overleppe, rumpeballe, ryggrad, ræv, smilehull, strupehode, tommelfinger, tungespiss, venstrehånd, øreflipp, øregang, øyekrok, øyenvippe).

Det synes derfor motivert å dele substantivene inn i et antall semantisk definerte klasser, og så se på hvordan possessivene plasseres innenfor hver av dem. En tentativ inndeling (i ikke-overlappende kategorier) er denne:

A. konkreter
B. legemsdeler
C. plagg
D. slekt- og familierelasjoner
E. andre relasjonelle personbetegnelser (arving, elev)
F. skjellsord og andre typiske tiltaleord
G. abstrakter
H. lokaliserbare, tellelige ikke-fysiske størrelser (dag, navn, begravelse) og fysiske størrelser klassifisert ut fra en relasjon (halvpart, motstykke, overflate)
I. Kollektiver (publikum)

En slik inndeling vil selvsagt alltid være diskutabel, blant annet fordi det enkelte ord ofte kan brukes på ulike måter og dermed sortere under ulike kategorier.

Vi skal se på noen få av kategoriene.

Type A: konkreter

531 substantiver ble klassifisert som konkreter. Kurven for prosentdel foranstilt possessiv i denne kategorien er som nedenfor:

Bare 49 av de 531 konkrete substantivene har en overvekt av foranstilt possessiv, og blant disse kan klassifiseringen utvilsomt diskuteres i enkelttilfeller, f.eks. vei, person, dose, distrikt, bredd, himmel, plattform, paradis, landskap, bane, utslipp. Disse kan være brukt i abstrakte betydninger, noe vi ikke har undersøkt her. Nærmere bunnen, med få eller ingen foranstilte possessiver, finner vi f.eks. bikkje, pust, lommebok, skrivebord, veske, bylt, dørstokk, gaffel, gardin, kule, leppestift, håndkle.

Det er tydelig at egenskapen ‘konkret’ favoriserer etterstilt possessiv.

Type B: legemsdeler

154 substantiver ble klassifisert som navn på legemsdeler. Denne kategorien favoriserer etterstilt possessiv enda tydeligere enn konkreter generelt gjør:

I denne kategorien har alle substantivene bortsett fra to en sterk overvekt av etterstilt possessiv. De to unntakene legeme og skjød er markert i diagrammet (hans legeme, hennes skjød), og illustrerer at stil og sjanger, i tillegg til semantikk, er en virksom faktor.

Betegnelser på legemsdeler skiller seg ofte ut grammatisk. På norsk, i motsetning til på engelsk, blir possessiv ofte ikke brukt ved slike betegnelser (Han skadet armen vs. He hurt his arm), men når de brukes, blir de altså nesten alltid etterstilt. Possessivforholdet ved legemsdeler er av den art som gjerne kalles ‘inalienable possession’ – ‘uavhendelig eiendom’: armen din er fortsatt i en viss forstand din arm om den så skulle være amputert og solgt. I en konkret sammenheng vil derfor eiendomsbesitteren være klart gitt. Det kan bidra til å forklare at possessiven ofte utelates på norsk – og antagelig også at den såpass konsekvent etterstilles når den brukes.

Type G: abstrakter

638 substantiver ble klassifisert som abstrakter: egenskaper, tilstander, handlinger og prosesser. Ved disse dominerer de foranstilte possessivene klart:

Her har 590 av de 638 substantivene overvekt av foranstilt possessiv; 72 av disse har bare foranstilt. Blant de sistnevnte, med bare foranstilt, finner vi f.eks. indre, ytre, helhet, generasjon, utspring, prakt, lengde, virke, sammenheng, inntog, visdom, forbløffelse, premiss, forholdsregel, anliggende, varetekt, gunst, årsak, egenart, motsetning, favør, tilslutning.  Lenger ned, blant dem som ligger i området 50 – 60 % foranstilt possessiv, finner vi f.eks. svik, dilemma, problem, offer, vanskelighet, utroskap, begjær, oppvekst, stolthet, hemmelighet tyngde, fremtid, unnskyldning, omtanke, nysgjerrighet, omsorg. Og nederst på listen, fra under 20 % og ned til 0 % foranstilt, finner vi abstraktene nervøsitet, erting, skriving, mas, kjøring, stahet, drikking, spilling, tull. Det er ikke vanskelig å se semantiske føringer eller sjangerføringer i denne videre inndelingen av abstraktene.

