Innledning
Bruk av en som ubestemt artikkel også ved hunkjønnsord (en jente – jenta) har vært offisielt akseptert innenfor bokmål i hvert fall siden 1959, i de første årene med unntak for en viss gruppe substantiver, men i hvert fall fra 80-tallet uten slike uttrykte restriksjoner. Dette er også i overensstemmelse med talemålsutviklingen enkelte steder. I oslomål (og ikke bare i ‘Vest’) er en blitt den dominerende artikkelformen også ved substantiver som får -a i bestemt form entall. En lignende utvikling ser vi i Tromsø. Utviklingen innebærer at artikkelformen en i disse varietetene blir umarkert for distinksjonen mellom hankjønn og hunkjønn, og bare markerer ikke-intetkjønn, slik f.eks. demonstrativen den allerede gjør.
I dette innlegget vil jeg se nærmere på hvordan situasjonen for bruk av ubestemt artikkel ved hunkjønnssubstantiver er i skriftlig bokmål, med grunnlag i tekstmaterialet i trebanken NorGramBank. (Valg mellom han- og hunkjønn i bestemt form entall – gata vs. gaten – er diskutert i et annet blogginnlegg.) Vi skal se på den delen av bokmålsmaterialet som omfatter avistekst, sakprosa, barnelitteratur og romaner (originale og oversettelser), ca. 45 millioner ord.
Tall for 200 hunkjønnsord
Vi betrakter først de globale tallene for de 200 mest frekvente hunkjønnsordene, før vi ser på fordelingen mellom forfattere ved ett utvalgt substantiv (jente). En tilbøyelighet til å bruke ubestemt artikkel en ved et substantiv selv om man ellers bruker -a i bestemt form, kan indikeres gjennom det relative antall bestemte -a-former vs. -en-former sammenlignet med det relative antall ei vs. en som ubestemt artikkel. Søket omfattet følgende 200 substantiver:
adresse, analyse, anledning, art, aske, avdeling, avhandling, avis, befolkning, behandling, bestemor, bevissthet, blokk, bluse, bok, bro, brygge, bukse, bygd, bygning, celle, dagbok, dame, datamaskin, datter, dronning, drosje, dukke, dyne, dør, elv, ensomhet, eske, evne, ferd, flaske, forestilling, forklaring, form, forretning, forsamling, forskning, fortelling, fortid, fremtid/framtid, frihet, frue, gate, glede, grav, grense, gruppe, hake, handling, havn, helg, helse, hemmelighet, hensikt, historie, hjelp, hofte, holdning, hud, hue, hule, hylle, hytte, hånd, håndflate, jakke, jakt, jente, jord, jul, kai, kasse, kirke, kiste, kjerne, kjærlighet, klasse, klokke, kone, kraft, kulde, kule, kvinne, kåpe, lampe, leilighet, lengde, leppe, linje, liste, lomme, lommebok, lue, luft, luke, lukt, lykke, lykt, løsning, makt, mark, maskin, melding, melk, menighet, mening, mor, mulighet, munnvik, natt, nese, nyhet, nærhet, næring, olje, oppgave, oppmerksomhet, ordning, overflate, pakke, panne, pike, plante, plate, postkasse, presse, prinsesse, pute, regjering, reise, rekke, retning, rettssak, ro, rolle, rute, råd, sak, samvittighet, sannhet, seng, setning, side, sjel, skjorte, skråning, skulder, skumring, skyld, skål, slekt, slette, sol, sorg, spenning, stemning, stillhet, stilling, stjerne, strand, stue, støtte, søster, tante, taushet, tegning, tekst, tid, trapp, trening, tro, tunge, tåke, uke, ulykke, undervisning, uro, usikkerhet, utdannelse/utdanning, utfordring, utsikt, utvikling, vaksine, vakt, vekt, venninne, veske, virkelighet, virkning, virksomhet, vogn, økning, øy, åpning, årsak
For disse substantivene globalt finner vi følgende tall:
Kategori |
Form |
Frekvens |
Bestemt form |
-en |
296 407 |
-a |
77 641 |
|
Ubestemt artikkel |
en |
63 373 |
ei |
3 393 |
Dette innebærer at bestemt form på -en er 3,8 ganger så vanlig som bestemt form på -a, mens ubestemt artikkel en er hele 18,7 ganger så vanlig som ubestemt artikkel ei. Det tyder på at mange forfattere antagelig har ubestemt artikkel en og bestemt form på -a ved noen av de samme substantivene. Det ser vi nærmere på i neste avsnitt, for et utvalgt substantiv.
Substantivet jente hos forfatterne
jente er blant substantivene med færrest forekomster av -en i bestemt form entall – bare 2,49 % av tilfellene (se tabell fra blogginnlegget ‘‘‘jorda’ eller ‘jorden’?’). Vi finner følgende frekvenstall i korpus, der vi også tar med antallet forfattere eller oversettere bak formene:
Kategori | Form | Frekvens | Antall forfattere |
Bestemt form |
jenten |
102 |
21 |
jenta |
4095 |
378 |
|
Ubestemt artikkel |
en jente |
1610 |
329 |
ei jente |
690 |
190 |
Tendensen i tallforholdene mellom bestemt og ubestemt form fra den globale tabellen er forsterket i tabellen for substantivet jente: Bare et lite mindretall forfattere skriver jenten som alternativ til jenta, mens betydelig flere skriver en jente enn ei jente. (Noen forfattere er med i begge gruppene og skriver både en jente og ei jente; se nedenfor.) Blant de 21 forfatterne som skriver jenten, finner vi blant andre Liv Margareth Alver, Jens Bjørneboe, Tomas Espedal, Stig Holmås, Vibeke Løkkeberg, Torborg Nedreaas, Arthur Omre, Fredrik Skagen og Gunnar Staalesen.
Spørsmålet om utviklingen av den grammatiske status til ubestemt artikkelform en kan belyses ved at vi tar for oss de 378 forfatterne som skriver jenta og undersøker hvor mange av dem som bruker ubestemt artikkel en, og hvor mange som bruker ubestemt artikkel ei:
Kombinasjon hos samme forfatter | Antall forfattere |
1. jenta | 378 |
2. jenta; ubest. art. + jente | 284 |
3. jenta; en jente | 199 |
4. jenta; ei jente | 143 |
5. jenta; en jente; ei jente | 58 |
I tabellen angir rad 1 antallet forfattere som bruker formen jenta. Forfatterne i de neste radene er alle undermengder av disse – de bruker altså alle formen jenta. Rad 2 viser antallet forfattere – 284 – som i tillegg til jenta også bruker ubestemt form av jente med artikkel minst én gang. Radene 3-5 angår undermengder av disse, altså bare forfattere som både skriver jenta og har minst én forekomst av ubestemt artikkel ved dette substantivet. Rad 3 viser da at kombinasjonen jenta og en jente forekommer hos 199 forfattere, og rad 4 at kombinasjonen jenta og ei jente forekommer hos 143 forfattere. Rad 5 viser antallet forfattere som bruker både en jente og ei jente (i tillegg til jenta): disse 58 forfatterne er også med i radene 3 og 4 og utgjør snittmengden av disse to mengdene.
Rad 5 viser at variasjonen mellom en og ei i kombinasjon med -a ikke bare gjelder tekstuniverset som helhet, men i noen tilfeller også den enkelte skribent. Hele 58 forfattere/oversettere bruker begge formene. Her bør riktignok den faktiske bruken vurderes nærmere – f.eks. i hvilken grad siterte replikker, stilistisk variasjon o.l. er involvert .
Blant de 199 forfatterne som bruker en jente i kombinasjon med jenta, finner vi for eksempel Ola Bauer, Ari Behn, Bjørg Bjørsvik, Finn Carling, Sigurd Evensmo, Knut Faldbakken, Jostein Gaarder, Maria Gripe, Vera Henriksen, Vigdis Hjorth, Frid Ingulstad, Erik Kullerud, Unni Lindell, Arthur Omre, Anne B. Ragde, Margit Sandemo, Fredrik Skagen, Wera Sæther og Else Marie Winsnes.
Blant de 143 som bruker ei jente i kombinasjon med jenta, finner vi for eksempel Widar Aspeli, Geir Brandstadmoen, Knut Grønvik, Eli Haugen, Ellen Hofsø, Kåre Holt, Øivind Hånes, Rønnaug Jarlsbo, Arild Kolstad, Gunnar Lunde, Øystein Lønn, Atle Næss, Mari Osmundsen, Vigdis Rabben, Kari Sverdrup og Trond Vidar Vedum.
Blant de 58 som bruker både en jente og ei jente, finner vi for eksempel Selma Lønning Aarø, Ingvar Ambjørnsen, Elin Brodin, Niels Fredrik Dahl, Torolf Elster, Nils-Petter Enstad, Karin Fossum, Jørgen Gunnerud, Klaus Hagerup, Tormod Haugen, Torill Thorstad Hauger, Anne Holt, Roy Jacobsen, Gunvor Kloster, Per Knutsen, Britt Karin Larsen, Sidsel Mørck, Erna Osland, Tande-P., Tor Torkildsen og Hanne Ørstavik.