Grunnene til denne ulike behandlingen av abstrakter og konkreter, særlig kroppsdeler, er verd et videre studium. En mulig tanke er at det kan være en tendens til at det elementet – possessiven eller substantivet – som er viktigst for å identifisere den tingen det refereres til, kommer først. Konkreter identifiseres gjennom sine synlige egenskaper. Man kan først identifisere en viss kontordør, og deretter spørre hvem den tilhører. Men man kommer ikke over et tilfelle av forbløffese og spør deretter hvem sin forbløffelse dette mon være. En forbløffelse identifiseres ikke uavhengig av den som har den. Derfor, kanskje, er hennes forbløffelse, med hennes først, oftest mest funksjonelt, mens derimot kontordøren hennes naturlig nevner objektet først. Men dette kan utvilsomt diskuteres.

Fordelingen i nynorsk

Den nynorske delen av trebanken utgjør bare ca. 10 % av den, så her er tallene lavere. Som ventet finner vi en sterkere overvekt av etterstilt possessiv der:

Possessivplassering i nynorsk, globalt:

Possessiv-plassering	Antall
Foran	7 785
Etter	23 180

Mens bokmål hadde ca. 40 % foranstilte possessiver i løpende tekst, har nynorsk bare ca. 25 % foranstilt. (Dette tallet kan være enda lavere; mulige feilanalyser er ikke sortert fra her.)

Her er et lite utvalg eksempler med foranstilte possessiver i nynorsk tekst.

Nynorske eksempler på foranstilte possessiver:

Så gjekk han sin veg.
– Eg skal inn og leggja att desse pengane til mi vakre mor, sa ho.
Det låg rekkjehus på den andre sida av vegen, og kvart hus hadde sin vesle hage.
– Det er mitt motto!
Det var gått lang tid, men folk som ut frå barndommens tidsrekning skulle vore utgamle eller døde, gjekk framleis rundt i sin beste alder.
Etter Dicks tid er det absolutt ingen ting som stemmer i min bar[n]doms Karviland.
Dei grov fram sine gamle jordskiftebrev, og studerte dei gulna dokumenta.
Frå denne dagen var han opptatt av å snu lagnaden til sine etterkommarar frå dei blinde katastrofar som råkar oss.
Så hard var fødselen at minnet til sonesonen ikkje tok til å fungere før femten månader etter at han fall i sin første slumrande søvn.
Men det var eitt eller anna i lufta som var på «hans side».
Englar oppfyller dine ønske.
I sin debutroman «Kvalmen» frå 1938 er det nettopp livstrøyttleiken, den smertelege erfaringa at eksistensen går i oppløysing, som blir skildra.
Etter vår meining er det viktig å skapa eit omsorgsomgrep og ein omsorgspraksis som er ukjønna, der kvinner og menn på like vilkår kan delta i omsorga for barna sine.
Vi har vel våre partibøker, mange av oss framleis, – men dei færraste går på politiske møte.
I våre dagar har vi professorar i filosofi, men ingen filosofar.
Det kan då vere på sin plass å forfølgje diskusjonen om grensene for kva eit moderne fleirkulturelt samfunn kan vere – i forlenging av det vi ovanfor nemnde om føringar i moderne samfunn.
Fluga er vi, flaska vår sorg, vårt elende.
Dermed vart deira motstand mot arabisk styre mye meir innbiten, og kampen mye meir brutal enn i andre koloniar.
Det er altså aviser og nyheiter, kjendisar og forbruksvarer som er blitt felles referanseramme i vår tid?
Mellom desse krigsbolkane vart skattetrykket redusert, men aldri ned til sitt tidlegare nivå.
Danskane fekk sine «sterke jydar» og nordmennene sine haugianarar.
Det som er interessant med meg som forfattar, er ikkje mi livshistorie, men min forfattarprofesjonalitet.